Glad jeg kunne si nei…

I dag har jeg gått en tur på ca. 10 km ved dette fredelige skogsvannet.  Det var balsam for sjelen, og gjorde virkelig godt å traske rolig av sted i den stille augustdagen menssola skinte og alt var stille og fredelig.  Jeg kjente skuldrene senke seg.  Pusten gå roligere  og det var godt å være alene med stillheten. Jeg er utrolig glad for at jeg unte meg denne fridagen.  Jeg vet jeg hadde godt av den.  Foran meg har jeg en dagvakt, en kontordag og fem kveldsvakter før jeg skimter en ny fridag om litt over ei uke.

I går hadde jeg kveldsvakt, og vakta var så vidt begynt før en leder kom og spurte om jeg kunne arbeide ekstra i dag. 
Jeg sjekket klokka, så om arbeidsdagen min faktisk hadde begynt, før jeg sa med rolig stemme. “Nei. Det kan jeg ikke”:  Jeg fikk den vanlige leksa om at en medarbeider hadde blitt syk, at det var for stort program for de  få som var igjen på jobb, og at det, denne gangen også, var krise.
Jeg så ikke opp fra det jeg holdt på med, men fastholdt at jeg ikke kunne arbeide overtid i dag.  Skal jeg klare de fem kveldsvaktene i helgen og i begynnelsen av neste uke ,må jeg ha mest mulig overskudd å gå på.  Jeg kjente et snev av dårlig samvittighet, men følte og et snev av stolthet over at jeg denne gangen klarte å ta mer hensyn til min egen helse enn alle kriser som en her tid dukker opp p grunn av lav grunnbemanning, uheldige omstendigheter og dårlig planlegging.

Jeg klarte å si nei og ta mer hensyn til min egen helse enn arbeidsplassens behov.  
Den muligheten er ikke like reell for de som ikke har fast stilling.  De som arbeider som ringevikar, og alltid bør si JA med et smil om munnen fordi de trenger pengene, ingen vet hvor mange vakter de får neste uke, neste måned… 
De bør og alltid si ja slik at de kanskje er den heldige som får neste vikariat eller neste faste stilling. Jeg er heldig. Jeg har fast stilling – og styrken til å si nei.

Da ungene var små og økonomien var trang, ville jeg nok heller ikke unt meg den luksusen å si nei til ei ledig vakt som ble tilbudt meg. 
Da hadde ryggmargrefleksen min fortalt meg at en 8 timers ekstra dagvakt på 100% overtid hadde betydd 4000,- kr mer på lønnsslippen (før skatt – men dog).  I overkant av 2.000 ekstra kroner hadde i den perioden kommet utrolig godt med når nye vinterdresser, leirskole og banklån skulle betales.  Den luksusen å kunne ta hensyn til meg selv hadde jeg ikke da. 

Jeg har nytt dagen. Samlet overskudd. Jeg vet jeg valgte riktig.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg