Klokka er 06.30. Det er en mørk november-søndag og jeg hører regnet plaske ned utenfor soveromsvinduet. På andre siden av dobbeltsenga bjeffer Kjøteren og småklynker. Noen må stå opp og slippe han ut fra soverommet. Slippe han ut til vannskåla og en roligere plass. Jeg vet så utrolig godt hvem den “noen” er. Gamle Gubben Grå drar tømmerstokker med høy sagbruks-snorking. Jeg slipper ut Kjøteren, han trasker rolig ut til kjøkkenet og vannskåla. Jeg stikker en liten tur innom badet for å slippe ut litt når jeg likevel er oppe.
Når jeg kryper tilbake til den varme, gode senga har Charlie Chihuahua okkupert mesteparten av dyna. Han ligger oppå dyna, jeg forsøker å krabbe under og blir ønsket velkommen tilbake med lav knurring.
Vel, jeg er størst og sterkest og vinner kampen om dyna med en rask bevegelse. Snorkinga til Gamle Gubben Grå er det ikke så lett å gjøre noe med. Sånn rundt 7.15 kapitulerer jeg og står opp.
Søndagsmorgener i et stille hus kan være fint. Jeg setter på vannkokeren og finner frem den største te-koppen. Kjøteren kommer for å få morgenkos. Men etter litt kosing hopper han glad og forventningsfull rundt. Mor har stått opp. Hva venter vi på? Det er tid for tur!!! Jeg prøvde å forhandle meg til en litt mykere start på dagen, men Kjøteren gikk resolutt til utgangsdøra og ble stående der å gjø.
Jeg kunne fått han rolig. Han er en lydig hund. Men han er og en gammel hund, og gamle hunder må ha litt oftere lufteturer, og gjerne etter ei lang natt. Det var bare å bite i det sure eplet, hekte regnjakka ned fra kroken i gangen og finne frem støvlene. Da jeg lukket opp utgangsdøra klokka 07.40 kom også Charlie Chihuahua sprettende.
Så dro vi av gårde i regnværet vi tre. Labba av sted i folketomme gater, snuste og undersøkte alle spennende lukter på vår vei. Det ble en times tur og over 3 km før to kliss klass hunder syntes det var greit å sette snuten hjemover. Og Mor? Mor fikk endelig en stor kopp varm te og nystekte rundstykker.
Sånn er det å ha hund, ja 😉 Godt forklart! Kommer seg ut i all slags vær!
pensjonistgunna: ja, og det er litt fint og…
Heldige hunder og flink hundeeier <3
Fy søren! Enda en påminnelse hvorfor jeg ikke skal ha hund noen gang… Takker meg til en katt som har egen inn-og ut-luke..:)
God beskrivelse på en helt ordinær søndagsmorgen. 🙂 Heldigvis maser ikke Jonas, men han har skrekkelig forventningsfulle øyne når han skjønner at jeg likevel er stått opp …. og de er det ikke godt å overse, så den tekoppen får vente til tisseturen er overstått.
Marit: Tekoppen blir jo så mye bedre når bedende hundeøyne blir byttet ut med fornøyde snork fra hundesenga
maiken: Hehe. Noen ganger tenker jeg at Charlie Chihuahua egentlig burde regnes som katt….
Stine Jensen: Takk!