Det var da ikke slik før? Høvdingen så på meg med et spørrende blikk da vi drakk kaffe i går. Han hadde hørt om et drap på Dokka. Han synes han hørte om knivdrap, skyting, trusselsituasjoner hele tiden.
Jeg gir han rett. Volden i samfunnet har garantert økt.

I lokalavisa i dag morges vakte denne overskriften min interesse.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Skapte frykt og oppstandelse på sykehuset: Helsepersonell flyktet

Saken er egentlig gammelt nytt. Handler om en som gikk berserk i akuttmottaket på Ringerike Sykehus, min gamle arbeidsplass, i juni i fjor. Saken har nå vært i retten, og gjerningspersonen har fått sin dom.

Så midt på dagen i dag er det denne nyhetsmeldingen på radioen som fanger oppmerksomheten min.

Person knivstukket på akuttmottaket i Haugesund

Politiet meldte fredag ettermiddag om knivstikking på akuttmottaket i Haugesund sykehus. Operasjonsleder besluttet å kategorisere PLIVO etter melding om pågående knivstikking på akuttmottaket, opplyser operasjonsleder Victor Fenne Jensen.  PLIVO er en forkortelse for pågående livstruende vold.

Det var ikke slik før…tenker jeg, akkurat som Høvdingen tenkte i går.

Joda. Gjennom 30 år på sykehuset  har jeg selvsagt opplevd at enkelte pasienter har blitt utagerende. Jeg husker knyttneven som sneiet hodet mitt en natt på 90-tallet, vestibylen som ble ramponert en gang tidlig på 2.000 tallet og kampesteinene som haglet inn gjennom vinduet på venterommet en natt for noen år siden.
Men jeg er overbevist om at det er mer vold, mer trusler og flere episoder nå. Mer alvorlige episoder og.
Antakelig er det bare et tidsspørsmål før første helsearbeider blir drept på jobb.
Eller det har vel alt skjedd, når jeg tenker meg om.

Det er ikke bare sykehusansatte som er mer utsatt for vold og trusler enn før. NAV- ansatte, betjeningen på apotek og ikke minst ansatte i skolen for å nevne noen.
Vold og trusler er stadig tema på møter jeg er på når man tar opp arbeidsmiljø-utfordringer for ansatte i ulike yrkesgrupper.
Det var ikke slik før. 

Tiltak som blir satt inn, i det minste i vår kommune, er skjermede skranker, kurs i konfliktdempende kommunikasjon og øvelser med VR-briller. Vel og bra! Alle tiltakene som kan gjøre arbeidstakere mer forberedt på at slike situasjoner kan oppstå – og hva de skal gjøre – da er positivt.

Likevel. Slik jeg ser det er det ikke arbeidstakere manglende kunnskap om å håndtere vold og trusler som er utfordringen her. Det er at vi har et samfunn hvor Ola og Kari nordmann raskere og oftere tyr til vold eller truer med det.
Det var ikke slik før. Hvorfor har samfunnet utviklet seg slik, og hva skal til for å snu den trenden?

Før du kaster deg over tastaturet for å fortelle meg at det er innvandringen som har skylden og at svaret på hva vi skal gjøre er å deportere alle som ikke “hører hjemme her”, tenk en gang til.
Jeg tror nemlig svaret ikke er så enkelt.

Det er ikke vanlig i andre kulture å angripe sykehusansatte med kniv, eller å true læreren med represalier hvis poden ikke kommer inn på ønsket studie.  Jeg spurte heller ikke om hvem som tyr til vold, jeg spurte hvorfor. Så kultur, religion og etnisitet er ikke svaret på spørsmålet. Det jeg lurer på er hva får mennesker i dag lettere til å ty til vold og trusler – uavhengig av hvilken religion de tilhører og uavhengig av hvor besteforeldrene er født.

Jeg har ikke svaret. Jeg er som sagt bare ei kjerring som deler mine tanker.