Jeg gikk en tur i byen i den stille desember-søndagen. Så på heisekraner som tronet mot himmelen. Vekst og utvikling må til, sier flertallskammeratene. Vekst og utvikling, koste hva det koste vil. Denne heisekrana er fotografert ved det store hullet vegg i vegg med Riddergården. Det store hullet hvor man skal bygge et stort boligkompleks med leiligheter i 10 millionersklassen.
Rett ved hullet med krana ligger Hønefoss skole, byens eldste skole. Så lenge det varer. Får flertallskammeratene det som de vil, er denne skolen historie. Skolen skal nedlegges og elevene overføres til en annen skole. Hva som da skal bygges på tomta vet jeg ikke. Kanskje flere boliger i flere millionklassen?
Jeg har ikke noe mot utvikling.
Jeg har ikke noe i mot forandring. Her er den nye Hønefoss kirke som man driver og bygger. Mange er kritiske til den. Kaller den hoppbakke og er misfornøyd med at det blir en “ny” kirke, og ikke en tro kopi av den gamle kirken som brant for en del år siden. Men jeg synes den blir fin, kjempe fin. Jeg gleder meg til den står ferdig. Til åpningen. Og jeg er garantert på plass til julegudstjenesten neste julaften.
Området rundt Gladtvedt brygge har og blitt en perle. En flott berikelse for byen. Nytt og gammelt, hånd i hånd.
Hønefoss er en levende, pulserende by, og slik skal det være. Men la oss bevare noe av det som gjør Hønefoss til en sjarmerende småby.
