Se på jenta i midteste rekke og med turkis genser. Det var meg ipå gymnaset engang i forrige århundre. Den turkise genseren er valgt helt bevisst. Den er litt stor så man ikke ser så godt hvor tynn jeg er. På den tiden var jeg 175 cm høy og veide 54 kg. Rene modellkroppen. Men siden jeg ikke var en av de jentene som var så veldig poppulær, heller ganske mye uttafor for å være ærlig, og i tillegg var en av de skarpeste sånn skolemessig, ble jeg stadig mobbet for å være for tynn.

Vel. Det er lenge siden bildet ble tatt. Jeg har levd et gøad studentliv med mye junk-food  og noen halvlitere. Jeg har giftet meg med en kokk. Og jeg har gjennomført fem svangerskap. Ingen jager meg lengre ut på skiturer slik Mamma og Pappa gjorde, og jeg er helt avhengig av Coca Cola.  Imagen min er å være anti-trening og Cola avhengig.

Ressultatet har ikke latt vente på seg. De 54 kiloene har fordoblet seg, og vel så det. Desverre er jeg ikke blitt tre og en halv meter høy…. Slanking har aldri vært noe for meg, men nå har jeg bestemt meg for å gå ned. Jeg har tatt grep, funnet en metode jeg har prøvd ut en stund og som jeg tror på og syns er morsom. Nå begynner jeg å se små ressultater. Jeg skal bruke pågangsmotet mitt og stålviljen min til å få det til.

Målet mitt er å få bedre helse. (Holde gonartrsen i sjakk) slik at jeg kan gå mer og lengre turer med hunden også i oppoverbakker uten åbli så andpusten. Det er heller ikke å stikke under en stol at jeg trenger helsen min hvis jeg skal klare det hektiske livet mitt.  Jeg har ingen drøm om  å få tilbake modelkroppen min, men litt slankere vil gjøre det lettere å finne de rette klærne til store begivenheter. Jeg elsker tnken på å være nattens dronning, nå som jeg endelig har selvtillitten jeg manglet som ung.

Målet er satt. Måten å komme dit på er beinhard jobbing og en beslutning om å klare det. Jeg vil klare det. Jeg skal klare det. Det kommer bare ann på meg hvorvidt jeg lykkes eller ikke.