Jeg måtte lufte ut litt frustrasjon I går. Men etter en god natts søvn innser jeg at jeg er fornøyd med det aller meste som ble bestemt på landsmøtet. Det er heller ikke alltid det er å vinne de sakene som skaper de største debattene som er de største seirene.
I september sto flere av oss fra Rødt Ringerike nedr på Mælingen og fortalte stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund og lokalavisa at vi ville få Rødt på stortinget til å endre synspunkt på hvor Ringeriksbanen skulle gå. Det skulle vi gjøre ved å få til et landsmøte vedtak som forpliktet Rødt sine folk på Stortinget til å jobbe for det vi ønsker, å velge en trass’e for Ringeriksbanen som ikke går gjennom det værnede området på Mælingen.
Når forslaget til arbeidsprogram kom senere på høsten mente vi at formuleringen
Kreve at samferdselsplanlegging begrenser natur-inngrep og respekterer verneområder. Prosjekter som ikke er ferdig utbygd, må vurderes på nytt for å sikre at de er forenelige med å nå natur- og klimamålene våre.
Området er vernet av den internasjonale Ramsau-avtalen som Norge har underskrevet. Prosjektet er, tross over 100 års planlegging, fremdeles bare på tegnebrettet.
Vi laget et tilleggsforslag som gikk ut på at vi presiserte at man da måtte se på Ringeriksbanen en gang til.
Tilleggsforslaget vårt ble avvist av programkomiteen. Vi kunne samlet støtte for å opprettholde det. Men siden det ikke var kommet inn noen andre endrings- eller tilleggsforslag på den formuleringen så ville ikke setningen komme opp til debatt, men bli vedtatt når alle endringene som blir vedtatt i løpet av landsmøtet er bakt inn i arbeidsprogrammet og arbeidsprogrammet som helhet blir vedtatt.
Hvis vi satt stille i båten ville vedtaket vi mener ivaretar det vi ønsker bli vedtatt.
Vi valgte å sitte i ro, og nå er formuleringen vedtatt.
Vi har altså oppnådd det vi hevdet at vi skulle få gjennom på landsmøtet da vi sto der nede på Mælingen i september. Sånn sett er jeg jo veldig fornøyd med landsmøtet. Vi fikk til det som var vår prioritet nummer en.
Kommer Ringeriksbanen opp til behandling på stortinget skal vi nok minne våre representanter på hva som står i programmet og som de er forpliktet til å følge.
