“Hvor mange gode dager har du i løpet av ett år?” spør dama på radioen tilfeldige mennesker hun møter på gata. Jeg tenker litt over spørsmålet. Hvor mange gode dager har jeg i løpet av ett år? Svarene til de på radioen varierer fra 100 til over 300.. Det virker som joe eldre man er, jo flere gode dager har man. Så, hvor mange gode dager har jeg?
Hva er en god dag?
Er en god dag det samme som en dag som ikke er en vond dag? Eller finnes det noen dager som bare er …ok? ikke gode og ikke vonde….?
Jeg har ikke så mange vonde dager. Noen trasige dager hvor verden er litt i mot meg, hvor utfordringene vokser meg over hodet og alt virker håpløst. Men virkelig vonde dager er det få av. Ikke det at jeg vandrer gjennom livet helt uten vondter og smerter. Jeg har ikke hatt en smertefri dag siden jeg ødela kneet i 2013. Knapt siden ryggen begynte å skrante for 11 år siden. Men man kan da ha gode dager selv om de ikke er smertefrie.
Det har vært mange trasige dager i det siste. Dager da den ene utfordringen ikke lar seg løse før den neste utfordringen dukker opp. Når det å kjempe for at fornuften skal seire føles som å ta full fart og stange hodet i murveggen gang på gang. Dager hvor arbeidsmengden ikke står i tråd med det antall som skal uføre arbeidet. Dager hvor man segneferdig av trøtthet venner hjem til et hus hvor oppvasken tårner seg opp og ingen har tenkt på hva vi skal ha til middag.
Kvelder hvor man legger seg med dårlig samvittighet 19 timer etter at man sto opp, 19 timer hvor man har fått utrettet mye full aktivitet, men hvor man likevel legger seg med dårlig samvittighet for alt man ikke rakk.
Så har man alle de ok dagene. De dagene som bare kom og gikk uten at man festet seg med de. De bare forsvant i hverdagstravelhet. I etterkant har man vanskelig for å skille de fra hverandre.
Men gode dager… Hvor mange virkelig gode dager har jeg i ett år?
Må en dag være god fra morgen til kveld for å være en god dag? Eller holder det med noen gode opplevelser? Og hvis det holder med gode opplevelser, hvor mange gode opplevelser må en dag inneholde for at den skal kunne kalles god?
Mitt nyttårsforsett for 2018 var å samle på de gode opplevelsene, de gode samtalene og de gode vennene.
Klarer jeg å leve opp til det forsettet, vil det vel øke sjansen for at 2018 får flere gode opplevelser og flere gode stunder enn 2017. Da bør vel året også inneholde flere gode dager. Men hvor mange? Jeg har ikke noe svar. Svaret mitt blir flere enn i fjor.
hvor mange gode dager har du i løpet av ett år?
Alle dagene , antar jeg, – bare fordi jeg faktisk fikk dem. For hvert år blir det flere og flere kjente navn på kirkegården. Jeg lever med kroniske smerter og diverse diagnoser, men jeg ER her! Jeg har også vært mer eller mindre sengeliggende i årevis pga utmattelse, men er blitt bedre av akkurat det. Hurra!
Stig Johansson skrev det så fint i en bok : ” Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at det var livet.”
Det er kanskje det vi må huske..at alle dagene er en del av livet, at det ikke er en selvfølge at vi får morgendagen, og at vi kanskje bør tenke på dem som gode selv om de ofte inneholder alt fra sorg, smerter, sykdom til ræva økonomi og utslitt kropp. 🙂 Vi er så opptatte av moro, underholdning og annet. Men alt går jo hånd i hånd og er en naturlig del av livet. Så ja, jeg synes alle dagene i fjoråret var gode. Selvsagt skjedde det mye dritt også, – folk jeg brydde meg om, døde plutselig ( alt for tidlig. Det får en til å tenke). Men jeg finnes enda.
Oldie: Kloke ord. Jeg har og opplevd atman setter litt mer pris på livet når folk en er glad i blir borte så alt for tidlig.
For noen år siden ba en venninne meg med ut for å feire 43 års fødselsdagen hennes. Hun er i grunn en litt gjerrig dame, men denne 43 årsdagen ville hun feire med å be meg med ut på restaurant, og hun insisterte på å betale. Da jeg under middagen spurte hva denne storslåtte feiringen av en 43 års dag kom av, fortalte hun at ingen med hennes sykdomskombinasjon i Norge hadde blitt 43 år før. Jeg var enig. DET var virkelig noe å feire.
Så du har vel rett dagene er gode, rett og slett fordi vi fremdeles er her.