Endelig et matinnlegg på plassen foran meg på topplisten. Begynte å bli litt lei disse fokus-prosjektene. Dette innlegget skrev jeg i forrige uke, og har ventet på et matinnlegg.
Jeg elsker jo å prøve ut nye oppskrifter. Denne oppskriften fant jeg i hytteliv 7/19, en av bladene i de eskene med blader vi hentet hjem her om dagen. Blåbærene er kjøpt på Coop. Lite med blåbær både rundt hytteveggene og i skogen her hjemme å i april…
Clafoutis er en fransk dessert som vanligvis lages ved at bær (oftest kirsebær) legges i en ovnsform og en slags pannekakerøre helles over, hvorpå hele formen bakes i ovnen. Bakverket kommer opprinnelig fra Limousin mens navnet kommer fra oksitansk.
Oksitansk er et galloromansk språk som blir talt i den sydlige tredjedelen av Frankrike, pluss i enkelte grenseområder i Italia og Spania, hvis noen i likhet med meg lurte.
Jeg leser at når andre frukter, for eksempel plommer, epler, tranebær eller bjørnebær, benyttes i stedet for kirsebær, kalles kaken i stedet flognarde. Så muligens denne blåbærkaken er en flognarde og ikke en clafoutis, men navnet skjemmer ingen. Det er en rask og grei dessert å lage.
Jeg lagde en røre av 4 egg, 2,5 dl melk, 180g hvetemel, 100 g sukker, 30 g smeltet smør og litt sitronsaft fra en halv sitron.
Helte så røra i paiformen.
Strødde over rundt 500 g blåbær, og stekte clafoutis i steikeovnen ved 220 grader i 35 minutter.
Kaken ble servert lunken med en kule vaniljeis. Gamle Gubben Grå likte den, ikke helt min greie.
Navnet skjemmer ingen – og denne hørtes bare lekker god ut. Noe jeg kunne servert f.eks. til klubb-damene mine neste klubb! Og ellers i året!
Nei, navnet skjemmer ingen. Flott til syklubb eller lignende. Og kjapp å lage.
Dette så godt ut, dette liker jeg. Litt blanding av stor muffins/formkake med fyll.
Det er stoor muffins,i såfal. Det er ei normal stor paiform.