At det ville komme en pandemi av global utbredelse har vært varslet. Man visste bare Ikke når. Men likevel varslet Så hvorfor har ikke myndighetene kjøpt inn noe så enkelt som nok gummihansker? I helgen så jeg at Helsedirektoratet var ute og etterlyste plastikkhansker til sykehusene i Helse Sør-Øst. Min arbeidsplass! Det var så jeg hadde lyst til å ta med meg en neve plasthansker fra inngangen på Kiwi. For jeg trenger plasthanskene mer på jobb i møte med covi19 syke pasienter enn jeg trenger de i matbutikken.
Våre myndigheter har vært mer opptatt av å sikre PCene sine beskyttelse mot datavirus enn å sikre de ansatte i helsevesenet beskyttelse mot virus.
Myndighetene har delt ut jodtabletter til alle skoler i Oslo i tilfelle av en atomkrig, men glemte å sørge for et stort nok lager av plasthansker og munnbind til sykehusene og andre helseinstitusjoner. Folk er sinte fordi Polen ikke gir Norge antibacken de trenger selv. Det er ikke Polen sin skyld at Norge har valgt å ikke ha et beredskapslager!
Helsevesenet er gjennom årtier systematisk bygget ned. Beredskap ble sett på som inaktiv tid. Det måtte sørges for at hvert minutt en helsearbeider var til stede på arbeid ble brukt til arbeid. Et kostnadseffektivt helsevesen hvor bunnlinja rår har ikke råd til beredskap eller en grunnbemanning som også klarer perioder med ekstra arbeidspress. ARP som jeg skrev om her er et godt eksempel på hvordan våre helseledere tenker.
Lokalsykehus er blitt bygget ned eller blitt nedlagt. Funksjoner sentralisert. Jo større jo bedre har vært mantraet. Tomme sykehussenger, ledig kapasitet, har blitt sett på som et onde. For effektivitet har trumfet beredskap. Og ikke noe er så effektivt når det kommer til smittespredning som store enheter, mange pasienter og ansatte på samme sted.
“Mellom 1.200 og 1.500 intensiv senger har vi” sa Bent Høye, landets Helseminister da han informerte Stortinget i forrige uke Det var muligens gamle tall, eller bare helt feil tall. Tall han ikke hadde belegg for. Fasiten var 289. Med mulighet for å økes til 742. Vi har allerede rundt 40 pasienter på respirator, og vi er bare i starten av pandemien. Bølgen er fremdeles på vei oppover. Man prøver å få kurven over antall smittede og syke til å flate ut, for å kjøpe seg den kapasiteten, den beredskapen man bevisst har bygget ned.
Vi som arbeider i helsesektoren har sagt ja til å arbeide både 12 og 16 timers vakter, hvis det skulle bli behov for det. Vi har sagt ja til å arbeide overtid, ekstremt mye overtid, hvis det skulle bli behov for det. De flest av oss begynner å forstå at sommerferien kan vi bare glemme i år. Alt dette bidrar vi med fordi vi må.
Kunne dere som bestemmer komme dere inn fra verandaene deres, slutte med klappinga og festtalene og skaffe oss det beskyttelsesutstyret vi trenger for å gjøre jobben vår!
Kan dere, kjære helsemyndigheter skaffe oss flere respiratorer, hansker og munnbind! Det haster!
La oss slippe å komme i samme situasjon som våre italienske kollegar. La oss slippe å stelle covi-pasienter med kun et bomullsskjerf til beskyttelse. La oss slippe og nekte pårørende å ta farvel med sine kjære fordi vi ikke har nok munnbind og hansker å gi dem.
Og når alt dette er over. Når det er på tide med evaluering. Evaluering for å lære til neste gang, til neste krise.
Husk da på å evaluere hvordan lav grunnbemanning, sentralisering, effektivisering og blind tiltro til det frie markedets evne til enhver tid å skaffe oss de ting vi trenger var med på å forsterke krisa.
Husk da på at disse faktorene er en ønsket og villet politikk. Dere kalte det New Public Management.
Nedbygging av alskens kan både rødsiden og blåsiden ta ansvaret for. De eneste de ikke kan skylde på, er vel Rødt….😎
Hva jeg har lært? At det er lite smart å plassere produksjon av en del varer i andre land. Selv om det koster å produsere her, bør det skje her. Medisiner og medisinsk utstyr. Matproduksjon er også veldig viktig. Mest mulig selvforsynt er best. At man ikke har sikret et digert lager utstyr til helsevesenet, fatter jeg ikke. Det sitter lokalbefolkning i Lyngdalsområdet i hver sitt hjem og SYR vernefrakker i kokekte gul bomull for harde livet… Hvorfor jeg får assosiasjoner til u-land er jeg ikke helt sikker på…. Stengte skjønnhetssalonger, og eier til en av dem hadde en god del munnbind liggende der. Levert til legevakten. Hurra for innbyggerne som skjønner hva dugnad er.
De syr smittefrakker og munnbind her og…
Det der har vi helsepersonell sagt i årevis! For døve ører!
Tro om våre politikere forstår alvoret i å ha et beredskapslager, og en stor nok helsesektor med nok senger og nok utdannet personell når dette en gang er over. Eller om det bare er de økonomiske konsekvensene av nødhjelpen til næringslivet som opptar tankene deres da.
Jeg tror ikke politikerne lærer av dette.
Jeg tror helker ikke de vil lære, men jeg håper
Helt tragisk!..
– Også mener de seg berettiget til vår betingelsesløse tillit! Ikke mye rart at vi har så mange som ikke følger påleggene deres, spør du meg. For å vinne tillit, og da særskildt i en sådan stund, er en faktisk nødt til å ha vist seg denne verdig i det krisen inntreffer, og det kan vel våre styresmakter neppe sies å ha gjort i nevneverdig grad i dette tilfellet.. 😛
Jeg følger påleggene. Jeg ønsker at smittespredningen og kurven over antall sykehusinnleggelser skal flate ut. At vi ikke får for mange pasienter for fort..
En av helsetoppene (husker ikke lenger om det var Høie, Guldvog eller Aavitsland) påstod på beste sendetid i Nrk her forleden at grunnen til at de ikke hadde hatt et beredskapslager av smittevernsutstyr var at dette hadde så kort holdbarhet at det ikke hadde noen hensikt, for da måtte de stadig bytte det ut (!) Holdbarhetsargumentet er senere blitt tilbakevist av flere infeksjonsleger, så det var tydeligvis blank løgn. Er ellers hjertens enig i analysen din her – man trengte hverken være helsearbeider eller rakettforsker for å forutse at dette var en varslet katastrofe. Og kan folk vær så snill bruke tid og krefter på å bekjempe katastrofen her, som å sørge for levelige arbeidskår, arbeidsro og andre praktiske tiltak som gjør at helsearbeidere og andre i samfunnskritiske oppgaver holder ut, istedenfor å være mest opptatt av at man selv kjeder seg og drive med meningsløs symbolpolitikk som applauser fra balkongene (som like gjerne kan oppleves som nedlatende av de som faktisk må stå på barrikadene nå, enten de vil eller ei, og har bedre ting å gjøre enn å stå og høre på endeløs applaus)? Og det at vi ikke har kunnet stole fullt og helt på myndighetene i dette, betyr heller at vi bør iverksette enda strengere tiltak for oss selv enn det de til enhver tid har anbefalt oss, enn omvendt. Fram til nå har det iallfall lønnet seg å ligge et hestehode foran istedenfor å vente på at de skal komme slengende etter. Så 100% etterlevelse pluss litt til er mantraet mitt for tiden.