Det var en tankevekker da jeg skrev innlegget Om griser. kjærlighet og unger i trassalderen…. og fant ut at jeg vektet velferden til griser i svineproduksjonen som viktigere enn min og Gamle Gubben Grås sin kjærlighetshistorie. Så jeg fant ut at denne søndagen måtte stå i kjærlighetens tegn.

Vi er et aldrende par i femtiåra, så det første vi gjorde etter frokost var å ta en liten frokost-strekk på hver vår sofa.  Før vi sovnet snakket vi litt om hva vi skulle gjøre som liksom skulle være den optimale romantiske søndagen for et sånt middeladrende par som oss. Eller jeg snakket, og Gamla Gubben Grå lyttet.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg sa at jeg hadde lyst til å gå på ute-restaurant og drikke årets første utepils!
Gamle Gubben Grå lo av meg og sa at det var sjelden han hadde hørt at jeg hadde lyst på øl før kirketid en søndag morgen. Kunne denne trangen til pils og uteservering ha noe med at det for tiden var umulig og strengt forbudt i vår del av landet? Jeg ga han rett i det. Jeg er og blir en rebell!

Mens vi lå der og dormet på hver vår sofa vurderte jeg flere former for sivil ulydighet.
Det finnes sikkert kafeer hvor man kan ta en utepils eller idet minste en ute-kaffe i nabofylket Innlandet. Der er ikke verden like lukket som her. Tenkte først på Røykenvik, men det ligger i Gran kommune og den er også nedstengt. Vi måtte i så fall dra lenger.
Men nei, det er vel best å droppe det. Man skal ikke snike seg fra Viken og over i Innlandet for å drikke kaffe.

Min neste ide var å ta med seg egen kaffe, noe å bite i og dra ti Vik. Sette seg ved de store steinbordene og se ut over isen. Men nei, strengt forbudt det og. Vik er i Hole kommune. Man skal vel ikke krysse kommunegrensa heller.

Jeg tok en liten dupp mens jeg tenkte at jeg hadde i grunn mer lyst på iskrem enn på pils, og iskrem var vel fremdeles lov.

Og iskrem var temaet Pål Plassen i Norgesglasset tok opp da jeg våknet til live igjen.
Det  avgjorde saken. Gamle Gubben Grå og jeg skulle ut og finne iskrem som vi skulle spise i sola!

Vi tok med oss Charlie Chihuahua og dro av sted. Skal man nyte is, må man først gå tur.
Det ble litt byvandring i sentrum.

Jeg synes det er litt gøy at busstoppet nederst i Askveien heter Politihuset. For bygget hvor politiet holder til som ligger et kvartal fra dette busstoppet har da alltid hatt navnet “Justisbygget” på folkemunne.

Byutvikling og hva byen vår skal bli og hvordan den skal se ut er et hett tema her for tiden. Det er planer om høyhus rundt fossen i byen som har satt mange sinn i kok. Utbyggere vil bygge høyere enn de antall etasjer byplanen legger til rette for. Det snakkes om framskritt og utvikling. Men er all forandring riktig utvikling? Vi hadde mye å snakke om mens vi gikk rundt i byen.

En gang var Hønefoss Norges nest største Jugendby etter Ålesund.  Det er fremdeles noen Jugendhus igjen i byen, men det tynnes i rekkene.

Inn passasjen mellom murhuset og trehuset midt på bildet ligger det en bakgård. Der inne i bakgården startet jeg min yrkeskarriere som stoffselger. Det var ikke så suspekt som det høres ut. Det lå en stoff-  gardin- og utstyrsbutikk der inne i et ombygd uthus.  Fabrikkutsalget Jul A. Gundersen. Forløperen til det som nå er Kid interiør.

Vi tok en kaffekopp på torget og iskrem. Mannen på Mix-kiosken hadde ikke det største utvalget i indisken. Men det ble kaffe og is. Det var jo målet for turen.

Etter en liten pause fortsatte vi rundturen. Vi stoppet og innom Clint for litt mer take-away kaffe. Viktig å støtte det lokale næringslivet i disse dager.

Det var og den litt dårlige unnskyldningen for å svinge innom Circle K på hjemveien og kjøpe med en burger til hver.

Om vi fant romantikken på vår vandring gjennom byen er jeg usikker på. Men vi hadde en koselig stund sammen, det er romantikk nok for meg.

Det viktigste er vel å gjøre ting sammen som vi begge setter pris på. Så får vi se hva resten av kvelden vil bringe.