Hun lukket øynene og trakk pusten godt inn. Fylte lungene med den kalde, litt fuktige høstlufta.  Hun var ute, ute i friluft.  Det var bare noen få meter utenfor inngangsdøra, men du hvor godt det føltes.  Det duskregnet.  Hun rettet seg opp i stolen, strakte ansiktet oppover mot skyene og følte regndråpene som forsiktig traff henne i ansiktet.  “Er det kaldt? Fryser du?” spurte noen med litt engstelig stemme.  Hun ristet på hodet, Kaldt, vått og deilig var det. Friskt.  

I flere  dager, uker, ja måneder hadde hun ligget i sengen.  I timer, dager, uker hvor lenge visste hun ikke helt, hadde hun ligget i sengen i rommet med de gule veggene, men i dag hadde hun kommet opp i rullestol og ut av rommet. Og nå, nå satt hun ute i en grå høstettermiddag og kjente regndråper kjærtegne ansiktet.  Hun trodde nesten at hun drømte, men regnet føltes virkelig nok.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Det var ingen drøm.  
Jeg satt der ved siden av henne i duskregnet og holdt henne i hånden.  Tårene rant litt nedover kinnene mine. Gledestårer? JA! Helt klart gledestårer.  Det var så utrolig godt å se henne i rullestolen og ikke i senga.  Det var så fint å ta henne med ut og se henne nyte den friske høstlufta og duskregnet. 

I dag gleder vi oss. 

I morgen skal jeg stille spørsmål ved hvorfor det ikke har skjedd før….