På Hønefoss har vi et hus som kalles “Villaen”. Som navnet tilsier var det en gang en villa, men det er ikke noe flott og prangende igjen med bygget. Mangel på vedlikehold har gjort at husrt som nok en gang var både fin og staselig har forfalt.

Skøyenvillaen, son jeg har hørt den er kalt ligger svært sentralt i byen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Dette er en jugendbygning med svært høy arkitektonisk kvalitet.»

Vel, snart er denne bygningen som det neste av jugendbyen Hønefoss historie. Trist, men sant.

I dag er det ikke selve bygningen men innholdet jeg vil dvele ved.  I dag huser Villaen et lavterskeltilbud for kommunens rusmisbrukere. Her kan de få en matbit, de kan få noen å snakke med. De kan få hjelp til søknader og til å ta telefoner og de kan få vasket klær hvis behovet skulle bære akutt.  Vi I Hovedutvalget for helse  omsorg og velferd har vært der på omvisning og fått informasjon flere ganger. Jeg vet at det er et sted som fungerer godt, og med dedikerte ansatte.  Jeg har ikke hørt noen som hevder noe annet.

Men langvarig forsømmelse av vedlikeholdet av den kommunalt eide Villaen har satt sine spor. Det er på tide å finne et nytt sted hvor man kan ha dette tilbudet.

Og når kommuneadministrasjonen først begynner å tenke i de baner er ikke veien lang til å tenke konkurranseutsetting.  Og nettopp konkurranseutsetting av tilbudet i Villaen er den politiske saken som starter sin vandring i Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd til tirsdagen. Det betyr at jeg har fem og en halv dag på å bygge opp argumentrekka for hvorfor jeg mener at dette tilbudet ikke bør konkurranseutsettes.

Husker dere da man drev og konkurranseutseutsatte eldreomsorgen og man foraktelig snakket om å “sette bestemor ut på anbud”?  Er det noe bedre å sette denne gruppen ut på anbud?  Jeg mener helt klart nei.

Rusmisbrukere av den typen som er på Villaen er de mest slitne av rusmisbrukerne.  De har ofte ikke familie og nettverk som kan tale deres sak slik bestemor og brukere av tilbud innen eldreomsorgen ofte har. Skal vi virkelig gi ansvaret for tilbudet til denne gruppa til den aktøren som vinner konkurransen om å levere dette tilbudet til lavest mulig pris?  For meg er en slik tankegang hårreisende.