I dag fyller jeg 55 år. Det er en fin augustdag, og da jeg logget meg på blogg.no fikk jeg den beste fødselsdagsgaven jeg kunne tenke meg.  Kokkejævel er vippa ned fra trona!!! 

Joa, jeg er bare på en 14. plass i dag og. Men jeg har 311 flere sidevisninger enn dagen før så jeg depper ikke over plasseringen.  Jeg holder meg stabilt på 14. plass for tredje dag på rad.
Joa, den før nevnte kokken har  fremdeles 19.007 flere sidevisninger enn meg og er fremdeles i en helt annen divisjon enn det bloggen min er. Men likevel…

En blogg har passert seg på sin vei nedover lista.  Det er Lavkarbo med Hanne. Hun har ikke blogget siden i mars, så jeg synes det i grunn er på sin plass at hun faller litt nedover på lista.  Det er så mange gode bloggere som blogger hver dag med gode innlegg uten å få det publikumet de fortjener. Gi ikke opp!! En dag er det du som skriver noe som fenger en eller annen, du får litt omtale og vips så raser du oppover på lista – og da kan veien mot toppen gå raskt.

Se bare på Anna Rasmussen.  Hun som nå troner helt der oppe på toppen av bloggtopplista.  Hun hadde ikke levert et blogginnlegg på snart ett år, siste nytt fra den kanten kom i september i fjor.  Så setter hun seg ned i går og skriver to raske innlegg med en times mellomrom, og vips så er hun på toppen av lista.

Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at Anna fikk lyst til å vise seg på blogg igjen akkurat nå i innspurten på Vixen nominasjonsperioden. Kanskje har hun ikke den samme populariteten som influenser lenger selv om hun, som hun selv skriver , holder Instagram- og Snapchatkontoene aktive.

Jeg tror heller ikke det er tilfeldig at det første innlegget hun poster etter altså å ha legt ned bloggen for ett år siden er krydret av bilder av nettopp fødselsdagen til datteren for en drøy måned siden. Anna Rasmussen er og blir Mammaen til Michelle.  At hun har fått tre barn til endrer ikke på den saken.

Hvorfor åpner hun bloggen igjen når hun skriver at

Å legge ned bloggen i fjor var det beste valget jeg har tatt. Jeg visste ikke det gikk an å ha det så bra med seg selv, som jeg har hatt det siste året.

Hvorfor gjøre om et valg som fremstår som det beste valget hun har tatt? Hvorfor endre noe som gjør at hun har det bra med seg selv?

Hun skriver at hun er ferdig med å lage overskrifter. Hun, en hjemmeværende husmor uten så vidt jeg kan forstå andre inntekter enn det hun kan få som inluenser blogger ikke lenger for å tjene penger. Og hun blåser i om hun får 1.000 eller 50.000 klikk. Hun blogger bare fordi det er gøy å dele kakebord, festpyntet hus og interiør med oss.

Noe må hun ha gjort for å reklamere for disse to innleggene hun la ut i går.  Jeg tror ikke at hun får over 23.000 sidevisninger uten å ha markedsført blogginnlegget på sine andre kanaler.

Jeg skroller oppover og nedover på dette innlegget og lurer på hvordan jeg skal fortsette dette innlegget. Skal jeg nå starte øverst og ta for meg Kokkejævel som er på plass nummer to, eller skal jeg begynne med å finne ut hvem av bloggene over meg på lista som ikke har fornyet seg?
Da slår det meg.  Jeg må bli flinkere til å velge riktige bilder. Pen natur og vakre bilder er ikke nok!
Den tanken  slo meg fordi bildet av Kokkejævel på en sandstrand kun iført kokkehatt, leopardbikini og solbriller har festet seg så til de grader på netthinna at det er umulig å få vekk.
Det er flere enn Anna Rasmussen som gjør mye for å få klikk.

Hva slags urealistiske fantasier er det denne kjerringa har? Vixen?  Når jeg klikker meg gjennom de 13 over meg lista er det noen få som utpeker seg med hensyn til bildevalg. Det er de  to jeg har nevnt til nå. Ja bildene i det første innlegget Anna Rasmussen la ut i går, de av sofaen og interiøret i stua er ikke så eksepsjonelle. Og så er det Ida Wulff.  Hennes bilde av hun og samboeren på tomta de har kjøpt. er nydelig,
Ellers folkens, mange bra bilder – men de fleste av oss har mye å lære. (Og da mener jeg ikke nødvendigvis at vi bør finne frem verken leopardbikinien eller kokkehatten.)

Mette Ask, Spis og Spar, Mat fra bunnen og Ida Wulff  har ikke kommet med noe nytt.
Da er det 7 stykker til å kommentere og kanskje få noen tips fra. Og i dag begynner jeg øverst, eller på plass nummer tre da. Anna Rasmussen og Kokkejævel har jeg vel kommentert nok.

Bildebruken til Mamma på hjul på tredje plass er grei, men ikke sånn at bildene fester seg på netthinna. Hos Mamma på hjul er det teksten som er det viktigste.  Og på tekst er det få som slår den dama. Hennes skildring av hvordan kroppen hennes sakte men sikkert brytes ned er hjerterå. For innerst inne vet vi alle at det bare er tilfeldig at det er Vivian og ikke deg eller meg som sitter der i rullestolen og sakte visner hen
Likevel klager ikke Vivian.  Hun bare forteller oss hvordan livet er, hjerterått og brutalt – men likevel med den lune humoren innimellom.

Martine Halvs bilder fra hjemmet til en prostituert er helt greie. Det er bare en illustrasjon. Heller ikke her er det bildet som er tenkt å vekke oppmerksomheten. Det er ordene – eller egentlig vil hun vekke nysgjerrigheten vår slik at vi lytter til podcasten hennes.

Monika Vederhus skriver om sine tanker rundt redselen for å dø. Et dypt innlegg. Som så ofte med Monikas innlegg får det meg til å tenke.  Er jeg redd for å dø?  Jeg tror svaret på det spørsmålet er at jeg er vel mer redd for ikke å være til, ikke å leve. Altså at jeg skal bli borte fra alt og alle jeg elsker.  Jeg har så mye ugjort, så mange opplevelser jeg ønsker å få. Kort sagt, jeg ønsker å være her utrolig mye lenger. Så det er ikke selve døden jeg frykter, men mer det å ikke være. (Hvis det ga noen mening.)

Stine Skoli har og flotte bilder. Fine bilder til sitt bruk. Reklame for klær fra ellos.

Doc og Dask reklamerer ikke. Alle buksene hun prøvde på Cubus ble for korte og  parfymen hun kjøpte på Normal luktet ikke som prøveflaska.

Eneste vellykka vare eg fikk med hjem var hygieneprodukter og sjampinjong!

Konkluderer Dask, og fikk i det minste meg til å trekke på smilebåndet.

Er  leopardmønster inn i høst? Jeg ser Annais viser frem sin nye tatovering i en leopardmønstret sko med stiletthæl. Jeg tror ikke jeg skal ta tatovering. Men av og til leker jeg med tanken.
Annais vil ha sine tatoveringer et sted hun ikke ser dem selv. Det skjønner jeg ikke helt. Er ikke litt av vitsen å nyte det selv?

Da er det bare Vibbedille igjen. Eller det er ikke bare. Vibbedille er en av de bloggene jeg koser meg mest med.  I dette innlegget reklamerer hun for frisør og hårprodukter, og det gjør hun på en så fin måte at selv et reklameinnlegg blir underholdende.  Og ja, Vibbedille jobber helt klart mer med bildene enn mange andre, eller jobber for å få de bra var det jeg mente,

Nei nå må jeg straks hoppe i dusjen. Og kanskje forsøke å få litt kontroll på nervene.  Om noen timer skal denne kjerringa stå på ei scene på Kino 1 i Drammen og  være med på en politisk debatt sammen med andre listetopper ved årets Stortingsvalg. Arrangør er pensjonistforbundet i Buskerud og jeg må egne med å debattere med erfarne stortingspolitikere.  Ønsk meg lykke til!