Jeg lan fortelle at det var utrolig deilig å komme hjem. Få kommet seg i fossefalls-dusjen og stå der lenge. Brukte god tid på badet. Både body-lotion og parfyme ble tatt i bruk. Velvære!
På med koseklær. Tusle rundt å sjekke planter vi har sådd. Vanne litt. Pakke ut fra hytteturen. Senke skuldrene. Vite at hvis jeg skulle føle for et dobesøk er toalettet få skritt unna. Luksus!
Maten som trenger å stå kaldt settes raskt inn i kjøleskapet. Jeg trenger ikke stå på knea på kjøkkengulvet å sette det ned i kjellerkassa under kjellerlemmen. Skulle jeg få lyst på kaffe-latte er den bare et tastetrykk unna. Laget på nykvernede bønner, ikke noe pulver som røres ut i vann varmet på gassbluss.
Oppvasken når den tid kommer kan settes rett inn i oppvaskmaskinen, trenger ikke varme vann i digre kjeler. Skittentøyet er alt plassert i kjellertrappa. Vaskemaskinen nede på vaskerommet får ta seg av det i morgen.
Det er utrolig hvordan noen dager på hytta får meg til å virkelig sette pris på den luksusen jeg omgir meg i hverdagen og som jeg gjerne tar som en selvfølge. Kanskje har jeg godt av å forstå hvor godt jeg egentlig har det.
Man kan kanskje få inntrykk av at jeg er på en primitiv hytte som kun inneholder det aller mest nødvendige. Jeg klager jo hele tiden over manglende sanitæranlegg, manglende strøm og så videre. Det stemmer jo, men ellers er hytta rikelig utstyrt.
Svigermor som regjerte her i mange år er ikke noe utpreget friluftsmenneske. Jeg tror at det alltid har blitt servert god mat her når hun var med, selv om mye kanskje var forberedt hjemme. Å dra til bygda for å kjøpe burger på Circle K var nok ingen løsning i hennes tid. Hun hadde full kontroll på menyen alle dagene de skulle være på hytta. Her finnes salatslynge, og kaffefilterholder til å bruke på vanlig kaffekjele. Ja det er de merkeligste ting vi finner når vi undersøker kjøkkenskap og skuffer.
Det fikk vi senest erfart i dag under frokostlagingen. Vi har gått tom for bacon og bestemte oss for å koke de tre siste eggene. Eldste Sønn var godt i gang med det da Gamle Gubben Grå skulle tre hjelpende og belærende til. Gutten (snart 30 år) gjorde det jo ikke riktig! Gamle Gubben Grå fikset frem hyttens eggnål. Man må jo, som alle vet, stikke hull i den butte enden av egget før man koker det. Bare slik unngår man at egget sprekker under koking.
Greit nok. Men da hadde det sikkert vært kjekt hvis den samme Gubben klarte denne fjerning av luft-lomme i egget uten at hele egget datt i gulvet.
Humpty Dumpty sat on a wall,
Humpty Dumpty had a great fall;
All the king’s horses and all the king’s men
Couldn’t put Humpty together again.
Eggnål hadd vi altså på hytten. Eggdeler fant vi imidlertid ikke, selv om vi alle mente vi hadde sett det her tidligere. Jeg fikk skylda for å ha kastet den. Kanskje like greit, forresten. De to eggene som ble kokt var bløtkokt, og ikke helt ideelle for brødskive med kaviar slik jeg prøvde på. Kanskje Gamle Gubben Grå heller burde lært Eldste Sønn noe om koketid på egg i stedet for knusing av egg med nål?
Eldste Sønn derimot var derimot svært fornøyd med sitt egg. Perfekt bløtkake egg var hans kommentar der han satt og koste seg med egget sitt. Hytten som kun har sengeplass til fire har selvsagt eggeglass til 7.
Her sitter jeg klokka 05.48 en påskeaften-morgen og skriver om hamburger fra Circle K. Skulle tro jeg hadde vært på fylla. I ungdommen måtte man ofte opp til Norol i Hønengata for en burger eller pølse før man dro hjemover når vi hadde vært på byen. (Norol ble Statoil som så har blitt Circle K). Da kunne det godt bli en burger på denne tiden av døgnet. Men jeg har ikke vært på fylla, jeg har vært på do.
Nei, jeg kjøre ikke ned til Circle K på Bagn for å finne et toalett. Jeg nøyde meg med utedoen langt ned i lia. Det er langt dit og, men adskillig kortere. Og så slipper jeg å betale bompenger på veien opp igjen. Det skulle tatt seg ut, om jeg måtte betale bompenger for å gå på do! Selv om det nesten hadde vært verdt det. Tenk dere et ordentlig vannklosett, rennende vann og en dusj! Det hadde vært noe. Det har vært helt ok å leke Anna I ødemarken for noen dager, men jeg føler at det virkelig skal bli godt å reise hjem i dag. At det et nok med primitivt hytteliv nå.
Men jeg har ikke stått opp før klokka 6 fordi jeg håper på en hurtig avreise. Det er nok timer til de andre i hytta våkner, langt mindre er reiseklare. Nei, jeg sto som sagt opp fordi jeg måtte tisse, og då fristet det ikke så veldig å krabbe tilbake i køya. Køyesrnga er ikke så behagelig. Madrassen er vel trolig fra hytta var ny i 1965. Kan ikke huske at vi har byttet de etter at vi overtok hytta.
Men tilbake til burgeren. Det var jo den dette innlegget skulle handle om. Det ligger en av disse uke-meny-bloggene på plassen over meg på topplista og da må jo jeg tradisjon tro skrive om mat.
Nå blir jo topplisten oppdatert sånn midt på dagen, så hvem som ligger hvor på topplista er jeg nå som regel klar over dagen før jeg skal skrive innlegget. Ikke alltid innholdet, det kan komme et nytt innlegg og jeg tar som kjent utgangspunkt i det siste innlegget til den bloggen som ligger på plassen over meg. I går så jeg at det var en av disse matbloggerne, og jeg var derfor ganske så sikker på at jeg ville sitte her i dsg å skrive om mat. Jeg begynte derfor å planlegge dette innlegget. Det gjaldt å unngå at middsgen i går ble lapskaus på boks. Vi har nemlig begynt å spise av hermetikken. På Skjærtorsdag serverte Gamle Gubbrn Grå utvanna lapskaus på boks. Er man blogger så et man blogger. Jeg hadde selvsagt ikke lyst til å hilse leserne mine denne påskeaftsmorgenen med noe då ufyselig som bilde av lapskaus på boks.
Bålpanna ble fyrt opp og Gamle Gubben Grå tilbød seg å være den som dro til bygda for å kjøpe grillpølser. Vi, eller i det minste Eldste Sønn og jeg, var klar over at det var helligdag og at butikkene var stengt, men vi regnet med at man fikk kjøpt ri pakke grillpølser på bensinstasjon. De har jo ofte mer dagligvarer enn motorolje og frostvæske.
Så mens Gubben var i bygda etter pølser, ordnet Eldste Sønn og jeg perfekte grill-glør i bålpanna og jeg begynte å tenke ut både kameravinkler og motiv. Pølse på pølsepinne over glør, kanskje med enxdolnedgang i bakgrunnen…
Så kom Gamle Gubben Grå tilbake med tre ferdige burgere fra Circle K. De solgte ikke pølsepakker eller dagligvarer på bensinstasjon på Bagn. Bare godteri og brus. Han kunne ja rå kjøptc10 pølser og pølsebrød, men måtte da betalt det samme gor de dom om bensinstasjon skulle solgt de ferdig grilla. Rundt 500 kroner. Da mente han det var bedre å kjøpe ferdige burgere. Jeg kan se det.
Burgere var gode de, men blogger-kjerringa kunne dånn blogg-messig like hodt spist lapskaus på boks.
I påsken har jeg lest Primstaven viser vei av Ole J. Andersen. Jeg har skrevet litt om bakgrunnen for at jeg valgte denne boka som årets påskekrim i et tidligere innlegg. Nå har jeg tenkt å skrive om selve boka.
Jeg må faktisk tenke litt for å huske hva som skjer først, for det er en handlingsmettet historie. Men la oss si at det starter med at en kvinne blir overfalt i Veien kulturminnepark og at direktøren for den samme kulturminneparken blir funnet død på sitt kontor. Etter det utvikler historien seg slik at jeg til tider hadde problemer med å legge fra meg boka.
Veien kulturminnepark er et virkelig sted på Ringerike som jeg har besøkt flere ganger. Jeg tror det blir en stund til jeg går der i mørket igjen.
Handlingen spinner rundt kulturminneparken, museet som ligger i parken og de ansatte som arbeider der. Andersen klarer å lage en historie hvor nåtid og fjern fortid veves sammen på en måte som skaper både mystikk og spenning. Samtidig har historien troverdighet.
Ole Johan Andersen har vært i politiet i 40 år før han ble pensjonist. Det gjør politiarbeidet til de to pensjonerte etterforskerne Koivo og Håkonsen litt kjedeligere og ikke så actionfylt som det er i en del andre krimbøker. Men det gjør det og mer troverdig og realistisk. Mer Derrick enn Harry Hole. Likevel mer enn nok handling. Som sagt, jeg hadde til tider vanskeligheter med å legge fra meg boka.
Storyen er god. Mange tråder som veves sammen til en realistisk løsning. Forfatteren har mye kunnskap både om historie og rus-kriminalitet. Det løfter historien. Jeg synes og at det er et smart grep at Ole Johan Andersen nå endelig har latt Koivo og Håkonsen få gå av med pensjon og nå bare er leid inn av politiet som etterforskere. Det kan nok være med på å forklare en del av de detaljene som irriterer meg i boka. Som at Koivo samler inn DNA-prøver fra de ansatte på museet to ganger.
Andersen kan fremdeles bli flinkere til å skildre stemninger og følelser. Det ville løftet historien. Men alt i alt en god krim jeg kan anbefale andre å lese.
I dag har fjellet vist seg fra en av sine beste sider. Sol fra nesten skyfri himmel. Etter to dager med regn og tåke var det godt å våkne til.
Vi har gått tur i det nydelige vårværet. Jeg savnet overhode verken snø eller ski. Klukkende fjellbekker og hestehov er da langt bedre. Dette er en helt topp påske i mine øyne. Jeg vil heller lete etter vårtegn enn å gremmes over manglende vinter.
Vi har kost oss i solveggen. Jeg har fått lest ferdig boka jeg hadde med meg. Når leste jeg ei bok på tre dager sist? Jeg vet. Det var I jula. Men litt overraskende at jeg leste boka til Ole Johan på tre dager. Tenk at han har skrevet en slik page-turner.
Dette har vært en flott dag. Nå fyrer Eldste Sønn og jeg I bålpanna mens Gamle Gubben Grå har kjørt ned til bygda for å kjøpe grillpølser. Dagen skal brukes utendørs til sola,går ned.
Quiz hører med på hyttetur i påsken synes jeg. Så I går kveld ble det kveldsaktiviteten. Jeg var quiz-master, og så lot jeg Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn duellere. De er begge to kunnskapsrike menn med nerdete kunnskap på enkelte felt.
Gamle Gubben Grå ledet etter første kategori, og fortsatte å dra fra. Eldste Sønn halte innpå når det ble snakk om astronomi og ikke minst transport. Gamle Gubben Grå var på ny best når vin var tema, og selv om fotball ble siste kategori -et tema Gubben overhode ikke hsr peiling på – var det Gubben som gikk seirende ut av quiz-konkuransen.
I dag er det forventet at jeg skal reflektere over er temaet fokusprosjekt. Når man sitter på ei 60 år gammel hytte hvor nesten alt er som det alltid har vært er det nok av prosjekt å ta tak i. Det er en viss forskjell på hytteliv alla 1965 og hytteliv alla 2025.
Det er lett å skylde på den generasjonen som eide hytta før oss som lot utviklingen stoppe opp, men vi har eid hytta i så mange år at ansvaret for utvikling for lengst er vår.
En del er gjort. De enkleste tingene. Både gardinene og sofaputene fra 65 er for lengst byttet ut, stueveggene er beisa,vi har fått på plass ny ovn og noen nye møbler. Sånne ytre ting som nye isbord og vindskier er og fiksa. Vi har malt kjøkkeninnredning og gulv, fiksa platting og nytt gulv ved inngangen… Joda, vi har gjort noe, men jammen er det en god del som gjenstår og.
Fokusprosjekt var det det skulle handle om. Hvor bør jeg ha fokuset? Hva bør realiseres først, hva bør gjøres på sikt og hva må forbli drømmer?
Hytta her kommer aldri til å bli et hytte-palass, men med litt mer komfort ville hytta bli brukt langt mer. Det er ikke så mange hytter i dag hvor en må legge ut på langtur når man slal på do og hvor vann kommer fra x antall plastkanner en må frakte med seg fra bygda.
Jeg tror at vi bør ha to fokusprosjekt for denne sommeren. Gjøre noe med utedoen og få laget dobbeltseng på ett av soverommene. Gamle Gubben Grå er sprek men jeg ser at det blir mer og mer utfordrende å sprette opp i øverste etasje i køyesenga. I natt tror jeg han nesten slo seg i svime da han skallet hode i tak eller vegg på vei opp.
Utedoen, er min utfordring. Ikke fordi jeg har noe i mot konseptet utedo. Jeg vet noen har det. Men for meg er det mer avstanden til avtrede son er utfordringen. Avstand og føreforhold. Å spurte ekstremt lettkledd ned en islagt sti en vinternatt bare for å tisse er lite fristende og legger en demper på hyttegleden. Å rusle ned på utedoen på dagtid en sommerdag går helt greit. Så avstand til herligheten og en relativt enkel adkomst er det jeg har fokus på. Flytting av utedo er en løsning jeg har skissert.
En annen mulighet, og den helt klart optimale er å lage baderom på vaskerommet. Et rom som er et par trappetrinn ned fra gangen. Problemet med det rommet er at de to trinnene er litt vel høye. Sist jeg var der nede hadde jeg problemer med å komme meg opp igjen. Steghøyden fra et murt trinn og til dørstokken i gangen er 38 cm. Det murte trinnet 27. Altså trenger jeg ei trapp gjerne med rekkverk på 65 cm utformet på en slik måte at den ikke sperrer døra fra “badeværelse” og inn i vedskjulet. Hvis vi da må ha tilgang til vedskjilet fra hytta. Det er kjekt, men det er kjekt med bad inne og. Jeg vil heller gå ut for å hente ved enn å gå ut for å gå på do.
Her må det tenkes og diskuteres. Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde kjøpt en hytte hvor vi ikke kjente historien og tidligere eiere. Det er liksom noen tidligere eiere som blir med i debatten, selv om et par av dem for lengst er døde. Det minner meg forresten på en annen ting. Kanskje de to døde herremennene snart kan rydde vekk barbersakene sine fra hylla på soverommet?
Fokus prosjekt nummer to er lettere å gjennomføre. Sånn rent praktisk. Å lage dobbeltseng på det største soverommet. Men også der er det skjeletter i skapet en må slåss mot. For med dobbeltseng der inne får en ikke åpnet skapdøra. Man kan selvsagt fjerne hele skapet, men hvor skal vi da henge anorakken og nikkersen til Svigermor? Ikke det at den anorakken hat vært i bruk siden tidlig på 80-tallet.
Jeg har litt å tenke på, og ikke minst noe å overbevise Gamle Gubben Grå om. Men hadde vi fått i havn disse to prosjektene i løpet av sommeren tror jeg fort hytta ville bli mer brukt. Og nå har vi jo tid både til å gjøre noe her oppe og å bruke hytta.
Det ble hugget og kvistet en del trær med øks for å bevare helligdagsfreden. En del kvister og greiner ble brent i bålpanna. Så forsvant Yngste Sønn. Han var bedt til ei hytte lenger oppe i Valdres.
Freden senket seg her i hytta vår. Vi som mener at bok-lesing og avslapning innendørs også er en del av hyttelivet kunne senke skuldrene.
Gamle Gubben Grå flatet ut på sofaen, hundene foran peisen, jeg fordypte meg på nytt i påskekrimmen og Eldste Sønn plugget inn ørepluggene og plugget resten av verden ute for en stund.
Jeg tror min familie tolker begrepet helligdagsfred på sin egen måte. Det tror jeg vi fort har gjort i generasjoner. I dag er det Skjærtorsdag. Lov om helligdager og helligdagsfred § 3 slår fast at
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.
Vi har masse fjellbjørk på hyttetomta som har knekt eller blitt vindfall. Å starte motorsag og rydde hyttetomta på den måten går ikke i dag. Det ville fort bli tolket som utilbørlig larm. Yngste Sønn er et arbeidsjern, og klarer ikke sitte uvirksom. Han er og en slik fyr som ser alt som burde vært gjort her. Så hva tror du han setter i gang med? Jo å felle bjørkene med øks og bågasag. Noen øksehugg kan da ikke regnes som utilbørlig larm.
Jeg sier ikke noe, er bare i mitt stille sinn glad for at jobben blir gjort. Så jeg tar med meg hundene og rusler avgårde på tur. Det er tåke i dag og. Jeg liker som sagt tåke.
Hadde og tenkt å få et bilde av den gamle løa like oppe i veien her innhyllet i tåke, men der var ikke tåka så tett som jeg ønsket.
Til de som lurer på hvorfor jeg ikke legger ut bilder av de flinke tømmerhuggerne ute, ja for Yngste Sønn har jo selvsagt kommandert både Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn i arbeid.
Hadde du fotografert en fyr med øks og så kunngjort at du ønsket å dele bildet på blogg? Er ikke alle som er så begeistret for mamma-blogger, har jeg hørt….
Jeg innrømmer det lett. Jeg lar meg lett lokke av litt sære ting handelsstanden vil prekke på meg. I år ble det påske-yazy. En yazy hvor det ikke er prikker på terningene, men påskefigurer.
Ikke slik at vi trillet bilder av palmeblader eller Jesus med eller uten kors bortover bordplata, nei her gikk det i kyllinger med og uten caps, kvinnelige- og mannlige lam og kaniner som man og måtte bestemme kjønnsuttrykket på. Man kan vel ikke si at en kanin et dame bare fordi hen har kjole og sløyfe? Det samme med et lam. Og hvis man kaller en kylling for “hen”, sier man ikke da at det er en kvinnelig utgave?
Det ble noen rare samtaler i går mens vi fire satt rundt bordet og trillet terninger. Ikke var det alltid like enkelt å se om det var hare mef eller uten sløyfe på terningene i lyset av stearinlysene, eller bestemme seg for hvilken kombinasjon av figurer man skulle forsøke å få.
Var yatzyen et godt kjøp? Tja, vi hadde det da morsomt den tiden vi spillte.
