Jeg var så heldig å få siste boka til Nina Lykke i julegave av Gamle Gubben Grå. Jeg leste Full spredning for noen år siden og storkoste meg, så denne boka sto høyt opp på ønskelista.

Jeg har brukt en måneds tid på å komme gjennom den. Ikke så overraskende når det gjelder meg og bøker for tiden, men en av grunnene var at den liksom ikke fenget helt til å begynne med. Tok litt tid før jeg ble “glad” i hovedpersonen. At jeg ikke bare fant han som en stakkar eller en gammel gris eller muligens en stakkarslig gris litt for opptatt av seg selv.

Men de siste par, tre dagene ble det mer fart i lesingen. Historien engasjerte meg litt mer og hovedpersonen fikk litt flere sympatiske trekk. Selv om han fremdeles fremsto som en stakkar hadde han noen gode betraktninger og jeg fikk litt mer medlidenhet med han.

I går leste jeg ferdig boka. De siste kapitlene var en page-turner. Jeg måtte bare lese vise. Avslutningen var så fin at jeg ble sittende med tårer i øyekroken, og måtte lese deler høyt for Gamle Gubben Grå.

Boka kan anbefales, men gi den tid.  Gi deg tid til å gli inn i historien. Det er mange kloke refleksjoner fremstilt så de får deg til å tenke.