Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) lånte to hundre millioner kroner ulovlig  fra et privat selskap uten i det hele tatt å ha drøftet det med regjering, storting eller departement melder nyhetene. Jeg, som egentlig bare er ei helt vanlig kjerring blir sittende å tenke; Hvor fikk de den ideen fra? Jeg mener, når ble man så fastlåst i NPM (New Public Management) tankegangen at det ikke ringte ei diger kirkeklokke med en gang tanken om å ta en tur på det private lånemarkedet meldte seg i underbevisstheten.

NSM ble opprettet som direktorat 1. januar 2003 som en følge av omorganiseringen av Forsvarets overkommando. Administrativt er det underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men rapporterer også til Forsvarsdepartementet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er Norges ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet, og det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet og forebyggende sikkerhetstjeneste. Direktoratet er nasjonal varslings- og koordineringsinstans for alvorlige dataangrep og andre IKT-sikkerhetshendelser.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Så hvis du leder et direktorat direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og som har ansvaret for rikets sikkerhet når det gjelder blant annet dataangrep og IKT-sikkerhet, hvorfor tror du det er innafor å ta en tur på det private lånemarkedet når budsjettrammen fastsatt av stortinget gjennom statsbudsjettet blir for liten? 200 millioner er liksom ikke småpenger, selv for et direktorat.

Og hva med den økonomiske- og juridiske kompetansen? En lånerente på 10%.  En avtale hvor långiver kan kreve hele summen tilbakebetalt på dagen hvis den skulle finne det for godt. Bare ved den avtaleteksten og de rentesatsen burde bjelleklangen begynne å bli overdøvende

Ja, at det å betjene et lån på 200 millioner med en rente på 10% var krevende det fant ledelsen av NSM jo ut da. Rett skal være rett. Det var bare at det fant de ut litt sent, etter at avtalen var signert og pengene utbetalt.
Så hva gjør man da? Jo man gjør som alle bortskjemte unger alltid har gjort, man går til “pappa” og ber han fikse regningene. Eller i NSM sitt tilfelle gikk de da til Justis- og Beredskapsdepartementet og ba om at de i Statsbudsjettet måtte få en større økonomisk ramme slik at de kunne betjene renter og avdrag.
Når departementet stiller seg uforstående. Renter og avdrag? Hva snakker dere om? Dere er et statlig direktorat direkte underlagt departementet og finansiert over statsbudsjettet.

Oopps sannheten kom for en dag, og en direktør fikk plutselig litt bedre tid i julestria. Pluss at hun må se seg om etter en ny jobb på nyåret.

200 millioner til en rente på 10%. Enkel matte forteller meg at det lånet øker med 20 millioner i året som skal betales i tillegg til avdrag. Nå vet ikke jeg hvilken nedbetalingstid de har på lånet, jeg aner ikke hva som er vanlig på slike lån. Men skal vi si 10 år? Mer kan det neppe være. Da vil det lånet koste deg 40 millioner i årlige utgifter. Jeg skjønner at de ber regjeringen om økt ramme. Ellers kunne det fort bli slik at Norsk Sikkerhetsmyndighet måtte si opp 40 ansatte for å  betale gjelden til et privateid firma på Kypros. Er det flere enn meg som synes at det er noe som skurrer her?
Man pleier jo alltid å dra årsverk-kortet når det er snakk om budsjettkutt i det offentlige.

Norwegian Property ASA  er det firmaet NSM både leier lokalene sine av og er også de som “generøst” har gitt de dette lånet til åge-rente og med litt tøffe betingelser.  Norwegian Property ASA er igjen eid 99 prosent av Geravan Trading Co. Limited. Dette selskapet er registrert på Kypros og eies av John Fredriksen.

John Fredriksen en styrtrik skatteflyktning som har levert passet og blitt Kypriotisk statsborger for å slippe å bidra til fellesskapet her i landet.  Hans kypriotiske firma skal altså ¨sitte å håve inn 20 millioner i renter hvert år betalt av våre skattepenger fordi en direktør har funnet en litt vel kreativ måte å få utvidet egen budsjettramme på. Jeg blir stum over hva slags arrogant dumskap som er satt til å lede et slikt direktorat. Hvor finner de disse folkene hen?

Sofie Nystrøm er ikke alene om å inneha en høy og betrodd stilling og ikke helt ha kontakt med den virkelige verden. hun er i godt selskap. Likevel lurer jeg på om det kunne være sunt å hente noen ledere utenfra den virkelighetsfjerne bobla eliten i Norge lever i. Noen med normalt gangsyn og sunt bondevett.

Nå er jeg kanskje litt mer kritisk til OPS (offentlig privat sammarbeid)  enn mange andre. Kanskje er det derfor jeg er litt betenkt over at John Fredriksen både eier lokalene NSM er i og deler av NSM.
Når du har lånt de en betydelig sum eier du jo en del av selskapet slik banken eier en del av huset mitt så lenge jeg fremdeles har boliglån. Men følg tankegangen min videre:

Hva om Fredriksen selger seg ut av firmaet? Skal vi si til et kinesisk eller russisk firma. Slikt skjer jo ofte, og norske myndigheter har ingen mulighet til å styre hva et privat-eid kypriotisk firma gjør.
Da kan kineserne eller russerne kreve 20 millioner med renter tilbakebetalt på dagen slik det står i avtalen.

Hva om da sikkerhetsmyndighetene altså NSM finner ut at et alvorlig dataangrep truer Norge fra for eksempel kineserne. Kineserne ber NSM se en annen vei, ikke varsle departement og regjering slik de har i oppgave å gjøre. Hvis ikke må de betale 200 millioner innen sola går ned i vest.
Så enkelt kunne NSM sin funksjon vært satt ut av spill.

Hvis du er direktør for NSM burde du klare å tenke deg et slik scenario.
Hvis ikke må det være lov å spørre om du i det hele tatt innehar den kompetanse stillingen krever.

Som sagt noen ganger blir jeg stum over manglende kompetanse hos de som innehar viktige stillinger.

Hvorfor har du tredd en smultring på et stearinlys? Det er Yngste Sønn som har kommet hjem fra jobb og entret kjøkkenet. Det er pynt! sier jeg. Er det ikke fint?
Yngste Sønn er ikke enig høres det ut som.  Snakker om inntørka, gamle smultringer rundt stearinlys med forakt i stemmen, men hva vet vel unge menn på 26 om hva som er fin julepynt for et kjøkken i julestria?

Gamle Gubben Grå var mer positiv. Han har uttrykt at han synes pynten min er fin. Eller han ar i det minste sagt seg enig i at den er fin. Han både sa ja, og kom med noe som kunne tolkes som et bifallende nikk. Gubben er ikke dum. Hvis Kjerringa sier at en smultring tredd på et stearinlys og plassert i ei kakeform full av nøtter er pent, ja da er det det.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Ideen fant jeg i et interiørblad en gang. Har hatt det i permen min en god stund. Smultringer og nøtter passer liksom best til jul. Og nei, jeg har ikke tenkt å spise den smultringen når den ikke ser bra ut lenger. Den går til fuglene eller rådyrene. Ikke noe matsvinn her i gården.

Ja, jeg vet at småfuglene ikke skal ha kortreiste brødsmuler lenger men helst noen eksotiske frø som egentlig ikke finnes i norsk flora. Om det er mer bærekraftig enn en smultring fra kjøkkenbenken er jeg usikker på.

Vi fråtser i julemarsipan, julebrus og pepperkaker fra oktober til starten av januar. Vi lar oss villig rive med i dansen rundt gullkalven. Nei jeg tenker ikke på gangen rundt juletreet. Er det noen som har tid eller ork til å gå rundt juletreet lenger? Nei, jeg tenker på dansen rundt kassaapparatene, pakkediskene og de nyeste trendene innen julepynt.
Har hele julen druknet i en flere måneder lang mat-orgie omgitt av blinkende lys og med ny rekordomsetning for handelsstanden som øverste mål?
Da tror jeg vi har mistet noe viktig på veien. Nemlig jule-magien.

Se godt på bildet over. Ser du den lille fjøsnissen inne mellom trærne i skogbrynet?
Ikke?
Se godt etter.

Nei, du har rett. Det er ikke noen fjøsnisse der, antakelig finnes ikke fjøsnisser i det hele tatt.
Men i min fantasi er de mer levende enn de mekaniske nissene i utstillingene på kjøpesenteret.
Jeg skulle lett klare med innlevelse og fortellerteknikk å få et barn og kanskje noen voksne til å “se” fjøsnissen i skogbrynet hvis vi var på en tilfeldig gåtur. Jeg tror det ville gi barnet en følelse av jule-magi.
Langt mer enn batnet ville få ved å stå en halvtime i kø på et kjøpesenter, for så å bli plassert i fanget til en ukjent skjeggete mann med rød lue. Så kunne Mamma  få tatt det perfekte bilde til deling på sosiale medier, julekort tar for lang tid. Hvem skriver julekort i 2023?
Værsågod neste! roper Nissen etter at bildene er tatt, køen er lang og det er mange som vil ha bilde.

I år leter jeg etter julemagien, og er det en ting jeg vet så er det at den ikke finnes inne på et glorete og overfylt kjøpesenter. Jeg vet og at jeg vil finne den. For julemagien er der hvis du bare vet hvor du skal lete.

«Sot i fjeset, men ingen feier. Hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Kjole og slør, men ingen prinsesse.»

“Tre nøtter for Askepott” den tsjekkiske gamle versjonen hører med i julen.
Se filmen og legg ikke minst merke til de flotte naturbildene. Gå så en tur ut i skog eller park og let etter nøtter, kongler eller annet du kan ta med hjem for å lage pynt, Eller hvis det er viktig for deg, lage de virkelig magiske julebildene for deling på sosiale medier. Bar med røde kinn ute i winter wonder-land finnes det noe mer magisk julemotiv enn det?

Jeg har ingen planer om å vasse rundt i snøen i hele jula. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i snø og vinter.
Jeg ønsker bare å sette fokus på at julemagien finnes og ligger der helt gratis. Den kan og finnes inne.

Hva med å lese en bok foran et sprakende peisbål? Kanskje høytlesning. Du behøver ikke å være barn for å sette pris på å bli lest for. Høytlesning for familien i skumringstimen. Vi hadde ofte det i mitt barndomshjem. Kos.  Man gjør noe sammen. Tror de fleste vil sette pris på den roen det gir.

Vær med og let etter julemagien i år. Stress ned og finn roen.  Og ja, kanskje får du på den måten både de beste juleminnene  – og de beste julebildene.

Det er koselig å sende og motta julekort. Dessverre blir det færre og færre av de. Både de vi sender og de vi mottar. Synd, egentlig. For jeg synes det er en hyggelig tradisjon som jeg gjerne skulle vært med og holdt mer i hevd. Det er jo så utrolig koselig å finne et hådskrevet kort i postkassa blant regninger og reklame.  Eller regningene kommer jo stort sett digitalt.

Tenker hvert år i oktober, november at i år, i år skal jeg få tatt noen flotte bilder og lage flotte julekort.  Hvert år blir det med tanken, og plutselig har november blitt desember uten at jeg har fått laget et eneste kort.
Så tenker jeg at jeg kan jo ta noen blinkskudd i jula. kanskje få med alle ungene på bildet og lage julekort neste år. Ungene mine er rundt 30 år. De vokser ikke så veldig fra år til år. Så om bildet er tatt i 2022 kan det fint brukes jula 2023.
Vel, det blir også med tanken. Å få de tre når de er samlet til å opptre pent og pyntelig sammen på et bilde uten at noen begynner å tulle. Glem det. Det hender Svigermor gjør noen forsøk på noen oppstilte bilder hvor det går sånn noenlunde, men med meg bak kameraet? Niks. Jeg blar gjennom bildene fra jula i fjor på mobilen. Niks ingen som de som er med på bildet ville ha godkjent at ble distribuert som julekort. I

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Så glemmer vi egenproduserte fotojulekort denne jula og, kanskje til neste år?
Men likevel setter jeg meg ned, finner frem en god penn og skriver noen ord på kort og sender til noen få utvalgte. Prøver å gjøre det personlig, og ikke bare skrive God Jul og Godt Nytt År.

Nå får jeg bare håpe jeg husker å få postet de en av de nærmeste dagene. Vet ikke hvor mange ganger jeg har funnet  julekortene nederst i veska sånn 23.12 eller 3. januar.

I desember skal alt være fred og fordraglighet. Debatten blir tatt av TV-skjermen frem til ut i januar. Det samme blir de siste episodene av Makta. Alt som minner om seriøsitet og alvor blir tonet ned. I stedet fylles skjermen av julekalendre og koselige programmer. Krig i Ukraina, etnisk rensing i Gaza, hysj. Ikke forstyrr julefreden med slike bagateller. Fortell oss heller hvordan vi skal få sprø svor på ribba.

På samme måte som NRK har tona ned debatt og politikk på samme måte har jeg tonet ned min kritiske røst her på bloggen. Delt innlegg om bibler, stearinlys, flettede julehjerter og sølvpuss. Skikkelig kjerring med andre ord. Det er vel ikke lenge før jeg begynner som matblogger.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Resultatet har selvsagt ikke latt vente på seg. Jeg ser av antall sidevisninger og kommentarer at interessen er dalende. Det er ikke dette leserne forventer å finne hos denne kjerringa. I det minste ikke bare kos og huslige sysler.

Årets meningblogger var jeg nominert til, og så sitter jeg og blogger om været, konsert med demenskoret og sølvpuss!  Ikke rart Bunny stikker av med seieren. En blogger som tør der andre tier og selv i sin “takketale” på utnevnelse-innlegget kommer med små sleivspark til de andre som var nominert. Ikke noe ydmykhet der i gården. Kort sagt en verdig vinner. Gratulerer Bunny. Denne utnevnelsen har du fortjent! (Og ja, jeg mener det.).

Et par andre blogger merket jeg meg da jeg gikk gjennom bloggtopp-lista i dag. Og da ikke i positiv retning.

Det ene var innlegget til Allan. Han blogger i dag om, hold deg fast, figurer fra Kinder-egg! Ikke som enkeltindivid. Men bare om de som gruppe. Det eneste det innlegget forteller oss er at han spiser utrolig mye sjokolade, og ikke har funnet ut at det går an å spise Kindersjokolade uten å betale dyrt for ubrukelige små plastfigurer.

Det andre var et innlegg fra en matblogger. Ok, jeg vet at jeg kanskje er litt kritisk til de, Men når du deler oppskrift på Pytt i panne med speilegg???? Da lurer jeg på hvem målgruppen for innlegget er. Ungdom som har flyttet på hybel, 40 år gamle gutter som endelig har blitt kastet ut av gutterommet, eller andre som aldri har satt sine bein på et kjøkken? De aller fleste her inne klarer vel å varme noen rester av middager og halvvisne grønnsaker uten oppskrift? Pytt i panne er jo kjøleskaprens. Man tager det man haver og lager et måltid av det.

Kinderegg-figurer, pytt i panne og sølvpuss. Det er ikke rart interessen for flere blogger enn min er dalende.

Dere vet Kjerringa og hennes litt vel store lidenskap for gamle interiørblad?  I et av de fant hun bilde av et aldeles nydelig flettet julehjerte, dere vet sånn gammeldags julekurv-type som hang til pynt et sted. Det var fra Violise Lunn en papirdesigner i København. Jeg aner ikke hva denne julekurven koster, den er ikke årets kolleksjon, men en julestjerne  brettet i papir koster 1.500,- kr. Et kremmerhus med hank, fremdeles i papir koster 360,-kr.

Jeg er svak for slike flettede julekurver. Men å svi av haugevis av gryn på papir-kurver, niks, det fristet ikke.
jeg har da flettet noen julekurver i glanspapir i skoledagene og oppover. Med litt stilig papir må det da være mulig å få til noen fine flettede julekurver selv.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Som sagt så gjort.
Jeg tok en tur på Panduro for å finne fint papir. Glanspapir som i skoledagene fristet ikke. De hadde noen tykke papirark med tosidig mønster. Og mønstrene på de to sidene står sånn fargemessig i stil til hverandre.
Jeg valgte meg et papir med dompapp mønster på den ene siden og stjerne/rutemønster på den andre, og et ark med kristorn på den ene siden og tradisjonelt rødt rutemønster på den andre. Disse arkene får du kjøpt enkeltvis, og ett ark koster under 20,- kr. Så dro jeg hjem og flettet kurver.

Det var gøy! Etter litt prøving og litt feilklipping fikk jeg det til. Ble rimelig fornøyd med resultatet, om sant skal sies. Dette stive papiret, nærmest tynn papp var lett å jobbe med. Dette ga mersmak. Skal ikke se bort fra at det blir flere hjerter utover i desember. Hjertene har jeg tenkt å bruke til bordpynt, og kanskje som pynt på pakker.

Gamle Gubben Grå slapp å være med på mitt lille juleverksted. Tror han var glad for det. Jeg glemmer aldri vår første jul sammen. Jeg hadde lina opp til juleverksted da han kom hjem fra jobb sånn ved 21-tida en kveld. Glanspapir, lim, glitter, gløgg og pepperkaker over hele kjøkkenbordet. Han satte seg lydig ned og gjorde noen halvhjertede forsøk på å forvandle glanspapir til vakker julepynt. Det var ikke akkurat julesang som kom over leppene og etter at han med sinte bevegelser krøllet sammen en haug glanspapir og kom med noen enda sterke gloser før han tok med seg gløggkoppen ut på terrassen for en røyk har jeg ikke mast om papir, og fletting av julekurver.
Han har sitt juleverksted ute i gangen hvor han driver og monterer noen lister. Det skal gjøres det og, og er muligens vel så påkrevd som flettede julehjerter?

Under ser dere hjertet jeg falt for i interiørbladet. Nydelig, men mine er ikke så verst de heller. Og litt mer gøy å lage selv.

Jeg hadde egentlig planer om ikke å klage over vinteren denne vinteren. Kulde og snø får jeg ikke gjort noe med, så hvorfor la det få for stort fokus? Det er fremdeles lenge til mai. Det var da den siste snøen falt i våres. Men i dag gjør jeg likevel et unntak. Det er kaldt, og jeg fryser! Det har vært mellom 10 og 15 kuldegrader i flere dager nå, og det er kaldt.
Jeg våknet med iskalde føtter i dag morges. De hadde havnet utenfor dyna i løpet av natta, og til tross for tykke sokker på føttene, nok av varm te og tykke pledd tok det tid før jeg fikk varmen i meg igjen. Det er som om kulda setter seg i kroppen, og da blir jeg stiv, ledd verker, og jeg blir sur.

Kom plutselig på at jeg har en sånn elektrisk fotvarmer i skapet. Fikk av Datteren til jul for to år siden. Jeg synes den er sånn typisk gammel-kjerring-greie, men kanskje jeg skulle finne frem den neste gang jeg fryser på beina. Kanskje det ville gå raskere å få varmen i kroppen da? Tror det kunne være en god ide.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det har begynt å snø ser jeg. Usikker på om det gjør meg glad, fordi det da blir mildere, eller om det bare er nok en ting å sukke høyt og klagende over. Jeg har nok snø til at julestemningen er på plass. Jeg trenger ikke påfyll.

Sjekker yr.no Egentlig ikke sikker på om det er så lurt. Det skal ikke bli stort av denne snøen, ser det ut til. Ikke før tl helga. Da kommer det masse nedbør og temperaturer rundt 0 grader. Betyr vel skøytebane på veier og gangstier til neste uke.
Kanskje hadde det vært like greit med kulde?

Det er fremdeles 147 dager til 1. mai. Hvor blir det av den globale oppvarmingen alle skriker så mye om? Her er det kun lokal nedkjøling. Og nei, du behøver ikke kommentere noe som helst om menneskeskapte klimaendringer, eller at 14 minus egentlig ikke er så kaldt her på Østlandet i desember. Fortell meg at Nostradamus eller Snåsa-mannen har spådd at det blir en ekstrem tidlig vår i 2024.

Finnes det noe som vekker julestemningen mer enn vakker julesang? På lørdag var Gamle Gubben Grå og Kjerringa I kirken på konsert.
Vi var, som vanlig, litt sent ute. Ankom kirken 5 minutter før konserten skulle begynne, og kirken var som forventet full av mennesker.

Vi fant to plasser helt bakerst i hjørnet rett foran lekebordet, Det viktige med en konsert er vel mer å lytte enn å se? Så om vi ikke helt hadde orkesterplass fikk det holde.
Dere burde bevilget nok penger til en større kirke hvisket Gamle Gubben Grå til meg da vi satt og ventet på at konserten skulle begynne. Jeg så bare surt på han. Sa at hvis han hadde vært klar når jeg hadde tenkt å dra hadde vi vært her et kvarter før, og mest sannsynlig fått langt bedre plasser. Føler ikke at vi politikere skal få skylda for Gubbens manglende evne til å være klar i tide.

Konserten var med “Solsikkene”, koret på dagsenteret ved omsorgssenteret der jeg har arbeidet det siste halve året. Ringerike kommune sitt svar på Demenskoret. Jeg har jo sett disse koristene komme og gå, sett og hørt på sanggleden og fått med meg en og annen sang. Selvsagt ville jeg og få med meg konserten. Det var jeg tydeligvis ikke alene om.

På halvparten av øvelsene, annenhver øvelse, har de hatt besøk og hjelp av barn fra en av kommunens barnehager. Barnehagebarna var og med på deler av konserten. Flott sang av glade barnestemmer blandet med eldre, litt mer rustne røster. Barnehagebarna hadde og et par egne numre med moderne barnesanger de eldre nok ikke kunne teksten på, men de nynnet med på refrenget,

Timen i kirken var en time med senkede skuldre, nynne svakt med på kjente julesanger og glede meg over sanggleden til både barn og godt voksne. Ja, på siste nummer, Vera Lynns We’l meet again bød til og med instruktøren og en av hjelperne to av herrene i koret opp til dans der foran i kirken.

Konserten var gratis, og det er mange gratis arrangement rundt om kring i kirkene våre nå før jul. Du behøver ikke å være dypt religiøs for å besøke en kirke for å kjenne på jule- og høytidsfølelsen. Kanskje klarer slike konserter å sette deg i like god julestemning som de litt dyre julekonsertene med kjente artister.

Liker du ei frittalende kjerring som ikke legger fingrene i mellom når hun kommenterer alt fra udugelige statsråder til topp-bloggere med litt for høyt selvbilde? Ei kjerring som kaller en spade en spade, og som ikke bryr seg nevneverdig om noen føler seg tråkket på labbene om det ikke alltid vanker hjerter og lovord. Vel, da synes jeg du skal gå inn å stemme frem Kjerringtanker som Årets meningsytrer i Gryxen Awards. Du kan gå inn å stemme her eller her.

I dag er kjerringa helt nede på en 17. plass. Overkjørt av matblogger, folk som pynter juletreet i november eller blogger om TV-serier.  Blogg.no trenger noen som bryter opp all kosen med noen friske meninger. Og hvem er det da mer nærliggende å tenke på når en slik pris skal deles ut enn denne kjerringa?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Årets meningsytrer bør, slik jeg ser det, gå til en som tør å ytre sine meninger – og stå i stormen.
Det er ikke nok å tørre å slenge ut av seg provoserende uttalelser, og så bli sår og lei hvis noen lar seg provosere nok til å ta til motmæle.  Kjerringa har vist gjennom år at hun står støtt i stormen.  Det siste året er ikke noe unntak.

Så bruk stemmeretten din. Gå inn og stem frem denne kjerringa som Årets meningsytrer i Gryxen Awards 2023. 

Det er ingen hemmelighet at denne kjerringa liker den litt glamorøse stilen. Er det en tid av året man virkelig kan være litt glamorøs så er det vel til jul og ikke minst nyttår. De høytidene henger jo i grunn tett sammen.  Så da er det klart at sølvet må skinne. Lite er mer vakkert enn nypusset sølv! På bildet ser du to identiske lysestaker. Den ene er nypusset, den andre ikke. Behøver jeg å si mer?

En stor kopp gløgg, litt avispapir på bordet, radioen spiller julemusikk i bakgrunnen og sølvpuss kan bli en hyggelig stund. Det er jo arbeid du raskt ser resultater av.  Ja, kjerringa koser seg virkelig der hun sitter og pusser og gnir på sølvet og lar julestemning fylle så vel kjerringa som resten av huset,

Sølvpuss sukker du kanskje, og lurer på når du skulle få puttet det inn i en ellers så full timeplan over alt som skal gjøres i desember. Av alt som skal gjøres før jul så er sølvpuss noe som blir nedprioritert. Enklere å la sølvet forbli i skuffer og skap, og heller pynte bordet med noe som man ikke trenger å pusse og gnikke på. Jeg skjønner deg godt.
Sånn har jeg og prioritert i en travel hverdag.  Den gang dagen ikke hadde nok timer og jeg raste gjennom førjulsstria på høyt turtall.
Lurer på hvor mye tid jeg har brukt på å lete etter den perfekte pynten, lysene, lysestakene rundt om i butikkene mens sølvstakene jeg fikk i bryllupsgave har stått å bli svarte og stygge i skapet. Langt mer tid enn det hadde tatt å sette seg ned med pussefilla og få de lysestakene til å skinne.

De fleste av oss har litt sølv vi kan ta frem og la skinne i jula. Om ikke annet ei dåps-skje man kan putte i syltetøykrukka eller et dåpskrus med et telys oppe i som en del av pynten på bordet sammen med noen julekuler,
Så i dag leter jeg i skuffer og skap og henter frem sølvskjeer, lysestaker, og det jeg måtte finne av sølv og lar det få en omgang med sølvpuss og fille.
Jul, tradisjoner, arvesølv, i mine ører hører de tingene sammen. Ingen har vel glede av at arvesølvet skal ligge i skuffer og skap og vente på å bli overlevert svart og ubrukt til neste generasjon? Sølv har godt av å bli brukt. Her skal det skinne!