Det var en nedtur da det kom 30 cm nysnø her om dagen. På samme måte var det en nedtur å se at denne bloggen befant seg helt nede på en 18. plass i dag. Men akkurat som våren er i ferd med å vende tilbake utenfor vinduene har jeg planer om å rase oppover på bloggtopplista igjen. Denne kjerringa gir seg ikke så lett!

Så da starter jeg med litt plantebilder. Eller ett bilde av geraniumene mine. Det er et arkivbilde tatt for noen uker siden. De har blitt større og fyldigere nå. Gidder ikke å ta nytt bilde. Jeg regner med at å følge plantene mine minutt for minutt ikke har den helt store interessen. Jeg lover at jeg heller skal dele bilder når geraniumen får blomster og kommer seg ut på trammen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Langt mer interessant er det å ta for seg relasjoner oss mennesker i mellom. Jeg har havnet så langt ned på blogglista at bloggen min er under bloggen Psykopati.  Hen skriver om pleasere, altså mennesker som er selvutslettende og gjør alt for å behage mennesker rundt seg. Som alt annet denne bloggeren skriver om er det psykopater som gjør andre til pleasere. Enten det er foreldre, partnere eller andre.

Jeg kan ikke så mye om temaet. Jeg skal og innrømme at jeg er negativ innstilt til det som skrives på denne bloggen.  Jeg synes det er merkelig at en og samme person støter på psykopater og narsissister uansett hvor hen ferdes. Foreldre, partnere, ledere, kollegaer. Alle er i følge denne personen  psykopater eller narsissister.
Jeg tror rett og slett ikke at alvorlige personlighetsforstyrrelser er så utbredt som det denne skribenten mener.

Men tilbake til pleaserne. Å være en pleaser handler om å være så opptatt av å imøtekomme andres ønsker og behov at du ender med å neglisjere dine egne.
Det er selvsagt ikke sunt å være en pleaser. Det er ikke sunt å neglisjere sine egne ønsker og behov for å imøtekomme andre. Ikke når det er en gjennomgående handling, eller et personlighetstrekk.  Men det å noen ganger la egne behov komme i andre rekke er ikke å please.

Noen av eksemplene i innlegget kan ikke jeg se at er manipulerende på en psykopatisk måte.
Hvis en forelder, partner eller leder sier “Ok, du kan dra på det kurset, men da får du betale alt selv”.  Er ikke det mer å fortelle vedkommende at man selv må stå økonomisk ansvarlig for sine egne ønsker? Hvis noen kommer med et slikt ultimatum formidles vel det til noen med økonomi til selv å kunne prioritere om dette kurset er så viktig for vedkommende at vedkommende ønsker å betale den prisen kurset har.
Det har opp gjennom livet vært mye jeg kunne hatt lyst til å tatt av kurs. Kurs som jeg overhode ikke kunne forvente at arbeidsgiver eller andre skulle betale. Det kan ha vært kurs i alt fra skinnfelltrykk til taleteknikk.  Som regel har jeg ikke dratt på disse kursene. Jeg har ikke følt det riktig i forhold til økonomien å prioritere disse kursene frem for å ta med familien på ferie eller få malt huset utvendig.
Jeg kunne aldri gått til foreldrene mine og forventet at de skulle betale kurset for meg.
Om jeg var ungdom og fremdeles bodde hjemme ville ikke ha så mye å si i denne sammenheng. Som foreldre og voksne må de få lov til å velge om de vil dekke et kurs for avkommet. Det er jo de som sitter med hele det økonomiske bildet i familien.

“Hvis ikke du gjør som jeg sier, så kan du gå på rommet ditt og sitte der til du kommer på bedre tanker”. 
Rekk opp hånda den som som forelder ikke har kommet med denne eller lignende setning.  Jeg ser absolutt ikke på meg selv som psykopat fordi om jeg noen ganger har kommet med den oppfordringen til ungene.
Som regel handler det om å bryte opp en fastlåst situasjon. Når en trassig unge nekter å rydde opp legoklossene som fyller hele stuegulvet, ta ut av oppvaskmaskinen når jeg spør om det eller noe så enkelt som å stikke ut med søpla.
Så er det hva som skjer etter at både barn/ungdom og voksen har fått roet seg og tenkt litt som er viktig.
Noen ganger listet ungdommen seg ut på kjøkkenet etter en halvtimes tid og tok ut av den oppvaskmaskinen.
Andre ganger ryddet jeg legoklosser og ropte barnet ned til kakao og nystekte vafler etter den samme halvtimen.

Å fremstille seg selv som en pleaser er også en hersketeknikk. Jeg gjør alt for deg, og dette er liksom takken. Er ikke det en setning sagt for å manipulere? For å trumfe gjennom sin egen vilje ved å gi den andre dårlig samvittighet?
Jeg valgte å bryte opp fra mitt gamle liv og flytte to tusen kilometer for å være sammen med ham. Men å bli bedratt etter et slik forsakelse… skriver bloggeren.
Jeg vil anta at å bli bedratt enten man har forflyttet seg 1 eller 2.000 kilometer. Og det å snakke om at man har ofret noe, gjort en forsakelse og derfor fortjener å bli elsket… Kjærligheten er ikke så enkel. Kjærlighet er følelser. Følelser kan ta slutt. Hvis man blir bedratt kan det være mange grunner til det. Noen av de ligger kanskje hos en selv.

Ut av teksten i blogginnlegget synes jeg skribenten virker veldig kynisk. Kynisk og egoistisk.
Ikke sats alle dine kort på en enkelt relasjon. Og da mener jeg ingen relasjon. Heller ikke den du tror er ditt livs utvalgte. Skriver skribenten.
Jeg mener at skal en få kjærligheten til å vare må en tørre å satse. Hvis en alltid har i mente at alt er midlertidig blir det ikke da for lett å bryte opp ved den minste utfordring?
Nå mener jeg ikke at en skal si opp jobben og selge hus og hjem på mandag for å flytte til et annen kant av landet etter å ha møtt den store kjærligheten på byen i helga. Det er lov å la et forhold få lov til å utvikle seg før man brenner alle broer.
Men skal man få et forhold til å fungere over tid, ja da bør man ha som innstilling at dette skal vare.
Gamle Gubben Grå og jeg hadde ikke vært sammen i over 30 år hvis vi ikke begge hadde som mål å bli gamle sammen.

“Lev for noe, ikke for noen“ er et godt råd. Man skal ikke leve for å please noen. Men samtidig skal man ikke være redd for å være der for andre mennesker – uten hele tiden å tenke hva man selv får ut av forholdet.
Vennskap, kjærlighet, alle relasjoner handler om å gi og få.
Det er viktig å ta vare på seg selv, noen ganger må man sette seg selv i sentrum. Man må bare ikke gå i den fellen at en tror at en selv er sentrum i universet. Noen ganger må man sette egne behov til side.

Jeg avslutter med å si at hvis du går inn her så kan du få kjøpt drømmekjolen. Jeg har ennå ikke funnet den jeg har snakket om i flere innlegg. Tror ikke jeg finner den der heller, men det gjør kanskje du.
Det kommer flere betraktninger om resten av innleggene til toppbloggerne ut over dagen. Så følg med!