Det var en flott dag i går med sol og temperaturer rundt 20 grader. Ja, en kollega av meg delte sågar på FB at hun hadde tatt årets muligens siste bad. Vi snakker 27. september!!! Så da jeg hadde gjort så mye husarbeid som jeg syns var nødvendig, og vært privatsjåfør for Eldste Sønn tok jeg med meg Kjøteren og bega meg ut på tur. De som kjenner meg vet at ofte går turene mine på å “gå seg litt bort” . utforske nye stier og veier, for så å finne veien tilbake til bilen. I går ble det en fin tur, men muligens litt i lengste laget for både en aldrende hund og kneet mitt. Vi haltet både jeg og Kjøteren da vi kom tilbake til bilen etter bortimot 1,5 times vandring..
Etterpå tok jeg med meg soppkurven og bega meg ut på sopptur. Det var ikke det lureste jeg hadde gjort. Ikke fant jeg noen sopp. Det begynner nok å bli litt sent i sesongen her nede i lavlandet, for det jeg finner av sopp er gammelt og markspist. Da jeg hadde gått en stund begynte også kneet å gjøre vondt. Eller vondt har det vært siden jeg ødela meg i fjor sommer, men virkelig vondt. Oppmerksomheten ble kanskje litt mer rettet mot kneet enn mot eventuelle sopp men jeg tror ikke jeg gikk glipp av den helt store fangsten.. I
Innen jeg kom til bilen hadde jeg gått i en og en halv time til, benet verket fra kneet, gjennom leggen og helt ned i ankelen. Det ble ikke bedre av at jeg rett før bilen skled i en leireflekk med det gode benet og fikk en liten vridning der og. (Men kneet holdt! Det var jo slik jeg brakk det andre i fjor…)
Godt å komme hjem og legge meg på sofaen med avisene mens Gamle Gubben Grå lagde hjemmelagde wienersnitsler på kjøkkenet. Da hadde han og guttene vørt ute med Kjløteren på en ny tur. Etter middag tok jeg en to-timers Power-napp på sofaen før jeg krøp til køys.