80 sidevisninger??? Jeg ser vantro på tallet.  80???  Før pleide jeg å ha bikka 200 sidevisninger når jeg logga meg på bloggen rundt 6.30 om morgenen.  I dag morges hadde jeg 80.

Jeg kunne nå satt meg ned, tatt en selfie av mitt eget tårevåte ansikt med blanke øyne og skrevet et stakkars meg innlegg.  Dratt frem alt fra brukket ankel  via diabetes og  konstant trøtthet til de to døde barna mine. Smørt på med mobbinga fra skoletida og all annen elendighet jeg kunne komme på i farta.  Sammen med den rette overskrifta ville det sikkert gitt meg lesere, men ville det å dukke ned i alle soger og ulykker som har vederkveget meg fått meg til å føle meg bedre?  Jeg tviler på det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For 6 uker siden i dag studerte jeg innlegget til Elander som er på plass nummer 100 i dag.  Jeg lot Gamle Gubben Grå fotografere mens jeg forsøkte uten alt for stort hell å gjøre den enkleste av øvelsene til Elander.  Det kan dere lese om i innlegget her.   Sjokkert over hvor elendig det sto til dro jeg med meg Gamle Gubben Grå ut på tur i skogen her skulle det trenes!

Det endte med ambulanse, operasjon, gips og ikke belaste foten før i dag.
Vel, jeg klarer i det minste den øvelsen jeg forsøkte så desperat på den dagen med glans i dag..  Har jo knapt gjort annet enn å løfte beina opp de siste 6 ukene.  Det gjelder å se det positive.

Men tilbake til det synkende antall sidevisninger og min vandring nedover på bloggtopplista. Kommer det kun av at bunnbloggerne skriver om så mye kjedeligere temaer enn toppbloggerne, eller er det jeg som skiver annerledes om de på bunn enn jeg gjorde om de på topp?

Jeg skriver nok annerledes.
Jeg sparke heller oppover enn å tråkke på de under meg.  Satire biter mer mot de på topp, og er i grunn bare stygt hvis det brukes for å holde folk nede.

Når jeg ser på temaene, så har jeg helt klart mer greie på streik og arbeidskonflikt slik Ripsraps skriver om på plass 99 enn jeg har greie på fukt i og oppussing av bobil slik Dog og Dask skriver om på plass nummer 2.
Oppussing av bobil, jeg ar vel aldri vært inne i en bobil en gang.

Nå ha jeg aldri vært i streik heller, men jeg føler at det temaet har jeg mer kunnskap om. For jeg har jo god opplæring i temaet, sitter i lokalt konfliktberedskapsutvalg og skal i møte om konfliktberedskap senere i dag.  Natt til fredag går fristen ut mellom UNIO og Spekter. Radiografforbundet kan være i streik på fredag.  Og selv om ikke foretaket jeg arbeider ved er tatt ut i første fase, så kan steik for de medlemmene jeg representerer være et faktum om kort tid. Selvsagt vet jeg hva det vil innebære.

Jeg vet at streik betyr at man blir utestengt fra arbeidsplassen. At man får ny arbeidsgiver så lenge streiken varer. Lønna blir ikke betalt av arbeidsgiver med av organisasjonenes streikekasse. Og bare så det er sagt, vi har økonomi til å streike lenge.
Jeg vet at streik er langt fra ferie. Det er utrolig mye jobb og ikke et verktøy de ansattes organisasjon tyr lett til.  Det gjelder å ha god kontakt med media for å få frem hvorfor en streiker. Vinne sympatien.
Man skal ha streikevakter som påser at arbeidsgiver ikke henter inn annen arbeidskraft til å gjøre de streikende sine arbeidsoppgaver.
Man skal holde motet oppe og informere medlemmer.

Og man skal tenke å at når streiken er over skal man tilbake til arbeidsgiver og forhåpentligvis ha et godt samarbeidsforhold.

Hvorvidt man skal offentliggjøre navn og bilde på personer som blir dømt for å forgripe seg på barn, en form for offentlig gapestokk er problemstillingen Hjernevasket tar opp på plass 97.  Og ikke noe galt om Mamma på hjul på tredje plass, men den problemstillingen er mer spennende å reflektere over enn en fotballkamp for en gjeng femåringer.

Hvis du lurer så er jeg ikke for offentlig gapestokk.  Ikke fordi jeg har medfølelse for de som forgriper seg på barn, men fordi ingen lever i et vakuum. Å henge ut non offentlig vil ramme så mange uskyldige, som familien til den dømte. Nei, la domstolene dømme!
Men jeg synes om Hjernevasket at dommene kunne bli strengere, strafferammen øket og ikke minst ha fokus på behandling og ettervern.

OK, jeg kan gå med på at det kanskje ikke har vært så interessant med Friluftsheidi på 97. plasss og alle oss andre som har vært med på Frodiths fotoutfordring. den siste uka og postet bilder av forskjellige følelser og sinnsstemninger.
Men er det noe mer interessant med Ida Wulff på 4.plass og hennes reklameinnlegg for hudpleie.

For huden er så viktig. Huden man skal ha resten av livet.
Derfor renser jeg slavisk huden hver morgen og kveld. Starter hver dag med kollagenpulver. Går ikke ut uten solkrem.

Vel Ida, det er langt fra din til min verden.  Jeg aner ikke en gang  hva kollagenpulver er for noe

Det eneste stedet jeg motvillig kan innrømme at toppbloggerne er mer spennende enn bunnbloggerne er at Mette Ask sitt innlegg om oppussing av campingvogn er mer spennende enn Vabofamily sin endeløse oppramsing av fødselsdagshilsninger og kakebilder.
Men som sagt litt lenger opp her, jeg har overhode ingen greie på eller erfaring med oppussing av bobiler eller campingvogner.

Hvor bringer dette meg hen?  Nei, jeg skal ikke ut å kjøpe ei sliten campingvogn eller en fuktskada bobil.
Men jeg vil komme med et innlegg om steik .
Jeg vil fortsatt ha fokus på bunnbloggerne, men skrivestilen kan spisses.  Og målet er fremdeles det samme; En gang r det jeg som skal trone øverst på bloggtoppen.