Når jeg endelig kom vekk fra Ukemenyenes forbannelse…. så havner jeg på plassen bak Bunny. Det er nesten så jeg tror noen på blogg.no morer seg med å rigge den lista for å se hvordan jeg takler de forskjellige utfordringene. (Det var ment som en spøk. Egentlig tror jeg ikke blogg.no bruker så veldig mye energi på oss bloggere lenger.)
Alle som har fulgt med en stund her vet at jeg egentlig ikke kommenterer Bunny sine innlegg når han er så heldig å ha den ære av å ligge på plassen foran meg på bloggtoppen, rett og slett fordi han ikke liker at jeg kommenterer det han skriver.  I dag gjør jeg et unntak. Rett og slett fordi han omtaler meg og bloggen min i sitt siste innlegg. Da tenker jeg det er ok at jeg kommenterer innlegget hans.

Bunny er en av de bloggerne som har en god penn. Han er flink til å skrive. Flink til å få frem budskapet sitt. Det siste innlegget hans er også bra. Et slikt innlegg man får lyst til å svare på, både for å si seg enig i deler av det og å påpeke noen tanker innlegget gir. Grunnen til at jeg ikke postet den kommentaren jeg skrev under innlegget da jeg leste det i går er at Bunny er en slik fyr som tar all uenighet som kritikk. Det er synd, for Bunny er en fyr jeg gjerne skulle hatt noen saklige diskusjoner med. Ikke først og fremst fordi det finnes en del temaer vi er rasende uenig i, men fordi han er såpass intelligent at en debatt kunne vært gøy. Ta det som et kompliment, Bunny. Det er ikke alle jeg ville skrevet det om.

Bunny er ikke alene om å ta en hver uenighet som kritikk her på blogg.no. Det er det svært mange som gjør, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke er spesielt aktiv i kommentarfeltene på blogg.no. Jeg har opplevd at selv de mest uskyldige kommentarer har blitt tatt ille opp, og at bloggeren nærmest biter hodet av meg i sitt svar.
Tror det er en trend i tiden. Folk blir krenket av uenighet.

Bunny har rett i at jeg aldri ville være anonym i et kommentarfelt. Jeg er ikke redd for å stå for meningene mine, ikke her på blogg og ikke ellers i livet heller.
Jeg synes det er både feigt og lite voksent å skjule seg bak anonymitetens slør når en kaster seg inn i en debatt.
Derimot har Bunny feil når han tror engasjementet mitt og når jeg virkelig fyrer løs i kommentarfelt eller blogg er et ønske om sidevisninger. Det er helst når jeg blir så engasjert at sidevisninger er det siste jeg tenker på at kanonene avfyres på dette tastaturet.

Om det finnes bloggere her som har laget seg flere nick og herjer i kommentarfeltene aner jeg ikke. Jeg leser sjelden kommentarfeltene på andre blogger enn min egen. Rett og slett fordi, som jeg skrev over, bloggere flest ønsker ikke debatt i kommentarfeltene sine. De er som en tidligere bloggkonge, de ønsker kun blodfans som er med på å styrke bloggerens ego. En hver kritisk røst er hets og man blir krenket av det minste motargument.
Et hederlig  unntak er Gry med bloggen Gryende. Der er uenighet helt innafor, og det er ofte livlige og givende debatter.

Jeg fikk med meg innlegget om den ufrivillige hjerneoperasjonen i nattens mummel og mørke som Bunny nevner i sitt innlegg, og som Bunny tenkte jeg at Nå begynner det å bli litt vel mange skrudde mennesker her inne. Men så tenkte jeg litt lenger, og så at dette er jo bare et menneske som skriker etter å bli sett. Skriker etter oppmerksomhet og omsorg.
De er det mange av her inne.
Ja, kanskje er det det som driver svært mange av oss til å sette oss ned ved tastaturet dag etter dag.
Om ikke alle nødvendigvis trenger omsorg har vi vel alle et ønske om å bli sett og lest?

Jeg savner ikke rosabloggerne med deres rumpe-oppdateringer, ville fester og eksklusive reiser. Jeg er glad for at blogg.no er overtatt av vanlige mennesker med vanlige liv. Jeg liker mangfoldet både blant bloggere og de som bare kommenterer. Det er langt fra alle blogger jeg følger, noen leser jeg svært sjelden eller aldri. Beskrivelser av ufrivillige hjerneoperasjoner er for meg et tydelig tegn på at det er en blogg jeg ikke behøver å bruke tid på. Ukemeny-bloggene er også blogger jeg aldri klikker meg inn på hvis de ikke ligger på plassen over meg på bloggtopplista, ikke innleggene om planter som en blogger deler daglig, og slik kunne jeg fortsatt.

At jeg ikke bruker tid på disse bloggene eller innleggene betyr ikke at ingen andre finner de av interesse. Vi mennesker er forskjellige. Vi har forskjellige interesser, forskjellige meninger og forskjellige måter å leve livene våre på.
Det er mangfoldet som jeg mener gjør blogg.no så bra. Her er det plass til alle.

Så i dag deler jeg ut blomster til alle de som leser og føler at de trenger en blomst i dag. Om det er fordi de trenger omsorg, ønsker å bli sett, føler på frykt for sykdommer som lurer eller bare synes det er litt lenge til helg eller lenge til vår.

Ha en fin dag!