Bloggkrig, Christchurch og ego-samfunnet….

Noen er så ufattelig rike at de kan betale 100 kroner på en isbit fløyet fra Svartisen til Dubai når drinken trenger å avkjøles.  Totalt unødvendig. De har isbitmaskiner i Dubai.
Noen får personlige traumer av å tenke på hvor stygt hårfestet er bak ørene.  Og bruker penger på å tatovere tynne, små streker for å illudere hår bak ørene.
Det siste fører til “krig” på bloggen.  For selvsagt er det krig når noen kritiserer en annen, i det minste når man kritiserer en av toppbloggerne. Det velges side og jeg er usikker på hvor mange blogginnlegg jeg har sett om denne saken i løpet av helga.

Fredag ble 49 drept i et terrorangrep mot to moskeer i Christchurch i New-Zeeland.
Jeg har ikke sett et eneste blogginnlegg som har fordømt angrepet på moskeene.
Heller ikke jeg har skrevet om terror i helgen, jeg har skrevet om snømenn.

Huset er tømt for gjester, og jeg kan sette meg ned i fred og ro med helgeavisene.
Massakren i Christchurch  går opp for meg med all sin gru.
49 drept med kaldt blod.
Skutt med rifle av en mann som filmet det hele med et kamera festet til pannen.
Filmen ble sendt live på Facebook.

New Zeeland, et land som kanskje er fredeligere enn Norge har fått sin 22. juli.

Gjerningsmannen i Christchurch har i likhet med terroristen Anders Behring Breivik skrevet sitt manifest.
Dette manifestet har han publisert på Facebook kort tid før terrorangrepet, derfor vet vi litt om terroristens tankegang.  Han er en mann som har vokst opp i en lavinntektsfamilie og har liten utdanning.

I en verden hvor noen er så rike at de kan kjøpe flybårne isbiter til 100 kroner stykke, eller tatovere små falske hårstrå bak ørene kan man fort føle at man ikke strekker til, at man er en taper når man ikke har råd eller får til det livet “alle andre lever”

Det å føle at man ikke strekker til, at man er en taper er en vond følelse.
Mange døyver den følelsen på forskjellige vis.
Med et glass rødvin….. eller fem.
Med piller og selvmedlidenhet, offer rollen
Med spiseforstyrrelser og selvskading

Noen leter etter årsaker utenom seg selv.
De forbanner samfunnet, politikerne, innvandrerne…..
…jødene, muslimene.

I mellomkrigstidens Tyskland var det jødene-
I dagens vestlige verden er det muslimene.

Unge frustrerte menn tar våpnene i hånd og skyter uskyldige mennesker under fredagsbønnen i moskeen, på politisk ungdomsleir på ei øy, redaksjonen i et satiremagasin…
…sånn kunne jeg fortsette,
Det har vært mange terrorangrep de siste årene.

Vi tar avstand fra terroren og viser medfølelse med de døde, skadde og etterlatte
Vi går i rosetog og skriver #JeSuisCharlie..
Jeg har ennå ikke funnet ut hva som er den politisk korrekte måten å vise sin medfølelse med Christchurch på.

Livet går videre.
Jeg kjøpte en dyr vin til fredagsbiffen.
Bloggerne kriger om tatoveringer bak ørene
Isbitene fortsetter sin ferd fra Svartisen til Dubai.

Unge jenter dropper maten eller kutter seg i sin leting etter lykke og det perfekte liv.
Unge gutter sitter på gutterommet og skriver på sitt manifest.

 

 

3 kommentarer
    1. Ja man kan bli deppa av å lese om all dritten. Heldigvis så e det mye vakkert i verden også. Vi må bare se etter. Fin blogg du har. Deilig å lese om anna enn sminke og mote! Klem til dæ

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg