Ser at Kathrine Stenhjem deler oppskrift på Lavkarbovennlige sjokoladekuler. Jeg tror grunnen til at de kalles lavkarbovennlige er at det er 20g kondensert melk i dem, men jeg er ikke så flink på karbohydrater så muligens jeg tar feil.
Jeg bakte kaka “Tannlegens favoritt” i går, og såpass mye vet jeg om karbohydrater at den nok må betegnes som høy-karbo. Oppskriften fant jeg I et av de interiørbladene jeg hentet hjem i fjor. Nærmere bestemt  Hytteliv nummer 5 i 2015.  Den har i bladet fått navnet Tannlegens fristelse. Antakelig for at for mye inntak av denne kaken fort kan bli ganske innbringende for tannlegen. Jeg kaller den derfor Tannlegens favoritt.

Du begynner med å piske 5 eggehviter og 3 dl sukker til marengsmasse.
Så blander du 100g knuste valnøtter inn i marengsmassen, og det samme med en eske Ritz-kjeks. Jeg knuste både nøtter og kjeks i blenderen. Enkelt og greit.
Marengsmassen tas i en springform på 24 cm og stekes i atten minutter på 225 grader.
Etter at bunnen er godt avkjølt blander du en pakke vaniljekrem med en halv boks crème fraiche og brer utover kaka.
Så heller du på med så mye bær som du får plass til, og topper det hele med to Troika-sjokolader kuttet opp i biter.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Bunnen ble en nydelig, seig nøttebunn. Saltsmaken var der, men ikke for fremtredende. Kaka falt virkelig i smak hos Gamle Gubben Grå og sønnene våre. Over halve kaka forsvant på høykant. Jeg nøyde meg med en liten smakebit. Er liksom ikke sånn kake diabetikere bør slenge innpå. I tillegg er jeg ikke så glad i vaniljekrem.

Har du savnet meg? spør jeg Gamle Gubben Grå som akkurat nå kommer tuslende inn i stua med dagens første kaffekopp. Jeg har akkurat lest inne hos Monica om å komme hjem til noen som har savnet deg.
Han mumler noe uforståelig, så jeg gjentar spørsmålet. Han ser bare rart på meg, sukker og svarer Ja, sikkert.
Det er noe med å ha vært et par i over 30 år. Vi overlever godt en halvtime uten hverandre. Gi rom for savnet som det så fint heter.

Lurer i grunn på hvor lenge jeg måtte være borte før han virkelig savnet meg.
Jeg kaster et blikk bort på Gubben der han sitter og glipper med øynene. Skal jeg tørre et spørsmål til? Har kaffen gjort nok virkning ennå?
Hvor lenge må jeg være borte før du virkelig ville savne meg? 
Denne gangen får jeg kun et sukk til svar.

En mann i 40-årene kjørte ut  ved Utåker ferjeleie i Kvinnherad lørdag ettermiddag melder Norge og verdens nytt Mannen ble hentet opp fra sjøen av dykkere i brannvesenet, men livet sto ikke til å redde.
Plutselig var det ikke så gøy å spøke om savn.
Jeg er sikker på at noen sitter og føler på savnet etter nettopp denne mannen i dag.
Sikkert mange andre og som sitter og føler på et savn etter noen de har mistet.
Jeg kikker bort på Gamle Gubben Grå der borte i sofaen. Du hvor mye jeg ville ha savnet han hvis han ikke var her lenger. Etter over 33 år sammen har han jo nesten blitt som en del av meg.

Inne hos Doc & Dask får jeg en påminnelse av at det er den tiden på året hvor jeg å mase på Gamle Gubben Grå om å starte med å skaffe i hus neste vinters ved.  Nede i kjelleren er det ikke så mye som ei flis igjen.
Og siden vi har levd sammen i godt over tretti år, vet jeg at den veden kommer ikke uten at jeg kommer med mine påminnelser (leses mas)

Vibbedille deler bilder av sol og sjø. For tiden går det knapt en dag uten at hun deler bilder fra flotte turer.
Jeg kikker ut på regnet. Det er jeg som har ansvaret for å lufte Charlie i dag. Det blir tur. Men en trasketur i sentrale strøk. Ikke den store turdagen i dag. Mer vær for å sitte inne og strikke eller lese.
Ja og kanskje planlegge bursdagsfeiringa til Gamle Gubben Grå. Han fyller 60 om halvannen uke.
Tror jeg må bake Tannlegens fristelse da og.

Øverst, for tredje dag på rad troner kokt sei.. Ingen over, ingen ved siden. Ingen i det hele tatt i nærheten.
Men dere, vær ærlig. Mitt bilde av ei kaloribombe av ei kake må da lokke flere lesere enn bilde av kokt sei i en fargeløs saus?

Stemorsblomstene er på plass i verandakassa på trammen. Da er det vår! Er jeg flink til å knipe og vanne kan jeg ha de helt til frosten kommer  Det har jeg klart flere ganger, men det begynner å bli noen år siden. Begynner de å gå i frø er det gjort. Da er det bare å bytte de ut med andre sommerblomster.

Bed er rakt og rensket og jeg ser at tulipaner og andre løkblomstee begynner å titte frem Ikke så mange som jeg hadde håpet. Mente vi plantet en hel haug påskeliljer i fjor. Eller kom de aldri i jorden? Jeg vet vi kjøpte de. Plutselig ble jeg usikker.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Inne har vi sådd ganske mye. Stangselleri og solsikker er nok det som har kommet lengst. Men vi har og sådd basilikum, tagetes, valmuepion og prydtobakk. Noen av frøene fant jeg i de interiørbladene jeg hentet hjem i fjor. Bestdatoen er passert med rundt 20 år, men det skader jo ikke å gi frøene et forsøk.

Mens jeg har drevet med bedene og vasking av gjestedoen og badet har Gamle Gubben Grå plantet noen lilje- og georgineknoller. De er nyinnkjøpte. Det har vi aldri prøvd oss på, så det blir spennende.

I fjor fikk jeg noen avleggere av planta til Vibbedille. De brukte nesten en uke i posten fra Stavanger og hit, og så ganske pjuske ut. De ble plantet i juli i fjor, men vikste ikke i løpet av sommeren eller høsten. Da jeg tok de opp av vinterdvalen så de rimelig døde ur. Kun en så ut som om det var en liten gnist av liv. Den har stått lyst og fint i karnappvinduet fra mars til nå. Fått vann og næring, og nå skyter den virkelig fart og strekker seg mot sola. Gleder meg til å følge den videre i sommer.

i dag har liksom hagen hatt det største fokuset. Nå er det to ting igjen på lista mi. Det ene er å lage middag. Det blir hjemmelaget pizza. Det andre er å lage dessert. Det er en kake med det velklingende navnet Tannlegens yndlingskake. Blir det vellykket bør vel den få et eget innlegg etter hvert.

I går etter at jeg hadde lagt meg ble jeg liggende å tenke litt på hva jeg egentlig ønsker med denne bloggen. Jeg har jo spøkefullt sagt at det er å komme på toppen av bloggtoppen og å få alle til å stemme Rødt. Men det har mer vært en greie. Det hadde selvsagt vært gøy med en førsteplass en gang. Men jeg trives godt på en 9. plass og jeg.
Bloggen min bærer nok til tider preg av “dagbok-notater”. Men jeg tror i grunn ikke livet mitt er så utrolig spennende å følge med på at folk bare må ha med seg de siste oppdateringene på kjerringas gjøren og laden.
Blogg handler for meg om å formidle. Kall det gjerne påvirke. Influere er det nye ordet, selv om jeg ikke ser på meg som en influenser.
Jeg ønsker vel å fokusere på at et helt alminnelig kjerring-liv kan være ok.
At man ikke behøver den perfekte kroppen, farte verden rundt eller ha overfylte bankkontoer for å leve godt.
Ja, og så liker jeg å få folk til å tenke. Reflektere litt over forhold i samfunnet og nyhetene. Gjerne være uenig med meg. Og også reflektere over hva folk skriver på blogg. Hva som formidles på denne plattformen.

På bildet over ser dere salat med bacon og posjert egg. Det var middagen vår i går. Høres ganske flott ut. Ser ikke så verst ut. Gamle Gubben Grå som laget maten, og ikke minst la den opp på tallerkenen. Det gjør maten gjerne mer foto-vennlig at det er han som legger den opp på tallerkenen. Kokker har et blikk for det visuelle. Men egentlig ganske enkelt.
Salat, stekt bacon, brødterninger stekt i baconfettet og smør. Muligens krydret med litt hvitløkpulver, Gubben elsker hvitløk. Så var det en dressing med eddik, olje og sennep. Å posjere egg er å koke de uten skall. Det gjør man i vann tilsatt eddik. Er ikke så vanskelig. Jeg vet jeg har prøvd og fått det relativt greit til.
Tørt brød, bacon, egg og salat. (litt olje eddik og sennep til dressing) Dette er ikke den dyreste maten. Men kanskje litt mer spennende enn å ta ei brødskive med et speilegg, selv om det er akkurat de samme råvarene. (muligens med unntak av salatbladene).

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Terrasse, bok og kanskje noe godt i glasset. Kan en egentlig ha det noe bedre når våren viser seg fra sin fineste side slik den har gjort denne uka her på våre kanter.
Hadde vi vært i syden på ferie, hadde vi selvsagt benyttet anledningen til avslappende liv i sola. Hvorfor ikke ta oss tid til det hjemme og? Gullrekka og husarbeidet kan en jo vente med til en dag været er mindre bra. Tro meg, de dagene er det som regel mange nok av.

En fyllekjører har kjørt i autovernet i Brandval i Solør melder Norge og verdens nytt.
Litt usikker på om det virkelig er en “verdens-nyhet”. Kan vel knapt ha landsdekkende interesse.
Bloggen melder og at sjåføren var “utenlandsk”. Hvilken nasjonalitet skrives ikke. Denne gangen tror jeg ikke en gang de mest rasistiske her inne kan tenke “sikkert en muslim”: Jeg er relativt sikker på at de ikke er overrepresentert blant fyllekjørere i Solør.

Tilbake til bloggtopplista. Jeg holder selvsagt øye med plasseringen min, og ikke minst om antall sidevisniger øker eller avtar. Det hadde jo vært trist om alle leserne plutselig forsvant. Men jeg er like interessert i hvordan det går med antall klikk på blogg.no totalt. I hele vinter har 100 sidevisninger gitt en plass et sted mellom 60 og 65 på bloggtoppen. De siste dagene har man med det antall sidevisninger havnet godt opp på noen og 50. plass.
For noen år siden kom du ikke på plass 100 uten å ha 100 sidevisninger.
Nå er det naturlig at folk klikker mindre på blogg når det er sol og sommer. Likevel.
Hvor mye “reklamerer” du for bloggen din?
Vi vil gjerne ha sidevisninger, gjerne så mange som mulig. Likevel blir vi litt flaue når vi møter mennesker i det virkelige liv som forteller at de følger bloggen din. Litt brydd liksom I det minste blir jeg det. Merkelig. Vi vil ha lesere, gjerne hyggelige kommentarer. Men vi blir flaue når vi møter en som innrømmer at de leser bloggen vår..

Mat og håndarbeid gir klikk på blogg. Det er derfor jeg bruker det som motiv i bildene mine. Lokke folk inn via fristende bilder. Et klikk er et klikk.

Om halvannen uke fyller Gamle Gubben Grå 60 år.  Han ønsker ikke noen stor fest, men en familiemiddag må vi få til. Må bare få bestemt datoen snart. Prøve å finne en dato som passer for alle. Ikke helt lett.

En siste refleksjon. Kokt sei er det mest leste innlegget på blogg for andre dag på rad.
Er det rart jeg lokker med matbilde?

Nå venter en tørn med hus og hagearbeid. Er jeg flittig og virkelig står på kan det hende vi rekker kaffe-latte på torget. Vi får se. Det står en god del på lista mi i dag.

Sitter her på terrassen etter endt arbeidsdag og koser meg i sola. Tror få som ikke har vært utenfor arbeidslivet en periode forstår hvor tilfredsstillende det er bare å skrive den formuleringen.  Altså formuleringen “arbeidsdag”.

Ikke det at jeg føler at jeg har arbeidet så veldig i dag. Var mest en innføring. Få søkt om tilganger, fiksa det formelle, en innføring. Observere og forsøke å huske.  Ikke ble det full dag heller, men det blir mer et par dager til uka. Gleder meg.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Da jeg ble sendt hjem og ringte Gamle Gubben Grå så han kunne hente meg foreslo jeg at jeg kunne til byen og møte han der. Da slapp jeg å stå å vente de ti minuttene det ville ta før han kom. Til orientering er det i følge Google en drøye førti minutters fottur ned til byen. Gamle Gubben Grå trodde nok det hadde ramlet for kjerringa, for han kom og plukket meg opp halvveis.

Nede i byen støtte vi på Barndomsvenninna og mannen hennes. Så da ble det en hyggelig skravlestund på torget i sola. Gjorde godt det og.

Nå er middagen spist. Det ble salat med posjert egg. Løvetanna i oppskriften glimret med sitt fravær. Charlie Chihuahua har fått en ettermiddagstur.  Nå nyter jeg litt tid på terrassen. Livet er bra!

Leser at jeg ikke er den eneste toppbloggeren som ikke drar til Trondheim første helga i juni.  Det gjør litt godt. At jeg ikke er den eneste som ikke dukker opp. Jeg hadde veldig lyst på den Trondheimsturen, men når jeg nå skal begynne å arbeide igjen blir det mer stress enn kos.
I mange år hadde jeg en hverdag med relativt full avtalebok. Noen ganger skulle jeg være to steder på en gang. Eller, det går jo ikke. Så da var det å bytte vakter, flytte på avtaler, en stadig kabal. Noen ganger var programmet mitt satt opp med knappe marginer, og jeg levde med et blikk på klokka. En hver forsinkelse gjorde at jeg lå bak skjemaet, og økte stressnivået i kjerringa.
En annen ting som øker stressnivået mitt er flyplasser. Jeg er helt grusomt stresset for ikke å rekke flyet jeg skal med, og får ikke normal puls før jeg sitter ved gate. Gjerne en halv time før boarding.
Så det å sitte på jobb en fredag og vite at jeg skal videre til Gardemoen og rekke et fly, komme meg til hotell og finne “gjengen” ville stresse meg litt vel mye.
I tillegg ville jeg trenge restitusjon etter en slik dag. Uten det blir jeg fort grinete.
Så bloggtreff den helga, akkurat nå, fremstår som stress og ikke kos.
Hvis jeg skulle vært med ville jeg reist med bil torsdag morgen, sammen med Gamle Gubben Grå.  Brukt torsdagen på å komme oss til Trondheim. Hatt hele helgen i byen og kjørt rolig og fredelig hjem igjen mandag.
Når det ikke går, blir jeg dessverre hjemme. Men kos dere masse, og jeg håper dere deler på blogg.

Bak meg kommer det mishagsytringer. Gamle Gubben Grå har funnet ut hva jeg har tenkt at vi skal ha til middag. Løvetannsalat med posjert egg. Litt usikker på om det er det jeg kommer til å få servert i kveld. Det er han som skal lage middag.
I går hadde vi restegryte, hvis noen lurte. Da lagde jeg middag.

Lite nytt fra Doc og Dask. Det er uvanlig. I det minste på en torsdag.

Andre har som vanlig fire innlegg. Livet smiler og verden er bra.

Se på disse vantene! Jeg vet helt klart noe jeg ikke skal prøve meg på.
Ikke skal jeg strikke jakka til Stina heller.

Gamle Gubben Grå har noen ganger mye rart for seg. Ikke alle prosjekt ute i hagen jeg er like glad for. Heldigvis har vi ikke problemer med hjortedyr. I så fall ville jeg holdt han milevis fra å lese bloggen til Vivian. Ikke godt å vite hva han ville funnet på når jeg forlater huset i så fall. Vi har en åpen tomt og nok av naboer.

Norge og verdensnytt forteller at nå er det garantert is til 17. mai.
Jeg tenker er det noen som helt realistisk har trodd noe annet? Er det noen som har trodd at denne streiken kom til å vare i en måned?
Og med hånden på hjertet, er det ikke litt I-lands problem når media drar frem krigstypene for å fortelle at det kan bli tomt for Nugatti og Pepsi Max?

Nå skal jeg hoppe i dusjen og gjøre meg klar til jobb.
Må bare avslutte med å fortelle at det viktigste på blogg i dag er sei. Sei i saus med potet og grønnsaker.
Vi blogges!

Noen hever øyenbrynene over at jeg skriver at jeg vimser rundt i sommerkjoler mens de siste restene av vinter og snø er godt synlige i grøftekanter og bortgjemte hjørner. Det er bare april, sier de. Jepp. Det er bare april, men det er sommertemperatur, og jeg akter å bruke sommerkjoler de dagene jeg kan.

Jeg har hørt det er spådd snø på søndag. Jeg har vært ute en sommerdag før. Jeg har opplevd snø både i mai, juni og september. Jeg har sittet inne i stua og varmet meg foran et sprakende peisbål  i juli. Det var riktignok nord i landet, men dog. Jeg vet at den sommervarmen vi føler disse dagene kan være sommeren 2023. Jeg tror ikke det. Jeg håper ikke det. Men sånn for sikkerhets skyld så nyter jeg hver eneste sommerdag maks.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Så i dag har jeg laget jordbærlimonade. Ikke av selvdyrkede jordbær fra egen hage, eller Norske  jordbær du bare må ha fordi det hører sommeren til. Nei av importerte drivhus-jordbær. Den nytes på terrassen i sommerkvelden, eller vårkvelden om du vil.

Skal man få maksimalt ut av sommeren kan en ikke vente til fellesferien med å nyte den. Man må nyte de sommerdagene man kan. På den måten varer sommeren lengst mulig.

Har du tenkt på det at det å komme seg ut på tur ikke handler om å bestige de høyeste toppene, gå de spektakulære turene eller krysse vidda med ryggsekk og telt? Det er jo tur det og, bevares. Men har sofaen og Netfix vært det som har fått deg gjennom vinteren bør du kanskje ikke ha ambisjoner om å bestige Everest i april.

Turer kan og gås i sentrale bystrøk, uten fancy turtøy. I går gikk jeg tur i sommerkjole. Greit bare å ha gode sko. Ikke velge de høyeste hælene.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Bud nummer to. Ingen behøver å vite hvor langt du har gått. Det viktigste er å komme seg ut, ikke å gå langt. Før delte jeg et bilde fra hver tur på fb, og fikk masse positive tilbakemeldinger og likes. Husker jeg fikk enormt mange likes på et bilde av en brusende foss postet relativt tidlig på dagen med teksten Morgentur! Fossen lå ca 100 meter fra der jeg parkerte bilen. Det holdt jeg klokelig munn om. En morgenstund ved en brusende foss er en god opplevelse, selv om du ikke har slitt deg frem milevis for å nyte den.

En rusletur i en park er også tur. Eller det å gå til Kiwi for å hamstre Nugatti og Pepsi Max. Ikke for mye Pepsi Max da. Er tungt å bære hjem hvis du går.

I dag slår jeg et slag for de små turene. Bare det å komme seg ut. Sofaen føles så mye bedre etterpå.

Jeg lever som jeg prediker. Har selvsagt vært på tur i dag. Hvor langt er ikke så viktig.

Sitter litt mismodig og leser klikker meg gjennom toppbloggerne. Er helt nede på en 13. plass igjen i dag.
Det finnes så mange kreative mennesker der ute. Det beste jeg får til på en god dag er å dekorere julekaker. Ja, det er et arkivbilde. Jeg sitter ikke å dekorerer gamle julekaker i midten av april.

Kreative syprosjekt og ukemenyer. Klart det inspirerer folk. Klart det gir klikk. Flere klikk enn ei kjerring på 50+ som skriver om gamle dostoler.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I juni skal det være bloggtreff i Trondheim.  Jeg skulle gjerne vært med. Jeg har ventet med å melde meg på fordi jeg ventet på noen avklaringer. Nå kom de siste avklaringene i går. Jeg har fått jobb, og har derfor ikke mulighet til å ta en Trondheimstur.  Håper dere koser dere masse, og deler mye på blogg.

Jeg skrev litt lenger opp her at jeg var mismodig. Det er vel i grunn en overdrivelse. Nå som jeg liksom har våknet litt kjenner jeg fremdeles den boblende gleden fra i går. I morgen skal jeg på jobb! Den setningen er god å tenke på.
I dag er det møte i AMU. Været er like flott i dag. Livet er i grunn veldig, veldig bra.

I går da jeg kom hjem fra møtet og visste at denne jobben var i boks gikk jeg en lang tur med Charlie Chihuahua.
Greit å lufte hodet litt, også når en er hoppende glad!
Da jeg kom hjem fra turen var jeg rimelig utlada. Sovnet som en stein på sofaen, og våknet av at Gamle Gubben Grå kom med iskrem til meg. Royal med jordbær og hvit sjokolade.

Mesteparten av ettermiddagen ble brukt ute. Det er så deilig vær.  Krøp ikke inn før klokka nærmet seg 20.
Man må jo få energi og bli glad av det været vi har for tiden!
Og til deg som sliter litt med å løsrive deg fra sofa og  netfix og komme deg over dørstokken. Ha som mål å komme deg ut, ikke at du skal gjøre så mye fornuftig der ute. Første mål kan være så enkelt som å ta en kaffekopp i sola på verandaen. Et kvarter. Bare det vil gjøre deg så utrolig godt.
Eller hvis isen har gått på et vann nær deg, så kan du jo vasse rundt i selvdesignet sommerbukse. Jeg er sikker på at det gir energi og smil.
Mye morsommere med slike aktiviteter enn å plassere tunge ting på togskinner slik noen driver på i Larvik.
Kan ikke folk finne andre ting å more seg med?

I dag har jeg som mål å få gjort litt mer i hagen i dag. Vi fikk kvernet opp noe kvist i går, Ryddet litt. Eller, når jeg skriver “vi” her mener jeg stort sett Gamle Gubben Grå. Det var ikke så mye jeg bidro med i går, men litt gjorde da jeg og.

Stina har våknet fra dvalen og kom med hele to innlegg i går. Det irriterer meg litt at det var strikkegenser-innlegget som var det siste. Liker bedre spørsmålsrunder for da stjeler jeg spørsmålene og svarer på de.
Strikke gensere er jo en drøm, lenge siden jeg har gjort det. Men akkurat nå som sommeren er her er ikke strikking det jeg har mest lyst til å bruke tiden på.

Og helt på toppen av bloggtoppen troner *trommevirvel* Kjøttpudding med over 24.000 klikk.

I dag skåles det i alkoholfrie bobler her i Drømmehuset! Jeg er jublende glad! Nå skal jeg få prøve meg ute i arbeidslivet igjen.

Ok. Det er bare “arbeidstrening” og utprøving av arbeidsevnen. Jeg har ingen løfter om at det ligger en jobb i andre enden. Men likevel.  Jeg skal møte opp på en arbeidsplass og gjøre nytte for meg.  Og vet dere hva? Jeg skal starte allerede på fredag!  Selv rådgiveren fra NAV var imponert over effektiviteten.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg gleder meg. Virkelig gleder meg. Jeg har og tro på at dette er en jobb jeg vil klare utmerket, selv med de utfordringene jeg har med bein og rygg. Jeg skal sitte i skranken på et omsorgssenter og samtidig drive med arbeidsoppgaver som går under betegnelsen “lederstøtte”. Man snakket blant annet om utregning av ansiennitet og andre merkantile oppgaver.

Jeg vet at dette ikke er en stilling. Mer å se på som en praksis. Men akkurat nå blåser jeg i det. Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg skal få prøve meg i arbeidslivet igjen. Det gjør mye for selvfølelsen. Så får jeg og testet ut arbeidsevnen, eller restarbeidsevnen rettere sagt. Jeg har for lengst forstått at jeg ikke har helse til å arbeide fullt.

I dag skåler vi i rosa bobler. Jeg er et eneste stort smil. Jeg gleder meg til fredag. Gleder meg til å ta fatt på noe nytt, lære noe nytt, være i aktivitet igjen. Jeg føler på hele meg at dette blir bra!

En ting som står langt oppe på ønskelista mi er en gammeldags dostol. Ja, en slik av litt antikk modell. Den ville gjort vinter-nettene på hytta litt enklere gor ei kjerring som gjerne legger et par turer på do inn i nattesøvnen.

Hvis det er tosifra blå utafor hytteveggen frister det ikke med nattlige utflukter til utedoen langt nede i lia. Det hender da at turen blir utsatt til det virkelig er påkrevd, og da kan det tenkes at en ikke alltids tar seg tid til vinterlig bekledning eller å røske med seg alt det utstyret en slik ekspedisjon krever.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

En sånn dostol i passelig gangavstand fra den varme senga, og fremdeles innomhus hadde vært lykke. Eller inne i hytta da. Det er ikke noe hus.

I går dukket en slik stol opp i feeden min på Facebook.  Den skulle gis bort! Og det til og med ikke lagt her fra. Hadde kjørt ditt greit på 20 minutter. Jeg var altså bare en halvtimes biltur fra å kunne få oppfylt drømmen om dostol.

Så nære, men dog så fjern. For tror du ikke at noen hadde snappet stolen rett foran nesa mi (eller bak rumpa da. Rett skal være rett.) For selv om annonsen bare hadde ligget ute en time da jeg oppdaget den var stolen alt gitt bort. Snakk om uflaks!

.