Det er ikke alltid så mye som skal til for å glede denne kjerringa. I går fikk lykken plass i tre banan-esker. Eller ikke bare i går. Tre bananesker fulle av gamle Hytteliv kommer til å gi lykke i mange dager, ja trolig uker. Jeg tror det er rundt 200 blader i de eskene.
Jeg er muligens noe sær, men når jeg kan sitte å bla i gamle interiørblad, klippe ut gode ideer og matoppskrifter og sette det inn i systemene mine, ja da er jeg lykkelig. Da senker stresset seg og jeg er i en avslappende boble.
Så når jeg så at tre esker med bladet Hytteliv skulle gis bort ikke alt for langt her fra var jeg ikke sen om å melde min interesse. I går hentet vi bladene og nå koser både Gamle Gubben Grå og jeg oss med å bla i dem og legge planer for hytta.
Jeg ser at Kathrine Stenhjem bakte gule kokosboller. til påske. Her i huset går det mer i julebakst. I det minste er det det Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn erter meg med. Bakgrunnen for det er at jeg brukte deler av andre påskedag på å bake peppernøtter.
Jeg lar meg erte. Kakene forsvinner nok garantert lenge før jul, og det er og meningen. Det er ingen lov som sier at peppernøtter og andre småkaker bare kan bakes til jul. Min grandtante Emma bakte alltid en del småkaker også til påske. Langt smartere å ha liggende i en boks når noen kom innom og tok en kaffekopp, eller bare til ettermiddagskaffen.
Tante Emma var født i 1909. For henne var det vanlig med ettermiddagskaffe, med naboer som stakk innom for en kaffekopp og å ha kaker i huset utenom de store høytidene.
Nå bakte jeg ikke peppernøttene til påske, men i påsken. Jeg tror ikke tante Emma hadde bifalt det like mye. Hun hadde nok ment at jeg burde holdt 2. påskedag hellig og ikke drevet og bakt på en helligdag. Til mitt forsvar så får jeg si at jeg ser på det mer som kos enn jobb.
Peppernøtter har forresten lang tradisjon i Norge. Man finner dem for eksempel oppført i gamle toll-tabeller over innførte varer til Bergen på midten av 1700-tallet.
Så når jeg bakte peppernøtter andre påskedag er det bakverk og aktivitet med lange tradisjoner, både i landet og i familien. De smakte og fabelaktig. Jeg kan garantere at de ikke blir servert hvis du skulle stikke innom i jula. De er som sagt spist lenge før det.
Mulig dette bildet fra dagens skogstur minner mer om høst enn vår, men de små tegnene er der. Bjørka har museører, og det kommer blader også på de andre løvtrærne. Fuglesangen er jublende vårsang. Har aldri forstått de som går med musikk eller lydbok på øra ute i skogen. Dere stenger jo deler av naturopplevelse ute.
Hundene og jeg har gått en god runde oppe på Eggemoen. Det er flott i skogen nå, også på godt besøkt stier i tett furuskog.
Første hverdag etter påske er bare noen timer gammel, men allerede før jeg har fått gnidd sukaten ut av øya og fått min første tekopp forventes det at denne kjerringa skal være fokusert. Fokusprosjekt forlanger Strikkekjerring på plassen foran meg på bloggtopplista, så da er det vel bare å adlyde.
Så hvor bør denne Kjerringa ha fokuset sitt denne uka? Jo, jeg tror det som det er viktigst å få orden på er 1. mai. Jeg vet selvsagt at 1. mai og neste fridag først er i neste uke, Men det er i dag fristen for å levere paroler til parolekomiteen er. Det er min jobb å sende inn Rødt sine paroleforslag. Vi har noen gamle paroler vi vil ha med, men og litt nytenkning må til. Jeg sliter litt med å finne de riktige, korte slagordene som sier det vi mener på en kort og grei måte. Det er der jeg har fokuset å. Skal sende inn forslagene senere i dag.
Hvis paroleforslagene våre blir godtatt av parolekomiteen på deres møte i morgen, ja så må jeg sørge for at de blir realisert. Altså at de blir laget. Vi er ferdige md å samles å male paroler, så da må noen sørge for at de blir bestilt og laget. Føler at vi har litt stress der. Første mai er som sagt allerede neste uke. Samtidig mener jeg det er dumt å bestille paroler før vi vet at de blir godkjent.
Sånn rent ut fra dette med parolene tenker jeg 1. mai er godt ivaretatt. Jeg sitter i 1. mai komiteen i kommunen og i Rødt Ringerike. Jeg vet at alle som skal tale, korps, blomster osv er i orden, og vi har ordna mat og lokale til Rødt sin 1. mai-lunsj. Denne uka må jeg bare huske å få sendt ut invitasjoner til lunsjen. Så må jeg huske å få kjøpt brus og kaffe neste uke, og ikke minst hente maten vi skal spise. Den må hentes onsdag ettermiddag. Ringerikskjøkken er ikke oppe på 1. mai.
Nå vet dere litt om hvor denne kjerringa har fokuset denne morgenen. I tillegg til alt annet som kjerringa styrer med. Lufting av hunder, våren som kommer med stormskritt, Drømmehuset som stadig trenger litt vask og pleie… Det er møte i 1. mai komiteen i morgen. Jeg har en legetime på fredag. Et arrangement jeg har lyst til å delta på på lørdag, egentlig to – og så skal vi til Oslo og møte Svoger på søndag… Jeg kommer nok til å få denne uka til å gå også. Så bare heng på og få med deg alle prosjektene denne kjerringa har.
Slipp fangene fri – det er vår! er en svensk musikal og filmkomedie fra 1975. Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. På det viset passer filmtittelen utmerket som overskrift på dette blogginnlegget. For det er noen forhold i fengselsvesenet, kriminalomsorgen eller rettsvesenet som jeg gjerne vil reflektere litt over.
For en tid siden så jeg Trailermannen på NRK. En Brennpunkt-serie som omhandler den syngende trailersjåføren som reiser Norge rundt og banker, truer og terroriserer kvinner. I 2006 mishandlet han sin 20 år yngre samboer over flere måneder. Dommen beskrev volden som tilnærmet daglig. Blåmerker i ansiktet. Kvelertak. Dratt etter håret. Samme år tok han med seg en annen dame i traileren sin. Hun måtte være med han i to måneder og ble jevnlig banket og voldtatt. Hun beskriver traileren som et torturkammer. For dette ble han dømt til forvaring. Straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg.
Dersom domstolen skal løslate noen fra forvaring, må dommerne være overbevist om at det ikke er nærliggende fare for at den innsatte igjen skal begå samme type straffbare handlinger. At personen har endret seg. Trailermannen blir løslatt fra forvaring i 2019, og det går bare noen måneder før han må møte i retten på ny for å ha banka og voldtatt sin daværende kjæreste. I 2024 er det en ny rettssak hvor 6 nye kvinner forteller om vold, terrorisering, trusler og voldtekter fra Trailermannen. Det kan virke som om han ikke har forandret seg nevneverdig.
Da Brennpunkt arbeidet med denne dokumentar-serien fikk de oppdaterte tall om forvaringsdømte fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Tallene viser at 21 menn er dømt til forvaring to ganger. Etter at de har blitt sluppet ut, har de begått ny kriminalitet som har vært alvorlig nok til å gi en ny dom på forvaring. Da teller de ikke med de som har begått nye lovbrudd mens de har vært ute på prøve, for så å få forvaringsdommen sin forlenget. De teller heller ikke med de som har fått en ordinær fengselsstraff. Dem er det flere av.
I går ble det kjent at Stig Millehaugen er arrestert siktet for å ha drept Metkel Betew, tidligere Nokas-raner. Jeg skal ikke sitte her å reflektere over hvor vidt Millehaugen er skyldig eller ikke. Det får domstolene ta seg av. Det jeg ønsker å sette fokus på er at Stig Millehaugen for tiden soner en forvaringsdom på 21 år for bestillingsdrapet på Young Guns-leder Mohammad «Jeddi» Javed i 2012. Jeg forstår ikke hvordan du kan få en forvaringsdom på 21 år i 2012, og så ha mulighet til å drepe noen ute i skogholt på Oppsal i 2025. Du ha jo en dom å sone som burde holde deg unna samfunnet til 2033 minst. Ingen skogstur uten følge av diverse fengselsbetjenter.
Det er ikke første gang Millehaugen er alene på skogstur under soning av denne dommen. Senest i juni 2022 ble det slått riksalarm, etter at Millehaugen rømte fra fengsel under permisjon. Etter en ukes storstilt klappjakt ble han tatt av politiet – i Østmarka utenfor Oslo. Der hadde han oppholdt seg i en gapahuk i skogen.
Millehaugen er betegnet som Norges farligste. Likevel vandrer han fritt rundt i norske skoger uten tilsyn når han har permisjon fra fengselet. Jeg klarer ikke å fatte og begripe at man kan vandre fritt rundt i samfunnet når man har permisjon fra soning av en forvaringsdom. En dom man har fått fordi domstolen har ansett deg så farlig at samfunnet må vernes mot deg. Samfunnet blir jo ikke vernet hvis du får vandre fritt rundt og i verste fall agere som leiemorder, slik politiet tror Millehaugen har opptrådt under drapet på Betew.
Forvaring er straffen du får hvis domstolen mener du er for farlig til å være ute i samfunnet. Fengsel på ubestemt tid, helt til du har forandret deg. Likevel viser det seg at forvaringsfanger slipper ut før de har forandret seg, enten for godt eller på permisjoner hvor de står fritt til å begå nye straffbare handlinger. Straffbare handlinger samfunnet i teorien burde vært skånet for, i og med at man er idømt forvaring.
Det er noe som skurrer her, og det er hvordan en såkalt forvaringsdom blir håndhevet.
Pave Frans er død. Det er jo trist, for jeg tror han var en fin mann og en god pave. Men selv paver lever ikke evig, og han har vært syk i vinter og har dårlig lungekapasitet etter å ha fjernet en del av den ene lungen tilbake på 50-tallet. Han har levd et langt liv. Han ble 88 år gammel. Mest sannsynlig var det en naturlig død, men man kan jo aldri vite.
Det er fremdeles påske, og i Norge står tradisjonen med påskekrim sterkt. Muligens sterkere enn de kristne påske-tradisjonene. Og vi som har lest eller sett en del krim vet at den som er morderen ofte er den siste som så den døde i live. Elementært. min kjære Watson, som Sherlock Holmes ville ha uttrykt det. En av de siste som så Pave Frans i live var den amerikanske visepresidenten JD Vance.
Paven var døpt Jorge Mario Bergoglio, og var fra Argentina. Han var den første ikke-europeiske paven på 1.300 år. Da han ble valgt til pave tok han navnet Pave Frans. Det ble oppfattet som at han tok inspirasjon fra Frans av Assisi, som var kjent for sterk kritikk av rikdom og materialisme. Pave Frans valgte å bo i et enkelt hus i stedet for i den overdådige paveboligen, og kjørte en liten Fiat i stedet for Limousine.
Jeg er overbevist om at Trump – og Vance – liker folk som kjører Limousine og bor i overdådige boliger langt bedre enn de liker folk med enkle hus som kjører rundt i en gammel Fiat. Selv om jeg på ingen måte vil påstå at de r planer om å rydde alle Fiat-eiere av veien. Overklassen trenger underklassen. Hvis ikke ville de ikke vært overklasse.
Pave Frans var langt mer liberal enn forgjengerne i verdispørsmål om skilsmisse, homofili og prevensjon. For meg fremstår ikke Trump og folka i hans regjering direkte liberale når det kommer til slike spørsmål. Jeg hevder ingen ting, jeg bare kommer med noen betraktninger.
Pave Frans markerte seg også innen miljøspørsmål, og ga sin støtte til arbeidet for å komme fram til bindende klima-avtaler. Så sent som i 2023 kom han med et skriv der han advarte om at det allerede var gjort uopprettelige skader på jorda. Vi vet alle hvordan Trump møter slike skriv. Fake news! Ingen kan komme å hevde at Trump er en klima- og miljøforkjemper.
Paven engasjerte seg og i aktuelle politiske saker. Han kom med mange oppfordringer om å få til fredelige løsninger på krigene i Ukraina og i Midt-Østen. Han fordømte Israels bombing av Gaza, og kritiserte stormaktene for ikke å gjøre mer for å få til varig fred i området.
Som om ikke indisierekka mi er lang nok allerede; Pave Frans kritiserte president Donald Trump i sterke ordelag for massedeportasjonene av migranter uten lovlig opphold i USA. Er det noe jeg har merket meg så er det at Trump er relativt dårlig på å ta i mot kritikk på en konstruktiv måte.
Jeg lurer jo på hvorfor Vance tok turen til Paven i påsken. Er han katolikk? Var han velkommen? Var han invitert? Han var jo en tur på Grønland for kort tid siden hvor besøket ikke ble tatt så godt i mot.
Det jeg finner ut om det er at Vance en gang var en evangelisk hillbilly, så ble han en venstreorientert ateist, deretter tilhenger av Nietzsche, før han konvertert til en antiliberal og postmoderne katolisisme. Nå er han i følge flere kilder en slags over-katolikk som tror han kan forklare sin egen kirke hva troen egentlig handler om.
Så jeg antar at Vance tok turen til Roma for å belære Paven om hva troen egentlig handler om. Et slikt møte kan jo være relativt belastende på en eldre, klok mann. Jeg vet jo hvordan jeg kjenner blodtrykket stige når jeg hører uttalelser som jeg finner provoserende.
Nei, jeg kommer ikke med konspirasjonsteorier eller mord-anklager. Jeg bare tenker litt høyt. Reflekterer litt over ting som skjer, slik kjerringer ofte har det med. Jeg mener heller ikke å krenke noen som i dag føler sorg for at Pave Frans har gått bort. Han var en stor mann, og en fin pave. Han var og en 88 år gammel syk mann. Det kan alle som så bildene av paven som ble tatt da han viste seg under påskemessen i går se. Det eneste jeg kunne ønske var at Vance hadde latt den gamle, kloke mannen få være i fred.
Påsken går mot slutten! Andre påskedag i dag, siste påskedag er her altså. Og som Allan kan jeg oppsummere med at det har vært en fin påske. Kjerringa har kost seg med god mat og drikke og Påske-yazy og Påskekrim og ikke en eneste skitur. Selv familiens påskeksirenn foregikk uten at folk hadde ski på beina.
Jeg kan for eksempel nevne at jeg også har gått rundt i rar kyllinglue, sånn som Allan. Eller kanskje mer kjerring-kylling-lue, altså hønelue. Bildet er fra i fjor, men hønelua var selvsagt på også under årets påskeskirenn. Mens Allan har tuslet rundt i gul t-skjorte, har denne kjerringa vandret rundt i påskegul jakke.
Jeg regner med at alle dere kjære blogglesere nå har fått med dere at topp-bloggere går med gule klær og høne- eller kyllingluer i påsken, og derfor vil gjøre alt som står i deres makt for å skaffe dere slikt i god tid før påsken 2026. Dere vil vel gjerne være like trendy som Allan og Kjerringa?
Håper og produsenter av slike hønse-luer og andre påske-klær kjenner sin besøkelsestid og kontakter Kjerringa og Allan for å sikre seg samarbeidsavtaler med to av blogg.no mest populære blogger, slik at vi kan tjene oss steinrike på reklamepenger. Alle forbinder påske med Kvikk-lunsj og Solo. Allan og Kjerringa kan gjøre så hønseluer når den samme statusen!
Men nå blir det bildedryss kjære bloggleser. Scroll deg bare nedover, så kan du se hvordan selveste Kjerringa har feiret påsken 2025. Klikk gjerne først på youtube-lenken under, så får du litt sånn påskemusikk til bildedrysset.
Neida. Jeg ligger ikke rett ut på sofaen. Jeg pusler litt her hjemme, og tar pauser med en tekopp og kanskje litt sjokolade når jeg føler for det.
Jeg har ryddet entreen for sesongen. Nå er vinteren definitivt over, om litt over en uke er det første mai. Vi er ferdig med å reise opp i fjellheimen og lete etter snøen, som det heller ikke var stort av der. Også der var det klukkende vårbekker og hestehov i grøftekantene.
Nå ryddes tykke boblejakker, luer og skjerf vekk. Samt piggstøvlene. De er på ny satt i kjellertrappa, så håper jeg noen husker å ta de med seg ned når de skal i kjelleren. Mattene i entreen er ristet fri for bøss, sand, singel og hundehår. Ligger ute til lufting ennå litt mens jeg får vasket over gulvet før de bæres inn igjen. Frem med vårjakker og vårsko, eller vårskoa har vært fremme en stund.
Jeg synes alltid påsken er et skille sånn. Våren stater når en kommer hjem fra hytta. Da var det frem med småsko og sykler, også når jeg var barn. (I det minste de åra det var sein påske.) Nå begynner den fine tida.
Det småregner utenfor Drømmehuset. Det er søndag, og 1. påskedag. Helligdag. En god grunn til å ha en rolig dag. En hviledag med verdens beste samvittighet.
Med verdens beste samvittighet… Noen som vet hvordan man skrur av samvittigheten, eller i det minste stiller den inn på god? Jeg er utrolig flink til å føle på dårlig samvittighet, spesielt hvis jeg bare later meg, eller lader batteriene som jeg liker å kalle det. For det er jo så mye annet og mer fornuftig jeg burde brukt tiden på. Lediggang er roten til alt ondt! Det har jeg alltid hørt.
Jeg har erfart og etter hvert også innsett at jeg trenger å ha litt roligere dager, alt jeg trenger mer restitusjon enn jeg gjorde før. At jeg har innsett det betyr ikke at de rundt meg har den samme forståelsen. Jeg har vært hjemme i et halvt døgn (litt mer), og jeg har allerede kjent på dårlig samvittighet for at jeg ikke har tatt en tur ut til Høvdingen – og for at jeg ikke holdt ut lenger på hytta. Det er fremdeles to dager igjen av påsken, og når Svigermor ferierte der oppe var de der hele påsken, er det blitt meg fortalt.
Hva slags program har dere for morgendagen? Det var Yngste Sønn som stillte spørsmålet i går kveld. Han hadde akkurat kommet inn av døra her hjemme. Gamle Gubben Grå og jeg så på hverandre. Vi hadde ikke så stort program. Pusle litt her hjemme. Gjøre det vi føler for der og da. Må man egentlig ha et program for en hellig første påskedag? Selvsagt må man ha et program for dagen Det er barnelærdom! På ny følte jeg på den dårlige samvittigheten. Klat jeg burde lagt program for de to siste påskedagene.
Det småregner utenfor Drømmehuset. Det er søndag, og 1. påskedag. Helligdag. Jeg har kledd meg for dagens planer Den gode, slitte pysjbuksa som nesten har antydning til hull i rumpa og ei diger T-skjorte. Jeg skal pusle rundt her i Drømmehuset med det jeg føler for. Jeg har alt bestilt ei bok og vasket do. To tekopper og to brødskiver har jeg og rukket. Klokka har så vidt passert 9. Jeg får noe ut av dagen om jeg ikke bestiger fjelltopper eller har et nøye oppsatt program. Det får være bra nok.
Her sitter jeg med tekopp og tastatur. Radioen står på i bakgrunnen, og toalettet er bare noen få skritt unna – innendørs. Ikke rart denne kjerringa smiler over hele fjeset. Livet leker akkurat nå.
Bildet av den grønne pastaen over er et arkivbilde av pasta med spinatpesto. Jeg glemte å ta bilde av middagen min i går. Vi hentet oss Thai-mat fra en take-away nede i byen. Det var godt, og rikelige porsjoner. Vi er tilbake i sivilisasjonen med andre ord.
