På lørdag tok Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg og gikk en tur langs elva. Vi hadde tenkt å ta oss en tur til Gladtvedt brygge og se på Gledeshuset som reiser seg der. Bygningen med det noe omstridte navnet skal stå ferdig til premieren på Hønefossrevyen i slutten av mai. Det går raskt dit. Må forte meg å forklare at jeg synes Gledeshuset er et fantastisk fint navn på en bygning som skal huse lokalt kulturtilbud – og, JA, jeg forstår hvilke assosiasjoner navnet kan gi.
Mens den nye kirken på andre siden av elven ble kalt hoppbakken til det kjedsommelige, er det ingen som har kommentert offentlig at det bygges en hoppbakke her ved brygga.. Mye gjenstår, men det blir spennende å se hvordan bygget vil se ut når det blir ferdig.
Da vi nærmet oss bygget ble vi møtt av denne karen her. Han kom labbende mot oss. Lot seg ikke affisere verken av Kjøteren eller oss. Vi sto lenge og så på han. Han kom litt nærmere og sto der midt i veien. Når vi gikk litt nærmere freste han, og vi trakk oss litt tilbake.
Han var ikke alene, men den andre svanen og alle endene holdt seg på lengre avstand, og fløy opp når vi nærmet oss. Men ikke sjefen.. Vi sto lenge og observerte den flotte fuglen før han vraltet ned til elva og la på svøm. Først da tok vi å gikk helt bort til Gledeshuset og videre bortover gangstien.
Fine svanebilder i kulda 🙂 Hvitt mot hvitt 🙂
Flotte fugler det der, jeg var der på lørdag ettermiddag og tok mange bilder av dem. Da var det fire stykker der. Gikk en runde langs elva og telte tilsammen tretten svaner innen jeg kom til rådhuset.
Lillian: Ja, det er mange svaner og ender i elva. Det er bra. Skaper liv.
frodith: takk.