I dag ble det kjent at kronprisesse Mette Marit både har overnattet i ett av husene til Epstein og sendt SMS og mail med han senere enn hun har innrømmet tidligere. Mediene gosser seg, og jeg sukker litt oppgitt. Kan ikke media gi den dama ei liten pause? Har hun ikke nok for tiden? Hun er syk, sønnen hennes skal gjennom en rettsak for en mengde alvorlige forhold nesre uke, og nå må hun altså sitte å forklare gamle sms og tannlegebesøk.

Hvis det er noe i de nyeste offentliggjorte Epsteinpapirene jeg fatter interesse for av det som har kommet frem så langt så er det hvorfor barna til Mona Juul og Terje Rød-Larsen blir tilgodesett med 5 millioner dollar hver i testamrntet til Epstein. Tvillingene var 19 år gamle da Epstein fant det fornuftig å skrive de inn i sitt testamente. Jeg aner selvsagt ikke hvordan mektige finansfolk og diplomater agerer, men er det vanlig å tilgodese barna til forretningspartnere i testamente?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Finner det og interessant at Torbjørn Jagland visstnok skal ha bedt Epstein om litt økonomosk bistand slik at han kan kjøpe en leilighet i Oslo til 10 millioner. Arbeiderpartifolk er ikke hva de en gang var. 10 millioner er liksom ikke summen på en arbeiderbolig.

Mona Juul og Terje Rød-Larsen hørte eller hører vel og til Arbriderpartiet. Arbeiderpartiet er helt klart ikke hva det en gang var. Kanskje ikke så rart at politikken også endrer seg fra det man tidligere forbandt med arbeiderparti-politikk.

Forresten litt rart at Jagland ikke hadde økonomi til å finansiere egen bolig, tatt i betraktning alle de godt betalte vervene han har hatt. Kanskje han bare valgte bolig i feil prisklasse?

Jeg er usikker på hvem jeg skulle sendt mail til hvis jeg fantaserte om å kjøpe en leilighet i 10 millioners klassen. Banken er utelukket. De ville nok, av forståelige grunner, ristet på hodet av et slikt beløp og bedt meg stikke fingrene i jorden og finne en bolig i en litt lavere prisklasse.

Jeg er ikke missunnelig. Tror ikke det er noe å missunne folk å bli koblet til Epstein.

Så i dag sender jeg noen medfølende tanker til Mette Marit og ungene til Rød-Larsen. De har nok helt uskyldig havnet i det testamente.

Nok en gang skal denne kjerringa skrive om noe hun har minimal kunnskap om. Geriatrix er på plassen over meg på topplista. Innlegget til Geriatrix handler om en sport jeg kan svært lite om, og det handler om en tackling som har foregått på en ishockeykamp på Gjøvik. En kamp som jeg selvsagt ikke har sett. Ikke det at det hadde hjulpet. Jeg kan lite om ishockey og kan ikke bedømme en tackling og hvorvidt den er innenfor regelverket eller ikke.

Jeg aner ikke om denne tacklingen mest var et uhell eller en stygg tackling. I lokalavisa vår her på Ringerike blir hendelsen skildret slik:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gjøvik Hockeys Vincent Reimer kom i stor fart inn i Ringerikes sone. Der ble han taklet så hardt av Dennis Ryttar at han slo bakhodet i isen så hjelmen sprakk. Ryttar fikk to minutters utvisning, og Reimer ble hjulpet i garderoben. Ambulanse ble tilkalt og Reimer ble fraktet til sykehus.

En skikkelig tøff hendelse for ishockeyspilleren som måtte på sykehus, det kan vi være enige om. Samtidig antar jeg at Geriatrix har rett når han skriver

Det er ingen som vil at spillere skal bli skadet. Jeg påstår også at i mer eller mindre 100% av alle hendelser så er det ikke “å skade” som er meningen.

Det er vel slikt som kan skje i kampens hete. Ishockey er en tøff sport.

Jeg ønsker Gjøvikspilleren God bedring! og håper han snart er tilbake på isen.

I dag måtte jeg på sykehuset å ta noen blodprøver. Jeg skal til benterthetsmåling til uka, og da krever det noen blodprøver i forkant.

Kjapt gjort. Kom, trakk kølapp, og var ferdig i løpet av ett kvarter etter at jeg entra sykehuset. Og dette hadde jeg utsatt og gruet meg til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nei, jeg er ikke redd for ei bodprøve. Ikke er jeg redd for folk i hvitt heller. Dette har jo vært hverdagen min i 30 år.

Det er nettopp der utfordringen ligger. Dette var en del av hverdagen min. Det er det ikke lenger.

Jeg liker ikke å bli minnet på livet som var. Jeg liker ikke å treffe på tidligere kollegaer. I det minste ikke på sykehuset. Og jeg liker overhode ikke at de har endra på ting, som å flytte plassen for blodprøvetaking. Dette var jo stedet jeg i mange år kjente alt og alle.

Nå er det gjort, og jeg sitter her på senteret med en kaffe-latte. Har fortjent det, eller jeg unnet meg det. Det er fredag.

Selvsagt gikk det greit. Fort gjort, og jeg så bare ett menneske jeg kjente. Hun i skranken jeg måtte spørre hvor de hadde gjort av blodprøvetakinga. Tok meg ikke tid til noe tørrprat. Ønsker jo å fremstå som like travel og effektiv som jeg var den gang da. Litt usikker på hvem jeg prøver å lure. Mest sansynlig meg selv.

Så var det tid for mat igjen. Spis og spar er på plassen over meg på topplista, og jeg regner med at alle er spente på hva denne kjerringa hadde til middag i går.

Det var pølselapskaus. Lagde så stor porsjon på onsdag at vi har hatt middag i to dager. Vi er ikke så mange her hjemme.

Jeg hadde en  rest av kokte grønnsaker fra middagen dagen før. Da passer det godt med lapskaus for å få brukt de. Kjøpte en pose lapskausblanding, og en pakke wirnerpølser som jeg fant i billigkroken på coop. Så da var det bare å varme grønnsakene, putte oppi et par buljongterninger, kutte opp pølsene og ha de i gryta.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

God, rimelig og mettende middag.

Har fått med meg at det er inn i år å mimre tilbake til 2016. Jeg har tenkt at 2016 var det året jeg virkelig var på topp. Jeg fyllte 50 det året, og jeg husker 50-års dagen min som en fin markering hvor jeg var trygg på og stolt av hvem jeg var. I kveld har jeg lest meg gjennom blogginnlegg fra den tiden, og mimret tilbake.

Jeg startet januar med en idé om at jeg skulle slanke meg. Vel, det holdt vel en fjorten dagers tid før jeg forkastet det prosjektet..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Interressant å lese innlegget Tenker på deg… hvor jeg viser stor omtanke for en bekjent jeg var engstelig for at skulle jobbe seg i hjel. Det virker ikke som om jeg innså at jeg var i ferd med det samme selv. 2 år senere var det min tur til å møte veggen.

I 2016 var fremdeles Den halvgale perseren en del av vennekretsen min. Ting skjedde så slik er det ikke lenger. Jeg tenker på henne og lurer på hvor hun er nå, hvordan hun har det – og hvilke tanker hun har om det som skjer i Iran nå. Hadde vært gøy å dele en flaske vin og skravle litt igjen. Lurer på om jeg skal forsøke å få kontakt – og om hun ønsker kontakt.

Når jeg tenker tilbake er jeg liksom på topp i 2016, men jeg ser i et innlegg at jeg reflekterer over at jeg nok ikke har en kropp som kommer til å holde ut i radiografyrket til jeg er 67. Litt interressant å lesr. Antakelig begynte jeg å bli sliten, selv om jeg nok ikke innrømmet det for meg selv en gang.

I innlegget Ikke rart jeg blir sliten…. skildrer jeg hverdagen min på den tiden ganske godt. Og nei, det er ikke rat jeg var sliten – men du så engasjerende det livet var.

Oppussing av hytta drev vi og med. Det var nok å drive med. Hvor hentet jeg all energien fra? Eller muligens jeg ikke hadde så mye energi. Leser at jeg øvde meg på å klare å si nei når jeg ble spurt om noe jeg egentlig ikke hadde overskudd til. Lyktes sjelden i å si nei.

Endelig var det somnerferie. Jeg tror jeg trengte det. Litt stress, selv om det er ferie. Alltid til tjeneste… forteller litt om hvor vanskelig det var å lande når jeg fikk ferie.

Men vi hadde noen flotte feriedager på Bud på vestlandet. Det var en fin uke.

Så fyllte jeg 50 år – jeg? Og ja, når jeg leser om hilsner jeg mottok blir jeg rørt også i dag snart 10 år senere. Jeg levde et flott liv den gang. Det gjør jeg nå og, selv om det er et helt annet liv.

Et operert hjerte er et operert hjerte…. Overskriften og teksten lyser mot meg. Når tok jeg EKG sist? Mulig da jeg ødela ankelen i 2021. Men hvor ble det av planen om å ta å kontrollere det hjertet med jevne memmomrom. Mulig noe jeg burde nevne for fastlegen?

Det begynner å demre for meg hvorfor jeg til slutt møtte veggen når jeg leser innlegget Jeg skulle ha vært i Drammen….

Turbo kom inn i livet vårt. En hund som virkelig levde opp til navnet sitt. Det har vært noen hunder gjennom årene…

Når jeg nå har bladd meg gjennom 2016 ser jeg helt klart hvorfor veggen kom brutalt og hardt i møte med meg i 2018. Litt overrasket at jeg faktisk klarte å henge med helt til 2021 før det ble helt slutt på livet jeg elsket.

I dag følte jeg for en litt rolig dag.  Restitusjon snakket de om på treningsleieren. Jeg har fått større og større forståelse for at det er viktig, selv om jeg fremdeles sliter med dårlig samvittighet hvis jeg sitter med nesa i ei bok eller tar en strekk på sofaen midt på dagen. Spesielt på dager som i dag når sola skinner.

Ikke det at jeg har sittet med nesa i boka eller sløvet på sofaen i hele dag. Litt har jeg fått utretta. Men som vanlig legger jeg mer merke til det jeg ikke har gjort enn det jeg faktisk har gjort.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den lista over alt jeg burde eller skulle ha gjort er til enhver tid utrolig lang. Ryddet i boder, vasket gjesterom, måkt terrassen, klipt håret… slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Likevel valgte jeg en time eller to med kaffekopp og bok i dag. Det gjorde godt. Det samme gjorde den lille strekken jeg nettopp tok på sofaen.

Nå skal jeg starte med å lage middag. Med fornyet energi rekker jeg nok litt mer før jeg tar kvelden, selv om jeg ikke tror det blir verken snømåking eller bodrydding i dag.

Noen ganger har jeg bare lyst til å holde sengen, legge hele hodet under dynen og late som om omverdenen ikke eksisterer.  Det er muligens ingen hemmelighet at selvmedlidenheten har vært rimelig fremtredende de siste månedene.

Natten har ikke vært spesielt god. Jeg har vært mye våken, og krroppen har mange vondter. Jeg kom meg ikke opp av senga før kl 07.30, og det er sent for meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så står jeg opp og leser det siste innlegget til Vivian, og blir flau over hvor sutrete jeg kan være til tider.  Sammenlignet med Vivian er det overhode ikke synd på meg.

Det som avbryter nattesøvnen min er at jeg våkner av at kroppen er vond og må finne en ny stilling. Når jeg får snudd meg hender det at jeg sliter med å finne søvnen igjen.  Det er slitsomt når nattesøvnen blir for oppdelt.

Slitsomt med oppdelt nattesøvn, men jeg kan i motsetning til Vivian snu meg selv når jeg føler for det. Det kan ikke Vivian.  Når hun og kroppen hennes føler for å skifte stilling antar jeg hun må tilkalle nattevakten (Jeg mener hun har det.)

Jeg reflekterer litt over det. At selv om kroppen er vond kan jeg i det minste endre stilling når jeg føler for det.  Jeg antar at det vil ta litt lengre tid å finne en god stilling hvis andre skulle snu på meg.  Kanskje ville jeg og bli liggende litt lenger før jeg tilkallte hjelp for å bli snudd. Ville nok ikke gjøre det enklere å finne tilbake til søvnen.  Jeg konkluderer med at jeg er heldig som kan snu på meg selv så ofte og mange ganger jeg vil i løpet av natta, vel vitende om at enkelte netter ligger jeg knapt i ro og snur meg flere ganger i timen.

Vivian er plaget med trykksår. For å avhjelpe det har hun tatt kontakt med ergoterapeuten sin  og bedt henne bestille et vendesystem til sengen hennes. Det venter hun fremdeles på.

Trykksår eller liggesår som det også blir kalt kan føre til alvorlige og livstruende komplikasjoner dersom de ikke behandles raskt, inkludert dype infeksjoner i hud,  underliggende vev og bein.  Sår kan medføre store smerter, redusert livskvalitet og langvarig sårbehandling,  ofte i uker og måneder.  Så hvorfor må Vivian ligge å vente i dager, og uker på det vendesystemet? De finnes, ligger garantert på et hjelpemiddellager ikke alt for kangt unna. Hvorfor er det ikke bare å få det i en bil og frakte det til Vivian? Eventuelt fortelle Vivian hvor det kan hentes.

Behandling av ett enkelt trykksår kan koste fra over 12 000 til nærmere 170 000 kroner, og forebygging anses som langt billigere enn behandling. Trykksår utgjør en betydelig belastning for både pasienter og samfunnet, med estimerte kostnader på mellom 1–3 milliarder norske kroner årlig.  Kommunen ville helt klart spart både penger og ressurser ved å bidra til å forwbygge trykksår.  Et argument byråkratene en slik anskaffelse må gjennom ofte skjønner langt bedre enn pasientens ve og vel.

Om ikke trykksår og alle andre utfordringer ALS bringer med seg for Vivian har hun og fått tannverk.  Til hun kommer seg til tannlege trenger hun en antibiotikakur.  Hun tok kontakt med tannlegekontoret, og ventet hele dagen til ingen nytte på at de skulle ringe opp igjen.  Slikt er dprlig service, og dårlig pasientbehandling. Bare nevner det.

Til slutt ser ikke Vivian annen rå enn å ta kontakt med lungespesialisten sin for å få resept på antibiotika!

Jeg forstår godt hvorfor Vivian tar kontakt med en lege hun vet stiller opp. Det jeg ikke forstår er hvorfor det er nødvendig. Vivian mottar så vidt jeg vet tjenester fra kommunens hjemmesykepleie. Hvorfor kan ikke de fikse en resept på antibiotika? Eller fastlegen? Vivian burde være en pasiwnt med kjent sykehistorie. Det kan da ikke være så mye å be om litt antibiotika? Burde kunne fikses med noen blikk på tastaturet.

Det sies at man må være frisk for å være syk. Vivians historie er vel et godt eksemoel på det. For selv når kreftene langsomt svinner og man virkelig trenger omsorg og pleie så må man fremdeles ha krefter til å kjempe for å få den hjelpen man trenger.

Jeg sjekka både Yr og Storm. Ikke noe nedbør på mine kanter. Jeg antar de hvite flakene jeg så dale fra himmelen var ren innbildning og dro av sted. Målet for turen var Høvdingen der ute i min barndoms dal.

Det falt fremdeles hvite flak fra himmelen da jeg stoppet på Coop for å handle, men det var som sagt sikkert bare innbildning. Jeg skuet uttover mot bygda. Rimelig hvitt mot åskammen. Hadde jeg ikke sjekket Yr og Storm kunne jeg ha trodd at det snødde der ute. Det ville vi ha antatt i gamle dager når vi ikke hadde moderne teknologi og apper til å fortelle oss hvordan vær og føreforhold er.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Appen for føreforhold sa forresten at det var stor fare for glatt vei. Jeg prøvde å neglisjere det. Jeg mener, den samme appen sa at over Snyta og på Ask var det rene sommerføre mens resten av kommunen hadde stor fare for glatt vei. Heldigvis har jeg en gammel bil, snart veteran, så den kommer ikke med stadige oppdateringer på føreforhold mens jeg kjører.

Det var tildels glatt, og jeg kjørte som den kjerringa jeg er. Den appen med føreforhold hadde i det minste rett. De som sa 0% sansynlighet for nedbør hadde ikke like mye rett. Det fortsatte å falle snøfiller ned fra himmelen.

Da jeg svingte av fra fylkesveien og tok veien ned mot fjorden måtte jeg holde lav fart. En eldre mann med topplue og hette gikk midt i veien. Han hørte ikke at det kom bil bak seg. Hadde sikkert ikke noen app som fortalte han det heller. Her er det knapt trafikk, så jeg lot han rusle i fted. Redd for at et klemt i hornet kunne fått han til å ta noen litt for raske bevegelser på glatta. Ikke pent å skremme lårhalsbrudd på tidligere sambygdninger.

Mannen oppdaget meg til slutt, så da kom jeg forbi.  Jeg har som sagt en gammel bil. Den lager litt lyd.

Jeg er ikke så glad i bakken opp til Høvdingen. Har som kjent stått fast i den bakken og mått rygge ned igjen på glatt føre noen ganger. Gad ikke det i dag, så jeg parkerte nede og tok beina fatt. Bevegelse har da aldri skadet noen.  Har som tidligere nevnt gammel bil uten antispinn, autopilot eller teknologi som overtar kjøringa. Ikke har jeg 4-hjulstrekk heller.

Hyggelig besøk hos Høvdingen. Kaffe, wienerbrød og gamle historier. Etter et par, tre timer ruslet jeg ned igjen til bilen og kjørte i rolig fart tilbake til Drømmehuset. Det falt fremdeles hvite snøfiller fra himmelen uten at det virker som om Storm og Yr har fått det med seg.

Trygt hjemme igjen ble det en strekk på sofaen. Ryggen og kjerringa trengte det. Hadde jeg hadde hatt en slik treningsklokke hadde den muligens vært uenig i det. En app hadde sikkert fortalt meg at jeg trengte å bevege meg mer for å forbrenne wienerbrødet, at jeg fremdeles trengte en god del flere skritt før den ble fornøyd og at jeg i grunn er ei lat kjerring. Heldigvis har jeg ikke noen slik klokke eller slik app.

Tenk deg at Jonas Gahr Støre skulle ha skrevet på sosiale medier at  Justisdepartementet og Stortinget gransker stortingsrepresentant  Marian Abdi Hussein  (SV) som forlot Somalia med INTET, og nå sies å ha verdier for mer enn 40 millioner kroner . Tiden vil avsløre alt. 

Det ville blitt reaksjoner, ikke sant? Støre måtte ha svart på hva han begrunnet en slik uttalelse med,, og helt klart legge frem bevis for sine beskyldninger. Hadde ikke beskyldningene hatt rot i virkeligheten hadde det fort blitt spørsmål om Støre var rett mann til å lede landet. Ap hadde på ny stupt på meningsmålingene og Debatten hadde fått seertall som på Fredrik Solvangs tid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grunnen til at jeg bruker Marian Abdi Hussein i dette eksempelet er at hun er en stortingsrepresentant med somalisk bakgrunn.

Nå tror jeg aldri vi ville få oppleve et slikt scenario her. Støre er ved sine fulle fem, og ville aldri kommet med en slik uttalelse. Ikke på sosiale medier, og heller ingen andre steder.

Men vi fortsetter tankeeksperimentet.  Tenk om Støre flere ganger hadde hevdet at Hussein kommer fra et land som er en katastrofe, og omtalt henne og vennene hennes som søppel.  Hvem ville det skade mest? Hussein eller Støre?

Jeg er rimelig sikker på at partikontoret til AP ville rådetvStøre til å komme seg til fastlegen og skaffe seg en sykemelding umiddelbart, gjøre seg utilgjengelig for pressen til han har kontroll på hva han sier,  be kona gjemme mobil, pc og nettbrett – og umiddelbart starte prosessen med å få valgt ny partileder.

Hvis til alt overmål Marian Abdi Hissein ble angrepet på talerstolen på et folkemøte på Stovner dagen etter,  ja da tror jeg fort Støres  politiske karriere ville være over. Pensjonist neste. Og det helt uavhengig av om Støre befant seg på en helt annen kant av landet da angrepet fant sted, og ikke hadde annen tilknytting til angriperen enn at han alltid hadde stemt på Arbeiderpartiet.

Sånn er det i Norge. Sånn er det ikke i USA. Der slenger presidenten ut av seg slike uttalelser uten at de har rot i virkeligheten uten at det virker som om det får de store reaksjonene. Det får ingen konsekvenser for hans bresidentgjerning og han må heller ikke ta ansvar for sine uttalelser ovenfor pressen eller folket. Det virker som han er hevet over det å få kritiske spørsmål..

I går ble kongressmedlem Ilhan Omar angrepet av en mann med sprøyte mens hun sto på talerstolen på et folkemøte i Mineapolis. Ilhan Omar har somalisk bakgrunn, det er derfor jeg brukte Hussein i mitt eksempel.  Dagen før hadde Donald Trump kommet med lignende beskyldninger mot Omar som de jeg nevner i mitt eksempel.

At Donald Trumo ikke er ved sine fulle fem er en ting, men hvorfor reagerer ikke resten av USAs befolkning slik det ville ha blitt reagert i Norge?  Joda både demokrater og enkelte republikanere reagerer og tar avstand fra angrepet på Omar, men det stopper liksom der. Litt avstandstaking og medfølelse på X, og så roer det seg igjen. Ingen kritiske spørsmål til Trump, ingen oppfordring til legebesøk, ingen forsøk på å fjerne han fra makten …. Ja sånn annet enn at demokratene sikkert fremdeles håper å vinne valget i 2028. Hvis det blir noe nytt valg i 2028.

Jeg er glad jeg bor i Norge og ikke i USA. At jeg bor i et land hvor også våre politiske ledere må stå til ansvar for sine uttalelser.  Jeg finner det urovekkende at det ikke er slik i USA, og at det ikke virker som flertallet av ametikanere reagerer på det. Hvorfor de ikke gjør det har jeg ikke noe godt svar på.

Det er forskjell på å kjøre på smale og svingete veier på Kreta slik Kreta Halvorsen gjør i sitt siste innlegg,og smale, svingete norske vinterveier.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg vil  føle en enorm lettelse når mesteparten av veiene blir snø- og isfrie..

Norske vinterveier kan sikkert virke både spektakulære, ville og vakre.  De kan og virke stressende på kjerringer som meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her kommer et knippe bilder av norske vinterveier fra arkivet.