Det ringer, det ringer…..

Det er tirsdag. Jeg sitter i et møte, har glemt å sette telefonen på lydløs, og selvsagt starter den å ringe, eller synge. Telefoner ringer ikke lengre. De synger, kvekker, grynter eller har andre merkelige lyder. Men de ringer ikke. Jeg ser på displayet. Ser at det er NK: Nestkommanderende på jobben. Det er nok en ledig vakt som skal dekkes  opp. Så da jeg jobba i helga at kveldsvakta i morgen, onsdag var ledig.  Jeg avbryter raskt sangen, sier at jeg er optatt og at jeg skal ringe tilbake senere. Bryter samtalen raskt. Setter telefonen på lydløs, og fortsetter møtet.  Når jeg har tid senere,ser jeg at jeg har fått en sms. Du behover ikke ringe. Problemet er løst.

Dagen etter har jeg kontordag.  Det er lite folk på grunn av ledige stillinger, svangerskapspermisjoner, sykdom og ferie. På slutten av dagen kommer NK inn og spør om jeg kan ta kveldsvakta dagen etter. Men jeg har møter hele formiddagen, sier jeg. Ja men det er ingen andre… hun trygler nesten. Jeg sukker og sier greit, hvis jeg får fri på fredag. Orker ikke arbeide 16 timer på torsdag og så være på jobb klokka 8 fredag morgen.

Hadde ikke før kommet hjem onsdag ettermiddag  og fått fortalt Gamle Gubben Grå at jeg må arbeide 16 timers dag dagen etter, og at han da får ta ansvaret på hjemmebane før telefonen ringer. Det er Mamma. Hun skal til legen på fredag og trenger skyss. Flott at jeg har fri, da  så selv om jeg hadde tenkt å bruke denne nytilkommede fri-fredagen til å hvile etter maratonjobbinga dagen før, bluir det tidlig opp og kjøre Mamma og da går fort den dagen…

Torsdag er en lang arbeidsdag. Da 16 timer er unnagjort er jeg så sliten så sliten. Har fått telefon om at det er en mail jeg bør svare på. Vet at det er en mail til som bør bearbeides og videresendes. Samtidig er det den kronikken jeg skulle ha skrevet… Jeg burde ta ei økt på kontoret før jeg drar hjem, men orker ikke. 16 timer på jobb får holde. 

Fredag. Ut å kjøre med Mamma. Vi tar oss tid til kaffe besøk og litt shopping og. Koselig dag. Når ettermidagssola synker ned i vest og jeg sier “Hade” til Mamma etter å ha bært inn varene hennes piper det i lomma. SMS fra NK. “Kan du arbeide nattevakt natt til søndag, og eller natt til mandag? Eventuelt kveldsvakt mandag i stedet for dagvakt?…

Jeg ringer opp igjenn. Jeg kan ta kveldsvakta på mandag… (Mamma skal til øyenlege på mandag. Søsteren min skal kjøre. Men vet hun kan ha problemer med å få fri fra jobben. Da kan jeg kjøre Mamma før jeg drar på kveldsvakt…)  Men fremdeles har jeg to mail jeg må svare på og en kronikk jeg skulle ha skrevet…  Det er fredag ettermiddag og praktisk talt helg.  Spørs om det må bli en økt på kontoret i helga… /Der røyk det nyttårsforsettet om å holde av frihelgene til koselig samvær med familien) 

Har du ryddet vekk jula? spør Mamma…. Når skulle jeg hatt tid til det?

Helga har gått.  En ny uke nærmer seg. En uke med ledigee vakter og syke kolegaer… Juletreet står fremdeles å skinner i stua. Jeg har fremdeles minst to mail jeg MÅ svare på…..og jeg skulle ha skrevet den kronikken

Ledig stilling….

Den ledige stillingen som Administrerende Direktør ved A-Hus (Akershus Universitetssykehus) sto utlyst i avisen her om dagen.  Det må være en av de mest spennende ledige stillingene i Helse Norge  for tiden. Og også en av de mest utfordrende.  Både Erik Normann og Hulda Gunnlaugsdottir har prøvd seg i stillingen siden sykehuset sto ferdig nytt og flott, men i stedet for å bli det flaggskipet innen medisin som mange kanskje trodde, har AHUS vært mer i mediene for feil og uroligheter enn for suksesser og medgang.

Jeg kjenner sakene kun fra media, og vil absolutt ikke ha noen formening om hvorfor ting har blitt som det har blitt, eller på noen måte fordele skyld. Det eneste jeg filosoferer over, er den ledige stillingen…

Hvem kan klare oppgaven med å samle trådene, snu stemningen og få AHUS til å bli et godt og veldrevet sykehus ?  Hvilke kvalifikasjoner leter man etter for å finne den rette lederen?  Hvor leter man? og ikke minst; Hvem vil seg selv så vondt?  For en ting er sikkert; det er en tøff og utfordrende stilling som vil kreve sin kvinne, eller mann og absolutt ingen 9 til 16 jobb.

Det finnes mange gode helseledere i Norge, og mange ikke fult så gode…Hvis jeg var den som skulle rekrutere vet jeg noen navn jeg ville ha på blokka, og noen navn som jeg ville ha satt et stort, svart kryss over. Et råd fra meg kan være,velg en som har lykkes i jobben sin så langt, og dropp de mange mier eller mindre mislykka lederne som sitter et sted i systemet med sine skyhøye etterlønner eller liksom-stillinger.  Jeg er for gjenbruk, men en utslitt lenestol blir ikke mindre utslitt om den blir plassert i ei ny stue.

Hvis man leser stillingsannonsen, ser man at de søker en synlig og samlende leder. Det tror jeg er lurt. Synlig ledelse er veldig viktig, selv i store organisasjoner. Toppledere som bare sitter på sitt kontor langt unna den daglige driften har ikkew den kontakt med medarneiderne som det en synlig leder har. Han vil heller aldri få den tillitten han trenger for å lykkes i stillingen.  Skal man lykkes i en lik stilling, må man få medarbeiderne med på laget. De må føle at du er deres leder, og at dere sammen skal styre skuta i riktig retning.

Søkeren bør ha økonomisk, politisk og ikke minst helsefaglig kompetanse. Økonomisk, fordi økonomi er, desverre det viktigste innen sykehusdrift i dag, og det eneste sykehusene egentlig blir målt på. Har du ikke orden i økonomien, teller det ikke om kvaliteten på behandlingen er av ypperste kvalitet.  Politisk kompetanse må til, fordi politikk er  punkt nummer to innen norsk sykehusdrift. Enten det er de Blå-blåe eller de Rød-grønne som styrer, må en toppleder i helsesektoren i dag ha sine kontaker både i regjeringsapparatet, på stortinget og i HOD for å lykkes. Pølitikk er også viktigere enn behandling for ledelsen av norske sykehus i dag.  Jeg vet ikke hvor mye det vil bli vektlagt i rekruteringsprosessen, men jeg tror det er avgjørende for å lykkes at søkeren har helseaglig kompetanse, kjenner sykehusdrif fra innsiden og har arbeidet sie nattevakter på gulvet.  Jeg tror at uansett bransje har en bakgrunn fra faget man skal lede aldri vært et minus.  Det er og lettere å få tillitt og respekt blant de ansatte, hvis man har kunskap om og forståelse for den hverdag de befinner seg i.

Søknadsfristen går it til uka- Det skal bli spennende å se hvem som får stillingen, og ikke minst se om vedkommende lykkes.

Til ALLE mine SUPRE lesere—

Hei alle sammen, , og jeg er utrolig lei meg for at jeg ikke fikk blogget i går.  🙁  Jeg forstår jo at dere har vært fra dere av engstelse når det ikke har kommet en eneste linje fra meg.  Som toppblo,,,eh bunn-blogger (toppbloggere har muligens flere enn mine 5 lesere) har man jo et ansvar for alle de … eh de fem som jevnlig leser bloggen

Men jeg kan berolige dere med at alt er bare bra med meg. Jeg har ikke ødelagt noe nytt kne, eller annen kroppsdel, eler på annen måte lidd noen nød. Pust ut.

Det var bare det at etter 15 timers arbeidsdag, så hadde  jeg ikke overskudd til blogging og lengtet bare etter senga og armkroken til Gamle Gubben Grå.
Sorry, folkens. Jeg skal skjerpe meg.

5 om dagen…

Alle kjenner til kostholdsrådet om 5 om dagen. 5 grønnsaker eller frukt og bær. Men jeg vil slå et slag for 5 om dagen fra rådet for psykisk helse.

1 Knytt bånd – invester i vennskap, nettverk, familie.

Vi mennesker er sosiale dyr, og trenger å ha mennesker nært oss. Mennesker vi kan snakke med, tie med eller bare vite at er der hvis vi trenger dem. Det å investere tid og  krefter på å opprettholde kontakten med venner, dele gode opplevelser på hyggelig samvær og gode opplevelser er viktig foe en god hverdag og psykisk helse.

2 Vær aktiv.

Sitt ikke passiv og vent på at livet skal komme til deg. Ta initiativ til å finne på ting selv. Beveg deg, gå tur eller velg andre aktiviteter. Det handler ikke nødvendigvis om trening, men om å ha et liv med opplevelser og gjøremål som gir mening.

3 Vær oppmerksom

Lev litt i nuet. Få med deg de fine soloppgangene. De flotte skumringstimene og lytt til menneskene rundt deg. Ikke knott på mobil midt i samtaler. Sans alt som skjer rundt deg.

4 Fortsett å lære

Du lærer så lenge du lever. Vær nysgjerrig og vitebegjærlig. Det vil føre til mental stimuli

5 Gi

Gi av din tid, av din oppmerksomhet og av din overflod. 

 

Følger vi alle disse fem om dagen hver dag, tror jeg vi får et lykkeligere og sunnere liv.

Aldri ferie på en søndag……

Nå har det akkurat vært jul og nyttår og Norge har nærmest stått stille fra 20.12 til 6.1.  To uker med fridager, helligdager og inneklemte dager. har gjort at man har fått noen etterlengtede fridager, ladet batteriene og nå uthvilt er klar til å ta fatt på arbeidsåret 2014.. 

Men vi i helsesektoren, og en god del andre yrker, kan ikke ta to sammenhengende uker fri uten å ta ut ferieuker.  I hvertfall ikke vi som er turnusarbeidere..  Om det er julaften, nyttåersaften eller andre helligdager må noen av oss på jobb. Det er mange fridager i gjennom et år som “vanlige” arbeidstakere med 9-16 jobb får ekstra som vi turnusarbeidere kan se langt etter.  I tillegg er det sårt for familiene våre, ektefeller og barn som må feire jul, nyttår eller 17.mai uten oss..  Og logistikken. Vi har like stor slekt vi som alle andre. Like mange familiemiddager som man skal igjennom, både som vert og gjest, og alle må plasseres på de få dagene en stakkar har fri.   Man tar snarveier i blandt for å få kabalen til å gå opp. Nattevakt. Ett par timers søvn. Middag med svigerfamilien, en liten dupp på sofaen, og så klar for neste nattevakt… Ikke rart lunta er i korteste laget innimellom. Eller det året ungene og Gamle Gubben Grå feiret jul hos Svigers mens jeg var på kveldsvakt julaften,  Mine store barn insisterte på at gavene fra min slekt og fra oss skulle pakkes opp etter at jeg kom fra jobb.  Så satt vi der med pakkeutdeling fra midnatt og utover. Koselig, men det ble langt på natt, tidlig morgen før en kom seg til sengs. Hardt å stå opp tidlig 1. juledag og gå på jobb da…

Jada. Jeg var klar over at vakter og turnusarbeid hørte med da jeg valgte yrket.  Jeg mener ikke å klage, for jeg har en jobb jeg virkelig trives med.  Og det er ofte hyggelig å arbeide disse spessielle dagene.  Jeg vil bare påpeke at når du missunner oss kafe besøk midt på formiddagen en vanlig tirsdag, eller kritiserer oss for å være mer optatt av stemorsblomster enn av vårt samfunnsansvar fordi mange av øss ikke ønsker å arbeide oftere enn tredje hver søndag, så husk på at vi og vår familie ofrer ganske mye for de stemorsblomstene og kafe besøkene..

Jada, jeg vet at vi får helligdagstillegg, helgetillegg og kvelds og nattillegg.  Litt skal en jo ha igjenn for å arbeide når alle andre har fri.  Ikke er disse tilleggene så astronomiske som mange tror. Det er ikke så mange år siden min 14 år gamle datter hadde mer i søndagstilleggsom ryddehjelp på den lokale veikroa enn jeg hadde som radiograf med over ti års erfaring.  (Nå så personalsjefen urettferdigheten i det når jeg gjorde han oppmerksom på det under det årets lønnsforhandlinger, så jeg fikk raskt lik lønn som min 14 års gamle datter….)

 

Så er det en ting til jeg ikke helt ser rettferdigheten i.

Når du som “vanlig” arbeidstaker med 9 -16 jobb skal ha en ukes ferie.  Ja da går du fra jobben glad og fornøyd fredag ettermiddag, og kommer ikke tilbake på arbeid  før mandag uka etter ferien.  9 deilige feriedager som ligger ubrukte til fri avbenyttelse forran deg.  Når vi som turnusarbeidere skal ut i en ukes etterlengted ferie, kan arbeidsgiver med loven i hånd, la oss arbeide helt til klokka 22.00 søndag kveld.  før vi kan starte ferien 2 døgn og 6 timer etter deg.  Hvis vi ikke arbeider søndagen før vi skal ut iferie, kan arbeidsgiver kreve at vi skal arbeide søndagen i ferieuka.  Vi har nemlig bare 6 dagers ferieuke i følge ferieloven. 6 sammenhengende dager. Hvis vi har fri på noen av de dagene, slik vi som oftest har hvis vi har helgearbeid, “mister” vi de fridagene.  Vi kan ikke få igjenn de ved en annen anledning. Jeg tok ut en uke ferie  da jeg skulle arrangere konfirmasjon, men fordi det var en arbeidshelg, måtte jeg bytte bort søndagen, konfirmasjonsdagen, fordi det er plent umulig å ha ferie på en søndag.  Selvsagt er vi gode kollegaer og stiller opp og bytter vakter med hverandre i en slik situasjon, men du blir litt stresset til byttet er i orden og du vet du kan delta i din egen sønns konfirmasjon. 

I skrivende stund leter jeg etter noen å bytte bort en lørdagskveldsvakt med.  En niese skal gifte seg, og selvsagt kom det på en av mine arbeidshelger..

Det er en sannhet med visse modifikasjoner at vi turnusarbeidere  aldri kan ha ferie på en søndag.  Ferieloven tilsier at vi får ferie minst en søndag i løpet av ferieåret.  Men jeg tror alle andre har ferie alle fem søndagene…. Som regel bruker vi de søndagene i løpet av sommerferien. Det hadde jo vært litt dumt å måtte komme tilbake og arbeide søndagen midt i sommerferien hvis det tilfeldigvis skulle være vår arbeidshelg.  Men jeg kjenner helsearbeidere som har gjort det og, for å få ferie sammen med familien.  Og så synns enkelte at vi er egoistiske hvis vi ikke vil arbeide oftere enn tredje hver søndag.  ..

Jeg mener ikke å klage. Jeg har verdens beste jobb, og liker både aftenvaker og friformiddager. 

Men jeg syns det er merkelig at jeg skal arbeide flere dager i året enn andre med 9.16 jobb, At jeg “aldri” kan ha ferie på en søndag, og at ledende representanter for arbeidsgiverorganisasjonen skal fremstille meg som lat og arbeidssky når jeg nyter en kaffe latte etter å ha plantet stemorsblomster en mandag formiddag.  Hun vet jo utmerked godt at det var jeg som tok meg av han som fikk hjerteinfarkt mens hun spiste julemiddagen,  hun som datt ned trappa da hun skulle ut å se på nyttårsrakettene mens arbeidsgiver representanten sto og skålte med sine venner i champagne og den lille redde gutten som knakk benet i slalombakken den påskedagen hun ble så solbrent der i hytteveggen.

 

 

Har du hull i CVn?

Erna hadde visst sagt noe om hull i CVn i nyttårstalen sin, og Norgesglasset på P1 tok opp temaet i sin radiosending i dag.  Det at mange så på det som skamfullt å ha hull i CVn. Og så begynte jeg å reflektere litt over det temaet.

Jeg har selvsagt ikke hull i CVn.  Jeg har ett år mellom videregående og mer videregående hvor jeg arbeidet som stoff-selger. (Nei, ikke narkolanger, men selger av gardinstoffer og stoffer til å sy klær og annnet av…) Så var det ett år på feil videregående. (Forsøkte meg som optikker, men viste seg å være mer brilleknuser enn optiker…) før jeg havnet på Radiografhøgskolen. 

Slutta på radiografhøgskolen en fredag, og begynte i den stillingen jeg har i dag mandagen etterpå.  Det er over 23 år siden, og jeg har planer om å bli her til jeg går av med pensjon om en 20 års tid…..Så ingen hull i CVn. Ei helg fri mellom utdanning og stilling må være innafor.

Min CV er uten hull, men den er ikke spesielt imponerende. 23 år i damme stilling er liksom så 1950 og ikke noe å skryte av i 2014. såpass skjønner jeg og. 

Men når jeg er med å intervjuer de som søker stillinger i vår bedrift, så er det ofte hullene i CVn jeg er optatt av. Det er når livet går i motbakke som ved sykdom, arbeidsledighet eller skilsmisse du ofte lærer noe om livet. Noe som kan gi deg viktige erfaringer i livet videre.  Det er når du har våget å gå utenfor den oppmerkede stien at du får utfordringer som kanskje former deg som menneske. På motorsykkeltur gjennom Asia eller på togloffing gjennom Sør Amerika. 

Selvsagt er ikke ett hvert hull i CVn positivt.  Har du bare NAVet ett år og spillt dataspill, eller sløvet deg gjennom livet blir jeg ikke imponert, men har du tatt utfordringer, eller møtt motstand er det hvordan du har taklet det, og hvordan du reflekterer over dette i ettertid som sier noe om det er en styrke eller en svakhet. 

Jeg har som sagt en kjedelig CV: Hadde jeg vært ung i dag hadde jeg håpet jeg hadde våget å ha en utradisjonell CV.  En CV som viser at her er et menneske som tenker utenfor boksen og tør gå egne veier.

Har du hull i CVn? 

Tre stykk menn liger til lading…

Det er søndag ettermiddag.  Etter å ha arbeidet dagvakt på sykehuset, og vært innom den søndagsåpne butikken og handlet ankommer jeg heimen.

“Hallo” roper jeg i det jeg kommer inn i entreen. Ikke noe svar.  Jeg setter matposen på kjøkkenet, henger fra meg jakka og tar av meg støvlene. “Hallo” sier jeg blidt igjenn. Fremdeles ingen svar. Jeg titter inn i stua. Der ligger Gamle Gubben Grå under slumrepleddet og sover.   Jeg hører TVn stå på nede i TV stua. Da er vel minst en Tennåringssønn der nede. Det viser seg å stemme. En sønn forran TVn og en oppe i loftstua, sovende forran dataen.  Det er iskaldt i heimen. Ikke fyr i noen av ovnene. Ikke så rart. Begge vedbuttene er tomme.

På kjøkkenet står oppvasken akkurat slik jeg forlot den i dag tidlig.  Jeg sukker. Tar søndagsavisene ut av matposen og setter meg ned og leser dem.  Ingen reagerer. Etter en time er jeg fremdeles like sulten og like kald. Det er jeg sikkert ikke alene om. Kald begynner jeg og å bli…. 

Gamle Gubben Grå våkner etter en times tid. Går ut i døråpningen og tar en røyk. Den åpne døra hjelper ikke på varmen inne i huset. Så henter han søndagsavisene og setter seg godt til rette under pleddet i sofaen ighjenn. Jeg hører han humrer for seg selv over noe han leser. Fyre i ovnen, bære ved eller lage middag er tydelig ikke hans ansvar.

Hva er egentlig hans ansvar?

Tennåringssønner. Har hatt fri i hele dag. Kun vært hjemme og sløva. Er det for mye forlangt når jeg syns de kunne ha fyrt i ovnen, bært ved og laget middag til jeg og Gamle Gubben grå kom fra jobb. (Gubben har og arbeidshelg denne helga.)

“Du er alltid sur” sier yngste sønn ofte. Det er sikkert sant. Men  jeg er og alltid sliten.  Kan de ikke hjelpe meg litt? Er alt som skal gjøres her mitt ansvar mens de bare skal ligge til lading?  Er vi ikke en familie, et team? Skal vi ikke sammarbeide om de oppgavene som skal løses?

Jeg har som nyttårsforsett og ikke bli så sint. Ikke kjefte så felt. Men kjenner at det holder hardt.  Hvorfor kan de ikke bare hjelpe meg litt?

 

Forskjellen på menn og mus…

Menn har egne meninger, å tør å hevde  de, og stå fast ved de selv om de er i mindretall.

Mus piler rundt og er alltid enige med siste taler.

Menn møter problemene når de oppstår.

Mus gjemmer seg under teppet og håper at hvis de bare ligger stille lenge nok så forsvinner problemene.

Menn holder hva de lover.

Mus sniker seg rundt og finner på unskyldninger.

Menn er der for deg når livet stormer som verst.

Mus ser du bare på godværsdager.

Menn møter utfordringene, og går rett på dem

Mus plirer avgårde i motsatt retning.

Hvorfor fins det så få menn, men så mange mus?

 

En T-skjorte tekst snakket direkte til meg..

Januarsalget er i gang, og da jeg var en liten tur i byen i dag var jeg så vidt innom en klesforetning.. (Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle gjøre husarbeid, men siden jeg måtte et par ærend før “Korfbordet”, så ble det bytur i stedet for husarbeid.) vel nok om det. Det var denne T-skjorta da.  Den hang altså der på stativet, og teksten lyste i mor meg:

                                                                                                                     DON’T DREAM YOUR LIFE, LIVE YOUR DREAMS

Teksten snakket direkte til meg.  Jeg har det med å drømme om dersom atte hvis atte ting hadde vært sånn eller slik…    Det er og litt av det jeg har lyst til å endre på i 2014.  ta de stegene jeg ikke helt tørr. De forandringene jeg ikke helt våger…  de utfordringene jeg er redd skal bli for store..  T-skjorta hang der på stativet og sa; “Slutt å drøm.  Lev ut drømmene”   Men våger jeg det?  Jeg løftet T-skjorta forsiktig ned fra stativet og mønstret den nøye… så hang jeg den pent tilbake på plass….

T-skjorta passet ikke i størelse… og jeg er i tvil om det passer å leve ut drømmene nå…

 

 

 

Ntt år, sett i gang!!!

2014 skal være 2feel good2 år for meg. Jeg skal slutte med ting som tapper meg for energi og fylle tiden med ting som gjør meg glad. Så… slutt med å sitte å kope forran PC n og start med litt husarbeid. Jeg kommer ikke til å ha noen “feel good” følelse hvis det er rotete og møkkete rundt meg.