Er langt borte i drømmeland da klokka ringer. Kikker håpefullt bort på Gamle Gubben Grå. Kanskje han står opp og får ungene på skolen i dag?  Å nei, ingen tegn til liv der i gården…eller jo liv er det jo. Langtrukne snorelyder fyller rommet. Jeg er syk og tett i hodet og feber,orker ikke bruke krefter på å vekke han – og jeg må jo alikevell opp å ringe jobben og si at jeg er syk i dag og.  Tung sombly kommer jeg meg opp og får ringt jobben.

Så er det å få opp to stykker tennåringsgutter. Banker på døra til eldstemann. Han spretter opp og er raskt i klærne. Roper opp loftstrappa til yngstemann. Får et trøtt Mmmm? til svar.Men snart har også han svart at han er våken. (Tror det ikke før jeg får se det…) Men undrenes tid er ikke forbi. Yngste sønn kommer ned og går på badet før eldste mann har gått på bussen. Eldste mann løper avgårde til bussen, så blir det stille igjenn. Klokka tikker. Nå går bussen til yngste mann, men jeg har ennå ikke hørt at han er klar. “Hva driver du med?” roper jeg. Bussen går nå? “Herregud, har jeg ikke lov å pakke sekken heller?” hormonsint og trøtt tennåring høres oppgitt ut. Så må vi kjøre i dag og….

Snart sitter vi i bilen.  “Du husker at du skal til presten i dag?” Konfirmasjonsundervisningen  må minnes på. Presten ringte i går og sa at han ikke hadde vært der siden før jul.  Oppgitt og sur tennåring ser på meg. “Kunne du ikke sagt det før? Jeg har ikke med den mappa?” U-sving og så er vi på vei hjemover. “Vi sa det i går. Presten ringte Pappa da han hentet deg da du ikke rakk bussen…” prøver jeg… 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Endelig er gutt levert på skolen, og heldigvis før skolen ringer inn. Kjenner hodet dunker og kaldsvetter i feberen, men tar en kjapp tur innom Kivi og kjøper ostebriks, mer te og litt godt pålegg + alt det andre som sto på handlelista. Så hjem igjenn.

Gamle Gubben Grå sover fremdeles. Det er Valentinsdag, så jeg serverer han kaffe på sengen, ostebriks og et skolebrød. Så frokost og avis på meg før jeg lander på sofaen under pleddet. Deilig. Sovner igjenn.

4 timer senere våkner jeg ør i hodet. Huset er tomt. Gamle Gubben Grå er nok ute med hunden. Jeg koker meg en kopp te og krabber tilbake under pleddet. Slumrer litt. Ser på hybelkaninene som danser over gulvet.  Fryser. Peisen har slukket. Jeg tenner opp i peisen, og kryper på ny under pleddet. Sovner igjenn, er så sliten, trøtt, varm og tett i hodet…..

I det fjerne hører jeg yngste sønn komme hjem fra skolen. Hjem fra kolen? Han skulle jo til presten?!?!!!!! Nei han hadde ikke glemt det, men han hadde valgt å ikke gå dit fordi mobilen hans var uten strøm og da kunne han ikke ringe oss for å bli henta hvis vi skulle ha glemt det.  Mor kryper frem fra pleddet, kler på seg kjører gutt tilbake til kirken. Han sutrer for han får jo ikke ringt oss hvis vi skulle glemme og hente han. Vel gutten min, her har du min telefon, med strøm, men ring faren din når du skal hentes!!!! Jeg er syk,. Da han motvillig går ut av bilen mumler han noe om hvor teit det er å komme for sent…

Hjemme igjenn. Datteren ringer – på hustelefon. “Hvorfor har lillebror telefonen din?” Legger meg på sofaen og prater med datteren. I dag ei fornøyd jente. Bra.  . Gamle Gubben Grå kommer. “Har yngstemann ringt deg?” “Ja. Hvorfor har han telefonen din?” Jeg svarer ikke. Ser på klokken. “Har du hentet han?”  “Nei han ringte nå da jeg parkerte. Skal gjøre det nå”  Synker sammen på sofaen under pleddet, Størte gutt kommer hjem.  Like etterpå er Gamle Gubben Grå, yngste sønn og hund med iskald snute der og. 

 Får tilbake telefon min, og straks starter den å ringe. Tvn bråker, radioen står på, hunden bjeffer og to tennåringer og far diskuterer. Fremmment nummer, sikkert en telefonselger. Svare med en stemme hugget i is. Hater telefonselgere, meningsmålinger og alt annet søppel. Fremmen stemme, nordnorsk dialekt, hører ikke helt hva stemmen sierSkal til å avslutte med en iskald “Ikke-interesert” da jeg plutselig forstår hvem jeg snakker med. Forbundslederen i den arbeidstakerorganisasjonen hvor jeg er tillitsvalgt. Rømmer til en mer rolig plass i huset.

Guttene sitter skjult bak hver sin PC i loftstua. Gamle Gubben Grå har sovnet under pleddet på sofaen. Jeg trekker meg tilbake til TV-stua i kjelleren. Tuller meg inn i et pledd, skrur på TVn og finner frem strikketøyet. Ingen Valentinsgave fra min kjære, montro om han vil lage middag uoppfordret? Hustelefonen ringer igjenn. Lenge. Ingen tar den. Jeg tuller meg ut av pleddet. Tar telefonen. Det er datteren, igjenn. Hun har fått ny jobb. Flinke jenta mi. “Kommer hjemom dere i morgen etter skolen, men kan du kjøre meg på jobb da? “

Nå tar jeg febernedsettende og kryper snart til køys. Det er slitsomt å ligge på sofaen og bare pleie seg selv som venner og kolegaer oppfordrer til på Facebook…