Tett i toppen og varm i kroppen har store deler av dagen blitt tilbragt under et par pledd på sofaen i stua. Kroppen verker og jeg føler meg bare sliiiiten.” Duracellkanin med flatt batteri ?” spør Gamle Gubben Grå og serverer varm te før han brer enda et pledd over meg. Til hans store overraskelse svarer jeg knapt. Jeg har det i grunn godt under pleddet, men jeg burde vært på jobb, burde støvsuget, burde lest sakspapirer burde… så blir øynene tunge og jeg føler at jeg burde sove….
En dag uten at jeg har mått gjøre noe, ikke et klokkeslett jeg har mått forholde meg til, bare sløve gjennom en hel dag under et pledd på en sofa. Deilig. Når hadde jeg sist en slik dag? Husker ikke. IHunden kommer inn våt i pelsen og snø på snuten. Noen må ha luftet den uten at jeg har sagt det. I det fjerne hører jeg lyden av både vaskemaskin og oppvaskmaskin. Tekoppen blir fyllt opp på ny og plassert på bordet ved siden av meg. Jeg sover litt til. Datteren ringer. Ikke for å kjøres, hentes, bringes men fordi hun har hørt at jeg er syk – redd for at det var ryggen – og full av omsorg. Sønnen ringer. Rakk ikke bussen. Gamle Gubben Grå spretter opp og henter sønn, helt av seg selv. Når alle er ihus og hunden på ny kommer stikkende med en iskald snute under pleddet – tur igjenn, din heldiggris? kjenner lukten av deilig mat. Gamle Gubben Grå varter opp med thaimiddag, deilig. Orker et par timer med strikketøyet i armkroken til Gubben forran TVn. Men så frister sofaen og pleddet igjenn.
