En søndag etter to nattevakter og før den tredje nattevakta er dømt til å bli en sløvedag.
Var irritabel og trøtt i går. Det gikk ut over Gamle Gubben Grå, to tennåringsgutter Gneldrebikkja.og den kollegaen som hadde kveldsvakt og var så uheldig å måtte ha vaktskifte med meg en halv times tid før hun kunne gå hjem. (Ikke snakk om å la noen gå før arbeidsdagen er over i kveld, nei!) UNNSKYLD til dere alle!!
Jeg har arbeidet nattevakter i snart 23 år. De første 27 åra gikk det greit. Jeg likte faktisk nattevakter og hadde langt flere nattevakter i turnus enn de andre kollegaene mine. Men etter at jeg for noen år siden var sykmeldt et halvt års tid på grunn av prolaps har jeg slitt med nattevaktene. Jeg har fått redusert antallet betraktelig. Men sliter fortsatt. Det er ikke jobben jeg sliter med. Er ikke redd for å være alene,, ikke redd for ansvaret eller at arbeidsmengden skal bli for stor. den delen fikser jeg jelt greit.
Men jeg sliter med å snu døgnet. Før kunne jeg sove nærmest i koma i noen timer og så være helt ok. Fikk mye ut av dagene og syns det å være husmor om dagen og radiograf om natta passet meg som hånd i hanske. Men ikke nå lenger. Jeg får ikke sove på dagen. Ligger are og slumrer. Går som i dvale. Fryser og føler meg småsyk – og altså irritabel.
Men i dag har jeg fått sovet. Flere timer under dyna på sofaen i stua. Eldste tenåringssønn var ute med Gneldrebikkja allerede før jeg kom hjem. Gamle Gubben Grå tok med hunden i parken på Hundehjørnet. En sosial møteplass hvor hunder og eiere møtes på søndager og storkoser seg og løper rundt uten bånd. (Hundene altså Eierne er mer rolig gående mens hundepraten går.)
På ettermiddagen tok jammen Eldste tenåringssønn en ny løpetur med kjøteren, så nå ligger Gneldrebikkja fornøyd i kroken bak døra og snorker. Hvis Gamle Gubben Grå snart lager middag nå så tror jeg eksplosjonsfaren i dag er ganske så liten…
