Er det meningen at man skal bli så totalt utslitt etter en dag på jobb at man blir liggende under pelspleddet på sofaen hele kvelden?

Er det meningen at vi skal slite med konstant underbemanning fordi det er viktig å holde produksjonen oppe og kostnadene nede?  Jeg jobber ved et sykehus, ikke en produksjonsbedrift.  Hva er det vi produserer? Helse? DRG poeng? eller utslitte arbeidstakere?

2014 var et godt år for oss skriver Administrerende Direktør på Intranettet. I det ligger det at vi går med et solid overskudd.  Et godt år? Fordi mange pasienter har trengt hjelp fra spesialisthelsetjenesten?  Så – i et tenkt tilfelle. Hvis befolkningen holdt seg friske ett år. Ikke knakk ben og armer, fikk kreft eller kjørte ut med motorsykkel. Ville det være et dårlig år?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag har jeg hatt et høyt tempo på jobb.  Holdt produksjonen oppe.  Det har gått i ett, og vi hadde bare en liten matpause sånn rundt klokka 14.00.  Men allikevel kunne  produksjonen vært høyere.  Jeg sto tre minutter ute på gangen og holdt hånden til den engstelige gamle dama før portøren kom og trillet henne videre.  3 minutter hvor jeg ikke produserte noe annet enn omtanke. Slik blir det ikke DRG poeng av.  Og den andre gamle dama. Jeg hadde jo ikke trengt å legge henne på ei båre og kjøre henne i mottak bare fordi hun var så blek og klam og nesten datt ut av rullestolen.  Jeg vet jo at det gjelder å snu pasienten i døra, dreie fra dag til døgn, og ikke å lempe dem opp på bårer å kjøre de i mottak bare fordi de ser litt pjuske ut….

Sykehus burde ikke være produksjonsbedrifter. 
Sykehus burde ikke styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper.
Sykehus er kunnskapsbedrifter der medarbeiderne bruker sin kompetanse til beste for pasientene. Kompetansebedrifter der medisinskfaglig kompetanse er det som styrer valgene mer enn økonomiske betraktninger. 

Denne dagen har jeg grua meg til lenge.

For meg kommer røntgen ikke til å bli det samme når Verdens Beste Kollega  ikke er der lengre.

At hun ikke skal være en del av hverdagen min lengre, er for meg nesten utenkelig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hun luket ut de dårligste bildene mine og gjorde nok sitt til at jeg overlevde prøvetida og fremdeles hadde jobb.

Hun har fora meg når jeg har vært sulten. Når kiosken stengte før jeg fikk kjøpt meg mat, eller jeg ikke rakk frokosten ble brødskiver og vafler lagt foran meg “Spis ” lød ordren,

Hun fullførte setningene mine, og leste tankene mine.  Pasienter har spurt om vi var mor og datter, om vi er søsken, om vi er trillinger .(Hvem tredje trilling var vet vi ikke..) og om vi er gift. 

Hun er den eneste kollegaen her jeg har delt seng med, og den eneste kollegaen som kunne ha kostet meg ekteskapet.  Det med seng var etter en litt sen kveld hvor nachspillet varte litt lenge og jeg hadde lang vei hjem.  Det med ekteskapet var en av hennes gode spøker som ikke helt gikk slik hun hadde tenkt.  Dumt å sette “morsomme” lapper under vindusviskerne på min bil når jeg skal hjem etter nattevakt….

I 25 år har Verdens Beste Kollega vært en selvfølgelig del av hverdagen min. 25 år. Det er mer enn halve livet mitt.  Hun var som en trygg mor da jeg kom ung og ny. En god kollega og vaktpartner når arbeidsdagene har vært på det travleste. Et fantastisk vaktteam. Ikke minst 22. juli 2011 var det godt å ha henne på lab sammen med meg. Dype samtaler har vi hatt mange av på rolige vakter og utrolig mye latter og moro. 

Jeg bytta til meg aftenvakta i kveld.  Ville ha den siste vakta sammen med Verdens Beste Kollega.  Ikke bare for å utsette den siste vakta med henne så lenge som overhode mulig,  men for å se henne gå hjem for siste gang.   Og selv om hun er veldig glad for å bli pensjonist, og har mer enn nok hun har tenkt å bruke tiden på, var det nok rart for henne også å gå ut døra på arbeidsplassen for aller siste gang etter 27 år.

Det ble en fin vakt. Rolig og fredelig med mye tid til mimring, latter og tull.  Flere kollegaer var innom for å ta farvel og gi henne gaver.   Hun har vært en helt spesiell kollega for mange fler enn meg. 
Til slutt var vakta hennes over. Det var på tide å ta farvel. Jeg er ingen klemmer, men Verdens Beste Kollega måtte få en klem  og tøffe meg klarte ikke å skjule  verken klumpen i halsen eller tårene som fant veien nedover kinnet mitt.

Jeg håper Verdens Beste Kollega nå blir Verdens Beste Pensjonist. At hun koser seg med barn, barnebarn og oldebarn. Sover lenge om morgenen, rapper parkeringsplassene til naboene i blokka og virkelig nyter livet.  Det har hun fortjent.

Med smell, kruttrøyk og raketter gikk vi inn i 2015. GODT NYTT ÅR alle sammen.

For første gang på utrolig mange år hadde vi ikke bedt gjester nyttårsaften.   Det har vært litt rart, men og godt.. Det har blitt en dag helt uten stress. Ikke hus som må vaskes, mat som må lages, og bord som må dekkes alt med et blikk på klokka og en følelse av at jeg alltid ligger minst en halv time etter skjemaet.  Ikke noe stress-krangel.  Deilig. Men litt trist når kvelden kom, og det ikke var festkledde gjester i stua. Ikke ofte jeg tilbringer nyttårsaften under pelspleddet på sofaen..  Men godt og.

Helt uten gjester har vi ikke vært. Datteren ringte og ville hjem en tur på nyttårsaften. Så hun var her til middag før hun dro ned til byen og festing med venner i “Kåken”. Så da var hele familien samlet til pinnekjøttmiddag. Kos det. (Selv om Yngste Sønn lurte på hvorfor jeg hadde tatt med Skabernaklet hjem når hun insisterte på at brødrene skulle skifte før middag.) Søskenkjærligheten blomstrer.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg ble vekket fra dvalen under pelspleddet på sofaen litt før midnatt, og fikk med meg rakettoppskytingen til Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå. Kjøteren inntok plassen under kjellertrappa  En flaske sprudlevann klarte Gamle Gubben Grå også og trylle frem fra kjøleskapet, så jeg fikk litt av den nyttårsfeiringen jeg savnet litt. 

Svigermor ringte noen minutter over midnatt som vanlig for å ønske Hun lurte på om det var tåke hos oss, og et øyeblikk holdt jeg på å svare ja, før jeg innså at det bare var kruttrøyken som lå tett over boligfeltet. Stjernehimmelen virket ganske klar langt der oppe. 

En stjerneklar natt lover godt for det året som kommer. Et år jeg har store forventninger til. 2015 har jeg som mål at skal bli LITT AV ET ÅR:. 

Hytta skal pusses opp. Det skal bli godt å få oppgradert og modernisert litt på hytta der verden har stått stille siden 1965.  Med litt flaks har vi og blitt ferdig med å pusse opp doen jeg begynte å pusse opp i sommerferien…..

Den lange valgkampen er så vidt i gang. Gjennom humor, gode argumenter og hardt arbeid skal Solidaritetslista gjøre litt av et valg høsten 2015. Jeg gleder meg.

Tar jeg gjenvalg som tillitsvalgt for en ny periode?  Jeg er fremdeles i tenkeboksen.  Det frigis mye tid om jeg ikke påtar meg nok en toårs periode,  Samtidig er det litt av identiteten min i det arbeidet jeg brenner for. Men jeg gir meg i styret. Det var gøy å utfordre de store organisasjonene og “stjele” den ene plassen.  Det har vært spennende og interessant, og lukrativt.  Men det er mye å sette seg inn i. Mange papirer som skal leses.  Mange tune saker som må forstås, også forstå spillet og hva som ikke står med rene ord i papirene. Dette er tidkrevende arbeid, og jeg velger å bruke tiden min annerledes. 
Benet mitt og ryggen som har hanglet hele jula tåler nok heller ikke 100 % stilling som turnusradiograf  igjen. og det er det som venter når tillitsvalgtsperioden er over. 
Håper å finne drømmejobben i løpet av 2015.  Vet hvilken stilling det er, men den er ikke ledig.  Håper det byr seg mulighet for andre spennende utfordringer.  Spennende å se hva fremtiden har å by på.

Som medlem av valgkomiteen blir det mye arbeid og spenning frem mot landsmøte til radiografforbundet til høsten. Godt voksne foreldre og svigerforeldre krever og mer. Jo, jeg skal nok ha mer enn nok å bruke tiden på.

Samtidig må jeg finne tid til rekreasjon. Gode opplevelser. turer med kameraet og Kjøteren. Aktiviteter og samvær med de tre store ungene mine. De viktigste menneskene i hele verden.

Gamle Gubben Grå må jeg og få tid til. Mye går på vane og rutine etter 25 år sammen.  Men man bør la forholdet bygge på noe annet enn gammel vane.

Venner har jeg og lyst til å bruke masse tid på. Gode opplevelser. Lange samtaler.  Gamle venner, nye venner og ikke minst mine kjære søstre.  Mer sosial. Det må bli et stikkord. Mer sosial. Ikke minst holde kontakten med to gode kollegaer som slutter i løpet av året.

Hvis jeg da mellom potetgull spisingen klarer å knotte ned at jeg skal trene mer og spise sunnere. (To nyttårsforsetter ingen, innbefattet meg selv, vil tro på) så er lista komplett.

2015 kan bare komme. Jeg er klar. Det skal bli litt av et år.