Så har jeg hosta meg gjennom nok ei natt. Sett på klokka hver time og stått i bro i senga mens hostekule blir avløst av hostekule. Stakkars Gamle Gubben Grå som må forsøe å sove ved siden av meg.
Sto opp rundt 09.00 og ringte jobben. Jeg skulle egentlig ha nattevakt til natta, men det går ikke. Det surkler i brystet, har feber og enhver anstrengelse fører til nye hostekuler.
Så da sitter her jeg med dårlig samvittighet. Noen må på kort varsel arbeide vakta mi. Det gir meg alltid dårlig samvittighet. Tenker at hvis jeg bare bet tennene sammen så ville jeg sikkert klart å ta den nattevakta. Det er natt til mandag, og det blir sikkert rolig. Men jeg vet innerst inne at det er feil. Jeg har ikke noe på et sykehus å gjøre så lenge jeg er syk. Jeg kan smitte pasienter med nedsatt immunforsvar, og det at det er natt til mandag er ingen garanti for ei rolig vakt. Ulykker og sykdom rammer til alle døgnets tider og på alle ukedager. Når det haster som verst er det ikke tid til hostekuler,.
Noskapin, Cura-Med, varm te og pelspledd må nok til en dag til eller to.
