Det er mye fokus på 24 timers menneske i arbeidslivet for tiden. Når flinke piker møter veggen er det ikke sikkert at det er jobben som sliter dem ut, men alt det andre i livet som de ønsker / skal/ må gjøre. Enkelte på arbeidsgiversiden, og noen ganger med rette, hevder at ved å bli bevisst over hva i livet som tapper en for energi – og så ta nødvendige grep, så ville sykefraværet gå ned, færre flinke piker møte veggen, og arbeidstakerne ha enda mere krefter de kunne yte på jobben. Men er det alltid så enkelt?
I dag, unnskyld – i natt, jobbet jeg nattevakt.. Jeg var sånn passe sliten etter nattevakta. Merket et bevegelsene gikk litt tregere, hjernen arbeidet litt tyngre, da jeg måtte bort i mottakelsen sånn ti minutter før dagvakta kom. Men jobben klarte jeg, og jeg var langt fra utslitt da jeg dro hjem.
Hjemme ventet en ellevill hund som ville på tur, så jeg koblet på hundebåndet og tok meg en times gåtur med hunden. Etter den turen, var jeg enda mer sliten – og trøtt. Selvsagt burde noen andre luftet hunden i og med at jeg har vært på jobb. Men Gamle Gubben Grå er på jobb. Dro hjemmefra før 07.00 i dag, og tennåringssønnene dro på jobb klokka 09.00. Å tro at to tenåringer rekker å gjøre seg klare til klokka 09.00 og i tillegg gå en times tur med en hund først, vet svært lite om hvordan tenåringer fungerer. Gamle Gubben Grå fungerer omtrent som en tenåring om morgenen..
Etter å ha luftet hunden svingte jeg innom matbutikken for å gjøre helgehandelen. Det meste var handlet på fredag, men litt grønnsaker, jordbær etc ønsker jeg å ha så ferskt som mulig, og ønsker å kjøpe det og brødvarer på lørdag. Var ikke mindre sliten av å handle etter nattevakt og en times gå-tur med hunden.
Arbeidsgiver kan sikkert mene at hvis jeg ikke var så “kresen” i matveien. hadde jeg ikke blitt så sliten i dag. Mulig det. Men god mat er en del av livet. Det er billigere og langt bedre å lage maten fra bunnen av med gode råvarer enn halvfabrikata. Noen gleder skal en unne seg i livet.
På butikken traff jeg en tidligere kollega jeg ikke har snakket med på flere år. I mange år vekket hun meg på nattevaktene med slamring med vasetralla da hun kom for å vaske avdelingen. Hun ga meg vær og føreforhold når jeg på den tiden skulle ut å kjøre mange mil for å komme hjem, og hun var en del av min hverdag, og det var kos å se henne igjen. Selvsagt måtte vi skravle litt, og etter det var det bare å få med seg de siste tingene på lista å komme seg hjem. Det som ikke sto på lista – ble glemt. Hodet klarte ikke tenke på melk og brød og hva det nå måtte være vi kunne trenge som ikke sto på lista.
Endelig hjem. Mat og så sofaen og pelspleddet. Ingen hjemme. Hunden snorket i hjørnet, radioen lavt på i bakgrunn. Perfekt sovesituasjon. Kniper øynene igjen. Det viktige er ikke å sove, men å slappe av. Ikke stresse med å sovne. Bare hvile – og kanskje kommer søvnen…men den uteblir som så mange ganger før. Blir liggende i halvdøs å rotere på sofaen, meditere. hvile. Hører i det fjerne Gamle Gubben Grå komme hjem fra jobb. Klokka er nok rundt 15.30. Han lister seg stille omkring. Jeg ligger rolig under pleddet. Småsover noen minutter. En kald hundesnute. Gubben og hunden har vært ute på tur. Fortsatt hviler jeg livløs under pleddet. #Hvor mye er klokka?” “Snart 17.00” ligger rolig videre.
Telefonen ringer. Mamma. “Vekket jeg deg?” “Ja” stille i den andre enden. “Unnskyld. var bare litt skravlesyk”: skravler litt med min gamle mor. Våkner av dvalen under samtalen. Guttene kommer hjem. På tide å våkne litt til live igjen. Klokka nærmer seg 17.30.
Drar på butikken og kjøper de tingene jeg glemte i sted. Bortom en bekjent med noe jeg skulle ha levert. Kommer nesten hjem før telefonen ringer. Datteren. Hun har arbeidet litt lenge. Rakk ikke post i butikk i senteret, og noen søknader må være poststemplet i dag. Jeg snur bilen. Henter Datteren som går i regneværet. Kjører henne til en annen butikk med post i butikk. Søknadene får sine stempel. Kjører henne hjem så hun rekker å ordne et par ting før hun skal på sin neste jobb. Flinke jenta mi.
Hjem. Eldste Sønn lager middag. Jeg sløver litt foran PCn Føler meg sliten. Snart venter neste nattevakt.
Kanskje hadde jeg fungert bedre når jeg arbeider nattevakter hvis jeg ikke hadde hatt hund, kresne matvaner, ikke brukt unødig tid på gamle kollegaer, klart å sove på komando og kvittet meg med Gamle Gubben Grå, gamle foreldre Tennåringssønnene og Datteren. Men hva hadde vært igjen av livet da?