Det er tidlig morgen på hytta. Sola har så vidt nådd opp over åskammen og himmelen ligger lyseblå uten en sky. Det klare været gjør at nattetemperaturen har vært lav. Vinterstøvlene måtte på før jeg bega meg med forsiktige skritt mot utedoen nede I lia. Det kan fort være glatt ned bakken.

Like stor forsiktighet må jeg nok utvise når jeg nå skal se litt på toppbloggerne og hva de skriver om. For når selv et innlegg hvor jeg er så positiv som i Hva er hensikten med denne bloggen? blir oppfattet som trakassering, ja da tror jeg nesten noen leter etter ting å reagere på. Ikke noe drar folk mer til begge bloggene enn en frisk debatt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ida Wulff og Martine Halvs har ikke kommet med noe nytt. Jeg gjør meg fort ferdig med dem.

Kokkejævel lanserer ideen om at kona hans bør begynne å blogge. Han spør leserne om hva de mener.  Og selv om han sikkert ikke er interessert i min mening svarer jeg likevel.

Om hun skal begynne å blogge eller ikke, må hun velge selv. Jeg tror det fort kunne bli en interessant blogg, for det virker som dama er super-kreativ.  Jeg har bare et lite tips å komme med hvis du Chirstine Emilie vurderer det; Kall ikke bloggen “Kokkejævel-frue”. Det er nok av “frueblogger” allerede.

Mette Ask har noen interessante betraktninger om det å blogge. Hun forteller en historie mange kan kjenne seg igjen i. Hun startet en blogg, skrev om livet sitt, delte bilder av familien på bloggen og brukte navnene på barna når hun skrev om de. Bloggen hadde få lesere, og det meste var greit.

Jeg tror mange bloggere kjenner seg igjen i det. Det er mange blogger som har ganske stor likhet med notatene man tidligere fant i dagbøker rundt om kring. En dokumentasjon av hverdagens små og store hendelser.

Så skjer det noe. Bloggen stiger i popularitet. For Mette Ask skjedde det etter at det dukket opp en tyrkisk kjærest og senere ektemann i livet og på bloggen hennes. Plutselig er det mange som leser om henne og tyrkeren – og resten av familien. Som mor er hun da engstelig for at bloggingen hennes kan få negative konsekvenser, føles som en belastning for ungene hennes.

Hun tar grep. Hun er sitt ansvar bevisst som mor og som blogger og fjerner navn på ungene og bilder hvor man ser ansiktene deres fra bloggen.  Mette Ask viser ved det et ansvar som jeg savner hos mange bloggere. Ansvaret for hva de velger å publisere.

Ansvaret for teksten ligger hos den som skriver, ikke hos den som leser.

Jeg sier ikke at folk ikke skal oppføre seg i kommentarfeltet eller når de på andre måter kommenterer leserinnlegg, blogger eller samfunnet. I likhet med bloggere og andre skribenter har også de som kommenterer et ansvar for hva de skriver.

Når jeg da hver morgen leser meg gjennom de siste innleggene til toppbloggerne, er det de som har ansvaret for hva de har skrevet – og dermed ansvaret for hva jeg leser.

Når jeg så velger å kommentere, har jeg ansvaret for det jeg skriver og hvordan jeg formulerer meg. Når mine formuleringer og tanker vekker reaksjoner, må jeg tåle det. På samme måte som toppbloggerne må tåle at det de skriver vekker reaksjoner hos meg.  Jeg skriver, kommenterer, kun det toppbloggerne skriver på sin blogg og hvilke tanker det de skriver vekker hos meg.

Mette Ask viser med sitt innlegg en reflektert holdning til sitt eget ansvar som blogger. Det tror jeg mange bloggere kan lære noe av. Det er forskjell på en dagbok og en blogg.  Som skribent har man ansvar for hva man publiserer, og hvilke følger en slik publisering kan få.

Da er det bare en blogger igjen. Mamma på hjul på tredje plass. Og Mamma på hjul skriver om noe jeg har mange tanker og meninger om, norsk helsevesen.

Mamma på hjul har møtt på “fastlegen fra helvete”. Ja jeg velger et så sterkt uttrykk.  For når en pasient som får daglig stell av hjemmesykepleien søker helsehjelp for en kjent problemstilling, hvor rett behandling hadde vært antibiotika, ja da skulle det være unødvendig å forlange fysisk oppmøte på legekontoret midt under en pandemi for å få behandling.

Om legen ikke hadde mulighet til fysisk å dra på hjemmebesøk, hadde mye kunne vært ordnet med telefon eller videokonsultasjon i dag. På Kongsberg for eksempel driver hjemmesykepleien sårbehandling assistert av sykehusleger over videokonsultasjon. Da burde det være mulig å ta bilde av en byll, sende det til fastlegen og fastlegen samtykke eller avslå antibiotika behandling.

Jeg mener det er en ønsket målsetting at flere og flere konsultasjoner skal kunne foregå digitalt. En utvikling jeg ikke er udelt positiv til, men i dette tilfellet hadde en videokonsultasjon vært en glimrende løsning.

Nå lokker Gamle Gubben Grå med frokost. Nystekt bacon ble satt på bordet foran meg.  På tide å slutte å knotte.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag? Nei, i dag tror jeg nesten innlegg blir om en flott dag på fjellet. Ute skinner sola.