Skulle vikariere et par dager på Hallingdal Sjukestugu på Ål. Det gikk raskt oppover riksvei 7 tidlig om morgenen. De første mila er plankekjøring. Her har jeg vært pendler i 9 år og kjørt strekningen sommer som vinter, til alle døgnets tider og i alt slags vær. Her traff jeg elgen som måtte bryte med livet den gangen, her havnet jeg utenfor veien dengangen jeg vraka bilen og her…nok om det. Jeg kom meg da til Ål i god tid, over en time før første pasient hadde time.
Røntgenavdelingen på Sjukestugu er en liten avdeling. Det er kun en lab – og en ansatt. Og i og med at jeg skulle være vikar var det altså jeg som var den ene ansatte. Det er “vårt” gamle røntgenutstyr som er montert på Sjukestugu, så det er bare kjente oppgaver. Dette skal gå lekende lett…. Skrudde på apparatet. På plateleseren og så var det å løgge seg inn på PCn.
Der møtte jeg min første utfordring. På den ene PCn ante jeg ikke hva passord og brukernavn skulle være. På den andre godtok man av en eller annen grunn ikke meg som bruker av ett av programmene (men alle andre program..) Noen telefoner, og litt forhøyet blodtrykk og dataproblemene var løst før første pasient ankom..
Røntgenutstyret var kjennt. Det var dette jeg jobbet med hver dag for …en god del år siden. Vår fulldigitale hverdag er fjernt fra bildeplater i stor stil, røntgenrør og bord som må stå i “hakk” …. Jeg kan det godt, og hadde gode rutiner en gang. Men når den første pasienten skulle ha mange undersøkelser, og jeg hadde litt lite rutiner med bildeplater var det plutselig litt kaos.
Hvilke plater er stemplet? og med hva? Hvilke er eksponert? og hvilke er avlest? Det var et lite øyeblikk der jeg hadde lyst til å rope HJELP og storme ut i bilen og kjøre raskeste veien hjem til det kjente og kjære.
Men etter et par pasienter gikk det bedre, og hadde ikke hun som satte opp programmet glemt at jeg trengte lunchpause hadde dagen vært grei.
Alle de som jobber på sjukestugu og som jeg traff på var snille og hjelpsomme. Pasientene var og såre fornøyd for å slippe å ta turen til sykehuset 16 mil unna for å få tatt noen røntgenbilder. Mye positive mennesker som ga positve tilbakemeldinger, og man forstår hvor viktig det er at det er radiograf på Sjukestugu.
I og med at jeg skulle være på Sjukestugu i to dager så var det ordna med hybel. Så da arbeidsdagen var over var det bare å rusle ned trapper og bortover korridorer til jeg fant hybelen. Her ble jeg positivt overrasket. Det var en stor hybel med kjøkkenkrok,
eget soverom og en TV krok
Og i sofakroken forran TVn tilbragte jeg kvelden. Deilig å slappe av og sløve litt etter en lang men innholdsrik arbeidsdag.
Dag to på Sjukestugu gikk mye bedre. Nå var jeg kommet inn i rutinene og alt gikk mye bedre. Ja, det var til og med lagt inn spisepause…. Så etter endt arbeidsdag var det bare å sette kursen hjemover. Jeg kommer gjerne igjen til Sjukestugu hvis anledningen byr seg en annen gang.
