Jeg sitter på doringen. Trusa på låra og nå forsøker jeg å dra på meg langbuksa. Kroppen er stiv og umedgjørlig så tidlig på morgenen, og jeg har alt tvunget meg gjennom dusjen. Alt er et slit. Da jeg oppdager at jeg har tredd beinet i feil buksebein er det så vidt jeg ikke begynner å grine. Jeg må jo begynne helt på nytt!
Får på meg klærne og tusler ut på kjøkkenet. Sokkene får vente til jeg skal ta på skoa. Det er nok mosjon på en stiv kropp akkurat nå.
Siste pilla på brettet blir svelget med en slurk vann. Må huske på å gå innom apoteket i ettermiddag. Da jeg skal kaste det tomme pillebrettet i søpla bommer jeg og det havner på gulvet. Jeg banner lavt for meg selv. Det er så utrolig langt ned til gulvet, så utrolig vondt å bøye seg ned og plukke det opp.
Tre kvarter i bilen for å kjøre Yngste Sønn på jobb. Ryggen skriker av å ha sitte rolig, men skriker enda sterkere når jeg forsøker å krabbe meg ut av bilen.
Inn i garderoben på jobben. Nå skal klærne av og hvite klær på. Bøy og tøy og uff og au. Tar heisen opp til avdelingen. Trappa er ikke noe for disse knærne.
9518 skritt, litt i overkant av 7 km senere, er arbeidsdagen slutt. I grunn en ganske rolig arbeidsdag. Kroppen funker bedre enn på morgenen. Men jeg har vondt.. flere steder enn jeg orker kjenne etter. Det blir en vane.
Må en tur utom Pappa. Rakk det ikke på farsdag. Kaffe og kake. Snakk om gode gamle dager, sånn rundt andre verdenskrig.
Yngste Sønn ringer mens jeg er hos Pappa. Han må hentes etter lang dag på jobb. En tur innom Kiwi. Hjem og levere handleposen til Gamle Gubben Grå og tar med meg hundene ut på tur. Stikker innom Kiwi på veien hjem etter de tingene jeg glemte å kjøpe i sted. En liten tur innom bensinstasjon for å fylle bensintanken. Så 16 timer etter at jeg dro ut døra i dag morges, kan jeg endelig sparke av meg skoa og henge fra meg kåpa.
Vi rakk middag før midnatt i dag og…
Puuuuh! Blir sliten bare av å lese om dagen din. Og skjønner plutselig at det er en grunn til at jeg ikke jobber lengre. Men det var litt lettere å få all den bevegelsen en måtte når en fortsatt var i aktivitet i løpet av arbeidsdagen. Når en ikke hadde noe valg lissom. Men kanskje burde du tenke på å gire ned litt, før du sitter med begge beina i hengemyra og ikke vet hvordan du skal komme løs igjen. Slik jeg gjorde … det er ikke å anbefale.
Marit: Jeg brenner vel noen ganger lyset i begge ender, men er blitt flinkere. Stiller ikke så strenge krav til meg selv – og r flink til å sette pris på de små øyeblikkene.
Huff ameg. Jeg skulle kommentere Lillian sin kommentar, og så trykket de digre pølsefingrene mine på slett – Og siden jeg forsøker å bli et Ja- menneske …. ja så trykket jeg ja da alternativet kom opp… Sorry Lillian. Og til neste år skal jeg forsøke å få headingen til å følge årstidene
Høres vondt ut i kroppen din på morgenene. Du tar vel Collagen? Jeg er som vi voksne damer pleier-har vondt og er stiv i kroppen, spesielt når jeg begynner dagen. Men etter å ha brukt collagen en tid har jeg ikke hatt bruk for kurer med Voltaren mer…, og kjenner meg mye bedre
men nå vet jeg ikke helt om du har en diagnose på dette da…
Fort gjort å komme bort i feil tast og klikk på musa. 😀
Bruker telefon Lillian:
maiken: diagnosene er vel prolaps i ryggen, mer metall enn beinvev og følgelig sikkert artrose i kneet. Gonartrose også i det andre kneet. Overvekt og mulig begynnende gonartrose. Kort sagt en godt brukt kropp