I dag er det 12 år siden jeg startet min karriere som blogger. Det var Datteren som halvt i spøk mente jeg burde starte å blogge. Jeg tror hun mente jeg hadde litt vel lange og mange Facebook innlegg.
Jeg koste meg med å blogge selv om jeg ikke hadde lesere. I det minste ikke mange. Det tok måneder før jeg fikk min første kommentar. Likevel koste eg med å knotte ned tankene mine.
Det første innlegget som virkelig tok av var Åpent brev til Anne- Kari Bratten da var vi kommet til januar 2018. Det fikk flere hundre, ja jeg tror over 1.000 var inne og leste det blogginnlegget. Og jeg som hadde vært fra meg av lykke hvis jeg hadde et tosifret antall lesere.
Hva gjør alle folka……. var også et innlegg som tok litt av. Ikke alle som var med på møtet jeg skriver om var like fornøyd med mitt “møtereferat”. Systemkritikk blir ikke alltid tatt like positivt i mot. Andre syntes jeg ga en veldig slående beskrivelse av det, og lignende møte – men turte ikke trykke “liker”. Dette innlegget skrev jeg i 2020, og da hadde jeg jo begynt å få noen lesere.
Jeg har selvsagt ikke bare skrevet om organisering av helsevesenet.
I 2019 begynte jeg for alvor å interessere meg for hvor mye penger det på den tiden lå i bloggkonseptet. På hvem som tjente haugevis av gryn – og hvorfor. For meg var det ufattelig at bloggere som skrev om hva de kledde på seg, hva de spiste, hvilken sminke de brukte osv fikk så mange lesere, og ikke minst så mange penger.
Halvt i spøk satte jeg meg som mål å entre bloggtoppen og tjene haugevis av gryn!
Skulle jeg nå det måtte jeg lære av de som var best. Så hver dag tok jeg for meg innlegget til den bloggeren som lå på topp, det var stort sett Sophie Elise og Isabell Raad.
Jeg vinklet deres innlegg opp mot meg, middelaldrende feit kjerring og det ble ofte god humor av det.
Så i oktober 2019 ble jeg oppdaget og anbefalt av selveste Kokkejævel! Jeg var på Folkevalgt samling den helga og trodde ikke mine egne øyne da jeg leste at selveste Kokkejævel nevnte bloggen min. Han hadde begynt å frekventere toppen relativt ofte på den tiden.
Jeg kan takke Kokkejævel for at bloggkarrieren min skjøt fart.
Samtidig kan jeg og “takke” han for et par stygge trusler, uthenging som mobber i lokalavisa og en mengde problemer. Nei, du behøver ikke følge kommentarfeltet mitt med sinte kommentarer, Kokken. Det er slik jeg opplevde det, og siden dette er min blogg så beskriver jeg hvordan jeg opplevde det.
Vel, jeg tok vel på en måte farvel med Kokken med innlegget Er det noen som vet hvordan man blir kvitt et Huskors?
Det er ikke bare Kokken jeg har klart å tirre på meg i løpet av min bloggkarriere.
Målet mitt har aldri vært å tirre på meg folk, samtidig forstår jeg ikke at folk har så liten toleranse for å motta den minste form for kritikk.
Men la all stridighet fare. Bloggen har gitt meg mye mer enn stridigheter. Rik på gryn har jeg ikke blitt – ennå. Ikke har jeg nådd bloggtoppen heller. Men jeg har tjent nok til nytt rekkverk på terrassen og å ta med Gamle Gubben Grå på tretopphytte. Ja, og så har jeg fått en robot-støvsuger. Eller tjent da. *’
I tillegg har jeg blitt kjent med mange trivelige mennesker. Noen av de har jeg og møtt. Jeg har hatt mye moro både på bloggen og på grunn av bloggen. Jo blogging er en fin hobby.
I dag skal jeg feire bloggens 12 års dag. Tenke tilbake på all moroa og de gode stundene denne hobbyen har gitt meg.
Gratulerer med dagen til bloggen din!!! Hele 12 år!! En fin hobby vi har vi bloggerne 🙂
Tusen takk! Ja, en fin hobby.
Lykke til med pubertetsalderen. Nettet er et støyende sted å være, men også underholdende. Selv kaller jeg meg “en essayist som jobber innenfor bloggformatet” og jeg har hatt samme stil og samme typiske temavalg helt siden jeg pådro meg skolepsykologisk observasjon på grunn av innholdet mitt allerede på ungdomsskolen. Man må regne med å pådra seg “bekymringer” fra enkle mennesker når man gjør kompliserte ting som de ikke forstår. Om jeg skulle oppfordre “de som skriver” – altså inkludert du – til noe spesifikt så ville det være å våge å “ta den helt ut” i forhold til egen evne og forstand, heller enn å bare jobbe innenfor et trygt og hverdagslig format. Sånn sett viser du gode tendenser noen ganger.
Takk for hyggelige ord. Jeg leker oftere og oftere med tanken om å skrive mer, og da noe annet enn blogg. Våge å ta skrittet til noe litt mer skumlere.
Jeg har alltid skrevet. Helt fra barndommen. Ble oppfordret av flink norsklærer på ungdomsskolen til å fortsette med det, men jeg valgte annerledes.
Kanskje er tiden snart moden til å velge på nytt.
Hipp hurra for bloggen!
Du har blogget lenge og vært i noen stormer også…
Det med kokken var nok ikke greit for noen av dere.
Men det hadde jo vært fint om dere kunne blitt venner igjen…
Men 12 er lenge og du har god erfaring med blogg, men det hadde vært gøy å tjene noen kroner på sin store hobby da.
Du har litt i pluss og vennskap og faste lesere gir god bonus.
Takk.
Det med kokken var ikke greit, og jeg tar ansvar for min del. Det ble jo mye kokk en stund. Jeg forstår at det var belastende. Tror jeg ikke kommenterer mer om temaet her. Jeg skal heller bake kake.
Litt penger har det blitt, og skal sende faktura på rett under tusenlappen i dag, oppsamling fra to eller tre måneder.
Men målene er ennå ikke nådd. Jeg har aldri vært høyere oppe enn på tredje plass, tror jeg. Og jeg har ikke tjent en hel haug med gryn. Kanskje når jeg det i 2024. Det er litt mer liv her nå i starten av 2024. Noen gamle bloggere er tilbake og noen nye spennende har kommet til. Jeg har trua.
Gratulerer med bloggens 12 år! Jeg leser nå titt og ofte blogg, ikke alltid jeg kommenterer. Det er mange flotte bloggere man er innom å leser.
Tusen takk!
Jeg kommenterer ikke alle blogginnlegg jeg leser jeg heller. Må liksom ha noe å kommentere, bidra med.
Hurra for bloggen og for deg! Blogging gir mye – ingen tvil! Om det har blitt no “harraball” oppigjennom, så tar du det på strak arm! Null stress! Og det er både koselig og spennende å få nye venner her inne!
Jeg har nok opplevd mer stress og frustrasjon rundt noen av rundene med “haraball” enn det jeg har gitt utrykk for.
Men bloggen har gitt meg mer moro enn bekymringer. Ellers hadde jeg vel ikke fortsatt.
Grattis til bloggen!! 😀
Takk!