Har man hunder så må man ut på tur flere ganger hver dag.  Det er noe av hensikten med å ha hund for min del. At de drar meg ut selv når dørstokken er  litt vel høy.

Nå som jeg er alene med ansvaret for hundene betyr det at når jeg har avtaler tidlig på dagen må jeg ta morgenturen enda tidligere. Kan ikke drøye med lufteturen med hundene til jeg er ferdig med avtalen min.  Noen ganger blir det bare en kort tur de morgenene jeg må tidlig av gårde, men ut på tur må jeg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Flaks at jeg ikke har den trangen at jeg må ha på meg spesielle klær for å labbe avgårde på tur. Jeg er så stiv om morgenen at det å skifte opp til flere ganger før en kommer seg av gårde hadde gjort at jeg måtte ta hundelufteturen enda tidligere.  Det hår fint an å labbe tur med hundene, også i skogen eller på stranda uten å ha spesialdesignet tights for formålet.

Noen dager føler jeg for å bure meg inne. Kroppen spiller ikke helt på lag. Jeg føler for å holde meg inne og drive på med mitt enten det er å lage soppsoya, fordype meg i kommunale sakspapirer eller rydde kjellerboden.  Eller, når kroppen er på sitt verste, bare være helt i ro på sofaen under pelspleddet. Samme hvor mye jeg ønsker det, og samme hvor mye jeg har på programmet så må det å gå tur prioriteres flrst. Ikke bare en tur, men flere turer hver dag.

Regn er heller ingen godkjent unnskyldning for å slippe å gå ut. Ikke for meg, og ikke for hundene. Akkurat nå, klokka er rundt 7 på morgenen,  sitter jeg spent og venter på at det skal lysne av dag.  Kroppen min forteller meg at det er rått ute. Jeg bare lurer på hvor vått det er.  Joda. Jeg har både vanntett jakke og vanntette sko. Regnbukse har jeg og hvis det virkelig plasker ned. Men jo mindre jeg trenger å styre med påkledning desto bedre. Kroppen er stiv og bevegelsene går sakte i dag.

Noen mener at man ikke går skikkelig tur før man bestiger høye topper eller vandrer over vide vidder.  At jeg som gjerne labber rundt i urbane strøk ikke går skikkelige turer. Når det gjelder det å gå og sunnheten i det så er det så enkelt at hvert skritt teller. Enten det skrittet gås på asfalt, grusvei eller fjellvidder. Om du ikke har helse eller kondis til å gå Beseggen eller bestige Glitertind er det en dårlig unnskyldning for å la være å ta steget over dørstokken.

Nå går nok jeg mer i skog og mark enn det mange kanskje tror. Det er ikke direkte urbant her på Vågård hvor Drømmehuset ligger. Skogsbunn har jeg nok under skosåla hver dag, selv om det noen dager kun er stiene i Hundremeterskogen jeg trasker rundt på.

Det begynner å lysne. Det er grått, men jeg tror regnet har gitt seg. Bra, for jeg skal snart ut på dagens første tur, klokka nærmer seg 7.30.