Kjørte Yngste Sønn på følkehøgskole i går, og fordi jeg tenkte 140 mil bak rattet på en dag kunne bli litt I meste laget, så linvilget jeg meg en natt på hotell i en trang vestlandsfjord.
Søndag morgen. Siste feriedag. Etter en lang kjøretur i går, en litt følelsesladet avskjed med sønnen, og en litt sen ankomst hotellet i går kveld var det godt å krype sammen under dyna I hotellsenga.
Klokka var så vidt passert 08.30 da telefonen ringer. Kjenner pulsen stiger et par hakk. Det er telefonnummeret til mine gamle foreldre som dukker opp på displayet. Håper det ikke er skjedd noe.
Lettet hører jeg Mamma sin stemme.- Kjører du? -Nei, jeg har ikke startet ennå. Og så min mors forskrekkede og litt bebreiende stemme —Er du ikke oppe ?
I min familie sover vi ikke bort dagene.
Sender etter samtalen noen medlidende tanker til Gamle Gubben Grå der hjemme. Med sin egen gamle mor i ei hytte på sørlandet, en Sønn på folkehøgskole på Vestlandet, ei kjerring truende til å bruke natta på maraton bilkjøring, en Sønn som var på byen I går,og ei datter som vandrer hjem fra og til jobb til alle døgnets tider kan det tenkes at han og fikk litt puls når telefonen ringte litt over 8.00 denne søndagsmorgnen. Mamma hadde ringt hustelefon først av gammel vane.