For snart ett og ett halvt år siden traff jeg Den Halvgale Perseren for første gang.
Jeg visste selvsagt ikke at hun var hverken halvgal eller perser den gangen. Hun var bare et medmenneske som hadde møtt noen utfordringer, og en vennligsinnet sjel hadde tipset henne om å kontakte meg.
Hun trengte et medmenneske, Noen som kjente systemet. Noen som var villige til å sloss for hennes rettigheter.
Det siste jeg trengte der jeg lå utslitt på sofaen hjemme og hørte stemmen hennes i telefonen for første gang var å bli engasjert i nok en trist skjebne.
Men selvsagt klarte jeg ikke å avvise henne, eller bare avslutte samtalen kort og effektivt .Klagemur ledig for oppdrag, der har du meg.
Den Halvgale Perseren er en kvinne på min alder. Hun ble født i Esfahan i Persia i Iran i 1964, I følge henne er Esfahan byen for kultur i Iran. og den viktigste byen i Persia,
I følge internett er Esfahan den vakreste byen i verden.
Byen ligger på nordsiden av Zagrosfjellene, ca. 1050 moh., og er omgitt av frodige hager og åkrer..(Dumme meg trodde Iran var et goldt ørkenland) Esfahan har en rekke storslagne bygninger, og en byplan fra slutten av 1500-tallet. Byens midtpunkt er den store plassen Imam-plassen, omgitt av basarer, palasser og moskeer. .En bred aveny (Chahar Bagh) fører til den vakre Si-o-Seh Pol-broen med 33 bueganger. Bildene jeg ser på nettet viser en fantastisk by.
Jeg kaller henne Perser fordi jeg vet at det er det hun definerer seg selv som. Perser og ikke Iraner.
. 
Så var det dette med halvgal da. La meg frst åg fremst få slått fast at det har OVERHODE INGENTING med psykisk sykdom å gjøre. Det er bare det at hun ikke helt passer inn i det bildet vi her i landet har av folk fra andre kulturer.Hun oppfører seg ikke slik mine forvemtmimger eller min forutintatthet tilsier. Gang på gang blir det galt i hodet mitt. Gang på gang blir mitt tankesett utfordret. Det utfordrer meg, og jeg lærer utrolig mye,
Første forutantakelse.
Mennesker fra midt-østen er muslimer.
Den Halvgale Perseren er ikke religiøs. Og hun er mer kritisk til Islam enn det mest islamofobe net-troll jeg møter på net.
Hun var 15 år i 1979 da Iran gikk fra å være et vesttlig orientert monarki styrt av sjahen til å bli en islamsk republikk under Ayahtollah Komeini. Tenk for en overgang for en ung jente. Hun opplevde jo det de mest islamofobe i vårt land frykter, at det vestlig orienterte landet hun bor i blir omgjort til en islamsk stat..
Hun forteller over en sen middag at hun deltok i den iranske revolusjonen. Hun støttet avdettelsen av sjahen. Han hadde fått for mye makt. Men det hun og hennes likesinnede ønsket var en vestlig orientert repiblikk uten en eneveldig sjahen. I følge internett var det flere grupperinger som sammen styrtet sjahen. Det var liberale republikanere, det var marxister og det var de som ønsket en islamsk stat.Jeg tror Den Halvgale Perseren støttet de liberale republikanerne Desverre for Iran og desverre for Den Halvgale Perseren var det de som ønsket en Islamsk stat med Ayahtollah Khomeini i spissen som vant. Så fra å være et monarki med en litt for mektig sjahen, ble Iran en islamsk stat med en litt for mektig ayahtollah.
Det er sikkert flere enn meg som antar at hun er muslim når de treffr henne her i Norge. Tenk hordan det føles. Muslim hun. Som flyktet hit fordi hun ikke kunne eller ønsket å bo i et muslimsk styrt land.Hun som sier til meg at hun har lyst til å rive hijaben av unge kvinner som kun bruker hodeplagget for å vise vi er mange, vi er sterke, vi er her.. Når jeg stiller meg uforstående til at dette hodeplagget kan irritere så mye. Det er jo bare et religiøst symbol på samme måte som at mange kristne bærer et lite kors i et kjede rundt halsen., flammer de mørke brune øynene og hun lener seg frem over bordet.og sier; “Islam sier at kvinnen skal dekke seg til for ikke å vekke lystfølelse og friste menn, ikke sant?” Jeg nikker. “De skal ikke vise noe hud fra handleddeneog opp,, ikke føtter, ankler osv Og selvsagt ikke et eneste hårstrå på hodet.” jeg nikker og er enig. Stemmer sikkert det, selv om jeg ikke har lest Koranen.
“Ok” sier hun og rister på det lange håret som flommer nedover ryggen hennes. “Horfor ser jeg da unge kvinner med hijab, dype utrigninger, høye hæler og så korte skjørt at jeg ser trusene deres uten å bøye meg?” Jeg ler. Jeg har sett de unge jentene i de klærne jeg og.
Andre forutantakelse – eller fordom, om du vil.(Og dette er en fordom jeg ikke hadde)
Alle de som kommer hit er lykkejegere fordi de ønsker å leve i et rikt land og nyte godt av de goder velferdsstaten gir oss.
Da jeg første gang traff Den Halvgale Perseren var hun syk.I en telefonsamtale jeg hadde med henne mens jeg gikk rundt på en rasteplass langs E16 var dette temaet. Hun var oppgitt over ikke å klare å arbeide, og jeg tolket det som engstelse for økonomiske konsekvenser ved sykdom. Jeg forklarte da om trygdeordninger og sykepenger. Det var første gangen jeg merket temperementet! Hun ønsket overhode ikke p ligge samfunnet til byrde. Hun skulle klare seg selv og ikke motta almisser. Jeg har ikke hørt noen så sint siden en velmenende sjel foreslo for meg at jeg sulle søke delvis uføretrygd bare fordi jeg hadde en albue so det ikke går å rette helt ut. Da var det jeg som flyforbanna skrek inn i en mobiltelefon mens jeg vandret rundt på en rasteplass på vei til Dyrskuen i Seljord. Nå var det jeg som ble skreket til. Vi er i grunn ganske like, Den Halvgale Perseren og jeg.
Tredje forutantakelse.
Flyktningene kommer fra primitive stater med et dårlig skolesystem og er nærmest analfabeter.
Den Halvgale Perseren var godt utdannet da hun kom hit, og tok en Bachelor utdanning her i et helt annet fagfelt. Hun er lynende skarp, fotografisk hukomelse og en sjelden evne til å systematisere og lage prosedyrer. Litt nerdete , kanskje, men pinlig nøyaktig og full av engasjement dykker hun inn i problemstillingene. I grunn en typisk akademiker.
Så alle mine fordommer har vært gale i møte med Den Gale Perseren. Ikke noe av det jeg antok viste seg å stemme.
En siste ting jeg ikke forutså da Den Gale Perseren ringte for å få hjelp den dagen var at jeg i denne personen skulle finne ei ny venninne. Ei venninne jeg kan ha lange og interesante samtaler med. En person som jeg gjerne går ut å spiser middag, eler deler ei flaske vin med.
Tenk så mange vennskap som kunne oppstå hvis vi bare lot forutantakelser, forutintatthet og fordommer fare.