Kanskje var det enklere før. Den gang da rosabloggerne var de som hadde påvirkningsmakten her på blogg. De som promotere siste skrik fra Nelly, brunkrem og plastikkirurgi. Reklamen var nok ikke alltid merket etter alle kunstens regler, men den var relativt lett å oppdage hvis man så etter den.
Rosabloggerne ble avløst av kokken, Reklamen var stort sett for han og hans bedrift, og ham var så dyktig at han klarte å bygge opp sitt eget merkevare i løpet av et par års tid. Kokebøker, nettbutikk og gadgets. Man kan si mye rart om kokken, men det han klarte å skape gjennom bloggen sin er virkelig noe det står respekt av.
Nå er det roligere på blogg, men det er ikke slutt på påvirkningskraften vi bloggere har på leserne våre. Jeg hadde aldri drukket musserende te, spist terteskjell i Halden, eller lett etter Norges beste wienerbrød hvis det ikke hadde vært for Solliv. Jeg hadde ikke tatt turen til Bøkeskogen I Larvik hvis det ikke var for Margrethe, perlet ugler hvis det ikke var for Vibbedille, kjøpt sitronsåpe og sukkerfri sjokolade, prøvd ut matretter eller strikket temperatur-teppet hvis jeg ikke hadde blitt påvirket av andre bloggere. Jeg kunne ha fortsatt denne lista en stund til. Vi lar oss påvirke. For meg har den påvirkningen ført til gode opplevelser – ja bortsett fra den sitronsåpa. Den holdt ikke helt det bloggeren lovte.
Jeg har hørt at jeg og har inspirert lesere. For eksempel til å stemme Rødt ved forrige stortingsvalg. Påvirkningsmakten kan brukes til så mangt.
Det var mange debatter om rosabloggerne og deres påvirkningsmakt på tenåringer. På kroppsfiksering og unødig kjøpepress.
Den kritikken har stilnet nå. At kvinner på 50+ blir “lurt” til å reise land og strand rundt for å spise terteskjell og wienerbrød eller vandre i bøkeskoger ses ikke på som et samfunnsproblem.
Men hva når man bruker påvirkningsmakten til å få folk til å stemme på et bestemt parti, eller på annen måte forsøker å påvirke lesernes meninger eller holdninger? Innlegg som bevisst eller ubevisst er skrevet med det for øye er ikke merket med reklame eller noe annet varseltegn som gjør leseren oppmerksom på at dette er skrevet for å påvirke.
Blogg har den egenskapen at vi blir kjent med bloggerne vi følger, vi blir nesten som en vennegjeng eller en stor familie. Vi har masse omsorg for hverandre. Alt dette er bra og positivt.
Men det at vi blir venner gjør jo at vi bygger tillitt. Det må være gode wienerbrød, fint I Bøkeskogen, gøy og perle, Rødt er ikke et så farlig parti, kanskje har han rett i det han skriver om islam…..
Det er ytringsfrihet i Norge, heldigvis. En hver har lov til å mene å ytre det hun eller han vil.
Enhver har og lov til å ta til motmæle. Si hør nå her, jeg er ikke enig!
Det du sier er feil. Det er verken slemt eller ondsinnet å ta til motmæle eller forsøke å nyansere bildet.
En gang på en annen plattform var det en blogger som het Fjordmann Han var ikke begeistret for islam eller innvandring. Han skrev om å fjerne de fra landet.
Det var han selvsagt i sin fulle rett til.
Ord er som sagt bare ord.
Ytringsfrihet.
Noen lot seg påvirke, influere, inspirere av disse ordene og skrev sitt manifest før han gikk ut og gjorde ord til handling.
Historien kjenner vi alle.
Noen mener jeg er slem, at jeg fører en giftig tone når jeg tar til motmæle mot utsagn jeg er uenig i.
Kanskje er jeg det.
Det er ikke direkte pent å bidra til at påvirkningskraften til en medblogger blir redusert.
Samtidig er det en del utsagn jeg ikke klarer å la stå uimotsagt.
Ikke fordi jeg ønsker å være slem, ikke fordi jeg ikke liker bloggeren. Men fordi jeg mener det er viktig å ta til motmæle mot utsagn jeg er uenig i.
Si fra når jeg mener noe er riv ruskende feil, at å stå opp mot urett.
Jeg kunne ta debatten i kommentarfeltet, men når jeg er engasjert pleier det fort å bli noen ord. Ganske mange ord for å være ærlig. Langt flere ord enn det antakeligvis er plass til i et kommentarfelt.
Og hvem gidder å lese en kilometer lang kommentar?
Jeg tror og at jeg når langt flere i et blogginnlegg en jeg gjør med en milelange kommentar i et bortgjemt kommentarfelt.
Egentlig burde man ta det som et kompliment hvis man har skrevet et blogginnlegg som skaper så mye engasjement og refleksjon at det inspirerer til et innlegg. Det er en god del innlegg som ikke klarer det.
Vi har alle våre tanker og meninger og deler villig vekk det vi føler for – hver og en av oss på hver vår måte 🙂
Lenge leve ytringsfriheten!
Lag deg en fin fin onsdag 🙂
Ja, ytringsfriheten må vi verne om. Den innehold og retten til å ta til motmæle mot ytringer man ikke er enig i.
Pr i dag er det egentlig kun en, eller få bloggere på lista som irriterer meg og det er bla Ida Wulf….Hvorfor? Jo, fordi hun “jukser” i Reklamemerkinga og DET er det faktisk regler for som går ut over alle om de ikkje følges. Hun merker innleggene sine (stort sett),men hun skriver “reklamen/annonse” inn selv, dvs hun bruker ikkje “skjemaet” som skal brukes. Ergo er det ingen som kan se at det er reklame før man allerede er inne i innlegget.
Har ved flere anledninger lagt igjen en kommentar m at hun bør endre dette, om hun leser hva eg skriver vites ikkje for kommentarene blir ikkje godkjent. Eg skjønner ikkje problemet? Det er bare å huke av en “boks” og skrive inn hvem annonsøren er og vips så blir innlegget merket slik at det er synlig for alle. Det er ikkje et MINUS at det står Reklame på et innlegget, de som vil velger jo om de vil lese, men det er MANGE som blir irritert om de kommer inn i et innlegg og så finner ut at det er reklame. Ikkje alle er like glad i det.
Ellers? Tja, de fleste får skrive hva de vil, når det kommer til religion og politikk føler eg meg ikkje trygg nok til å gå inn i en diskusjon. Når det skrives om islam kan eg egentlig bare si meg enig i en del da mye av det er selvopplevd. Har både venner og stooor familie hvor mange tenker og praktiserer forskjellig. Har vært i flere muslimske land og som norsk blir man ofte sett på som en gullgruve og Norge er ofte et mål om å komme til. Har f.eks opplevd at personer som aldri før har vært i Norge vet mer om trygdesystemet enn meg, det sier jo også litt.
Sånn ellers syns eg me er er fin gjeng her inne,men me må husket at hver og en av oss er litt ansvarlig til å dra folk utenefra og inn på blogg og ikkje bare mellom hverandre, kun på den måten kan me gjør lista litt WOW igjen 🙂
Vibbedille 🙂
Jeg kan forstå at vi har et trygdesystem som kan virke forlokkende.
Det betyr ikke det samme som at enhver med arabisk utseende du ser i landet ønsker sharia-lover.
Alle må få skrive hva de vil, ytringsfrihet er bra. Jeg liker innlegg md meninger.
Men man må ha lov til å stå opp for det man mener e urettferdighet, og ta til motmæle mot de ytringene man er uenig i uten at man nødvendigvis er en mobber.. Ytringsfrihet gjelder og retten til å ytre i mot.
Wulff lærer ikke fordi hun ikke vil lære.
Det å lokke flere folk til blogg utenfra, det har du helt rett i. Det hjelper i grunn lite om vi sitter her inne i bobla vår og mener at blogg er bra. Der ga du meg noe å tenke på.
Jeg trives her på blogg.no, føler jeg kan være den jeg er og bidra med mitt. Men synes det er trist at “det går nedover med gamle guder”, at blogg ikke tiltrekker seg like mange lesere som før.
Det må vi prøve å gjøre noe med
Jeg også trives kjempegodt på blogg.no. Tror nok at blogg som fenomen er på vei bort. Ser ikke bort fra at om noen år så finnes ikke blogg lengre.
Jeg holder meg unna diskusjoner som jeg ikke har nok kunnskap om, men engasjerer meg i samfunnsproblematikktemaer som er viktige for meg.
Ønsker deg en kjempefin onsdag ❤😊
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Jeg tror blogg har sin fremtid, men da som noe annet enn det det var
Mye forskjellig her inne på blogg, liker at det er mangfold.
Og er enig med Vibbedille, vi må jobbe mer med å dra inn folk her inne og ikke bare mellom de andre bloggerne.
De er utenfra vi finner lesere!
Ja Vibbedille har rett, vi må få lesere utenfra.