En ekte påvirker

OK, la oss erkjenne fakta. Jeg er helt nede på en 14. plass i dag. Sånn går det når jeg flyr rundt i demonstrasjonstog og hører på appeller og taler i stedet for å holde meg hjemme ved tastaturet for å produsere blogginnlegg. Likevel vil jeg hevde at jeg er en ordentlig påvirker, influenser. Det er bloggtopplista i dag et bevis på.
Nei, jeg tror ikke alle toppbloggerne ar vært ute og marsjert i 1. mai tog mens de synger Internasjonalen. Kanskje er det ikke alle toppbloggerne som er like mye influert, påvirket heller, men jeg kan i det minste lese på denne bloggen her at jeg har hatt påvirkningsmakt på den o store og prominente bloggeren.
Allan fulgte min klare oppfordring og gjennomførte årets poolrace.

Strikkekjerring har vært ute og lett etter våren. Fristende aktivitet en dag i mai, men nei jeg tror jeg skal la det være.
Hver gang jeg begynner med vårlige aktiviteter som å plante stemorsblomster eller vaske grill laver snøen ned. I går skulle jeg bare en rask tur med Charlie Chihuahua før jeg dro på 1. Mai lunsj med Rødt. Jeg var gjennomvåt etter en runde rundt på boligfeltet her – av våt snø som dalte i store filler.
Da jeg ankom lunsjen spurte de forskrekket om jeg hadde gått hjemmefra.
Snøen fra i går har heldigvis forsvunnet, men vi har fremdeles snøflekker igjen på plena. Det er is på bilvinduene og rim på bakken.

Så her sitter jeg, inntullet i pledd og drikker varm te hvor sukkeret er byttet ut med suketter. Dere vet sunne matbytter og alt det der.

Monica skriver om en nær-hjorten-opplevelse. Jeg har opp gjennom årene hatt noen nær-elgen-opplevelser.
Når jeg tenker etter har jeg vel vært mer enn nær hjortedyrene og. Har kollidert både med elg og rådyr. Absolutt ingen morsom opplevelse.

Da jeg traff på elgen var jeg på vei fra huset i skogen til nattevakt på sykehuset. Det var mørk høstkveld med litt regn i lufta. Jeg hadde vært på dagvakt før på dagen. Litt sigen i kroppen. Like før Kjos-saga kom det en ung elg løpende ut foran bilen og jeg hadde ikke mulighet til å unngå sammenstøtet.
Elgen ble liggende i veibanen med – etter mine medisinske kunnskaper – pneumothorax – altså punktert lunge. Mulig andre indre skader og. Jeg undersøkte ikke dyret så nøye.
Jeg ringte politiet og ga beskjed, og så ringte jeg viltnemda og kveldsvakta på jobben for å si at jeg ble litt forsinket.
Viltnemda kom heldigvis raskt. Elgen ble sendt til de evige jaktmarker og jeg kunne fortsette reisen mot jobben, litt skjelven men fattet.
På vei inn på sykehuset traff jeg på vakthavende kirurg. Han hadde tydeligvis hørt om sammenstøtet. Mulig han hadde reagert på at det ikke ble byttet bemanning på røntgen, for han spurte Hvordan gikk det med elgen? Jeg svarte at Den ligger på skadestue 2 og venter på deg. Så gikk jeg til røntgen og sendte hjem kveldsvakta.
Neste morgen da vakta var slutt tok jeg bilen i nærmere øyensyn. Skjermen på høyre side hadde fått en real smell, og det hang dotter av elgbust og store blodflekker på bilen.  Sammenstøtet var nok større enn jeg hadde trodd der sent på kvelden, stresset fordi jeg skulle på jobb. Følte meg litt skjelven. Det kunne fort vært jeg som hadde havnet på skadestue 2.
Jeg trillet forsiktig ned til et verksted og fikk ordnet med leiebil før jeg tok turen hjem og fant senga.

Aud Marit beveget seg ikke utenfor døra i går. Jeg forstår henne så utrolig godt. Jeg mener når du blir møtt av store snøfiller og vinterlige forhold når du står opp og det liksom skal være mai-måned, ja da har man mest lyst til å krabbe langt under dyna og bli der.

Noe har latt seg motivere til husarbeid på fridagen, andre har brukt den til Råkenråll og øl. Jeg er så gammel at det første virker mest fristende. Andre igjen har brukt helgen til å lage ny ukemeny. Det tror jeg bare jeg forbigår i stillhet. Klikker meg videre og finner nok en ukemeny. Sukk. Ikke blir jeg fristet til forslagene de kommer med heller. Pølse med stappe eller skinnstekt hyse. Niks. Jeg har lyst på burger, men så var det det med de sunne matbyttene og fastlegen da. Dobbelt sukk.

Vibbedille har fulgt Aud Marit sitt eksempel og hatt en sløv dag. Nærmest sovet seg gjennom fridagen.
Litt overraskende. Trodde hun hadde besteget en fjelltopp eller tre. Hun har jo blitt så sporty.

Vivian har hatt en god helg med besøk av en venninne og sikkert mye kos. Jeg ser det har vært sjokoladekake på menyen.

Helt på topp, ingen over ingen ved siden, ingen i nærheten en gang ligger Tom og hans oppskrift på fiskekaker Eller, det er jo ikke egentlig en oppskrift på fiskekaker, de har han kjøpt ferdig fra butikken.
Det er altså det som inspirerer oss mest denne tirsdagen. Ferdige fiskekaker fra billigkroken på Kiwi. Er det rart jeg til tider savner Sophie Elise og Isabella Raad?

 

 

6 kommentarer
    1. De to siste du nevner i innlegget savner jeg ikke i det hele tatt. Ikke gøy å kjøre på elg og en skremmende opplevelse. Svigerdatter fikk møte med elg i vinter. Bilen var jo nærmest knust. For å komme seg på jobb lånte de våres bil. En hel måned.
      Godt at det gikk bra med deg den gangen.

      1. De to skrev i det minste sjelden om fiskekaker.
        Jeg traff nok bare litt av elgen, og det var et ungdyr. Men i ettertid har en jo tenkt at det kunne ha gått langt verre.

    2. Takk for oppsummeringen. Interessant å lese dine betraktninger. 😉
      Huff, ditt møte med elgen høres skummelt ut. Det er ikke uvanlig at man takler situasjonen der og da, men får en reaksjon litt senere. Godt det gikk så bra som det gikk.

    3. Jeg følger de to på IG…
      Men hva de selger der aner jeg ikke….
      To flotte damer i sin beste alder, beriker nok mange følgere…….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg