Antall direktører i Utsannigsetaten i Oslo har steget til tross for at det liksom ikke var det som helt var planen. Direktørstillinger i det offentlige har det ofte med å formere seg. Nå er det 28 direktører som skal styre 147 skoler og 65.222 elever.
Forresten ser jeg at hun sjefen for alle direktørene, direktør for direktørene om du vil vist nok aldri hadde sagt at det skulle bli færre direktører totalt. Det var en misforståelse. Det hun hadde ment var at det skulle være færre direktører i toppledelsen. Å ha et lederspenn på 26 ansatte var jo litt mye å holde styr på.
Den opplysningen var opplysende. Men som den vitebegjærlige kjerringa jeg er, får jeg straks to nye spørsmål i hodet.
Tenk å være Direktør, og likevel ikke være høyt nok på strå til å være en del av toppledelsen. Jeg vet ikke med deg, men hadde ikke du og følt deg litt skuffa da? For meg er en Direktør liksom den øverste lederen. The Big Boss om du vil. Det kan da ikke være så gjevt å være direktør når det kryr av dem i samme etat. Så må alle mellomledere være direktører, eller er det et tegn på at det er så mange glavalag med ledelse at alle tenkelige lederbetegnelser er brukt opp?
Og så var det det med lederspennet Jeg hører gang på gang om toppledere som ikke kan ha for mange ledere på nivået rett under seg. Et sted mellom fem og ti pleier å bli sett på som maks. Men jeg kjenner mange avdelingsledere og seksjonsledere på lavere nivåer som fort har et lederspenn på både 20 og 30 medarbeidere. Hvordan klarer de det, når disse topplederne som jeg ville forvente har både bedre lederegenskaper og mer kunnskap om ledelse ikke klarer det?
De direktørene som sitter i toppledergruppa skal ha tittelen «divisjonsdirektør». Det er en Direktør med ansvar for grunnskole, en for videregående skole, voksenopplæring og fagopplæring, en for kompetanseutvikling og elevrettigheter, så er det selvsagt en direktør for organisasjonsutvikling og fellestjenester og en for tjenesteutvikling, digitalisering og analyse. Så har vi jo direktør-direktøren. (Altså direktøren over alle divisjonsdirektørene). Hva de 20 andre direktørene som ikke fikk lov til å bli divisjonsdirektører er direktører for, har jeg til tross for iherdig googling ikke helt klart å finne ut av.
Det å sette ned lønna til folk under en omstilling er ikke greit. Da kommet fort slike som meg, tillitsvalgte, og skriker og bråker. Så alle de 20 direktørene som ikke er med i toppledelsen må jo få beholde lønna si. Hvis man mister en del ansvar et det vanlig at lønnsutviklingen stagnerer de neste lønnsoppgjørene. Men lønna blir sjelden satt ned. Det er noe med forutsigbarhet i den enkeltes privatøkonomi. Selvsagt anderledes hvis man selv velger seg vekk fra en stilling.
Like klart er det at en divisjonsdirektør må tjene mer enn en helt vanlig direktør. Hva er liksom vitsen med å være divisjonsdirektør ellers?
Jeg tror de fleste av oss er enig i prinsippet om at en leder skal tjene mer enn de hun er satt til å lede. Og når en helt vanlig lærer har en lønn på rundt en halv million, blir det jo fort godt over millionen på direktørene i toppledelsen. Hvis man for eksempel tenker seg at lederen skal tjene ca 100.000 mer enn de hun er satt til å lede, skal det ikke mange lag med ledelse til før direktørlønninger, for ikke å snakke om divisjonsdirektørlønninger og direktør-direktørlønninger fort bikker en million eller halvannen.
Vi har akkurat vært gjennom et lønnsoppgjør, ja alle er ikke ferdig ennå. Lærerne, også i Oslo, oppfordres til moderasjon. Dette unntaksåret 2020 må vi finne frem dugnadsåndene og stå på. Ingen spør om lønnsøkning når det er dugnadsånd som gjelder. Og siden lærerne ikke står på krava, men tvert i mot tar ansvar og viser moderasjon blir det mer igjen til lederlønninger. Lønnsvekst på 3.5% var jo satt av i budsjettet, og noe må j de pengene brukes til og.
Pengebruk er også et vesentlig poeng i denne saken. For Byråden og hennes Direktør-direktør har brukt penger, våre penger, som fulle sjømenn. For her er brukt millioner på hodejegere, konsulenter og ikke minst ledertrening etter et amerikansk ledertreningsprogram som garantert er mye bedre enn alle ledertreningsprogram som er utviklet her til lands.
Jeg håper forresten at de hodejegerne har blittbrukt til å finne de beste lærerne til å undervise barna. Hvis de kun er brukt for å jakte på hoder til direktør-, divisjonsdirektør- og direktør-direktørstillinger, ja da burde hodene snart rulle.
Når så kronen på verket blir avslørt.
Direktørgjengen har svidd av 12 millioner norske kroner på å planlegge og utvikle leseprøver for å teste leseferdighetene til barn og unge.
Selvsagt er det mye morsommere å bruke millioner og konsulenter på å lage sine egne leseprøver enn å bruke de leseprøvene allerede har utarbeidet og som også Osloskolene kunne få bruke helt gratis – i likhet med resten av skole-Norge. Nei bruke det samme som resten av landet det må da alle forstå at ikke går an Oslo-folk, hovedstandens borgere og deres barn ikke er som andre folk her i landet.
Inga Marie som er byråden med ansvar for utdanningsetaten forsikrer oss om at hun har tatt grep for at lønnsveksten ikke skal gjenta seg. – I det minste ikke før tariffoppgjøret 2021.
Jeg skjemmes! På vegne av Oslo kommune, og sikkert andre sløserier i det offentlige.
Men det er ikke bare der det er direktører. Jeg moret meg en gang med å se på ski-delen av Norges idrettsforbund. DER var det mye direktører der. Og bare EN controller. Ikke rart det går skeis med idretten i Norge! Og kommunene! Eller i hvert fall Oslo kommune, da!
Nei, det er mange direktører mange steder. I helseforetaket der jeg arbeider har vi så mange at jeg til slutt måtte påpeke om en av dem at “Han er ikke min direktør”. Det var han ikke heller, jeg sorterte under en annen direltør.
Oslo er jo ikke verst, her i Finnmark har vi : Finnmark sykehuset med direktør og alle de andre, helseforetaket Finnmark med direktør +++, Kirkenes sykehus med direktør +sin stab++++, Hammerfest sykehus med direktør + sin stab+++ så og ikke minst så er det klinikk Alta med direktør og en stab. Det bor 75000 til 76000 mennesker i fylket som disse skal betjene, men veldig mange må til Tromsø og Unn. Så her har vi jobb, så er det jo helse Nord da. Blir mørkeredd til det penge sluk dette er.
Vi har for mange med altfor høy lønn. Det er bare bullshit at de må ha så høye lønninger for å kapre de beste fra privat sektor. Det er attraktivt å jobbe i offentlig sektor. Det er relativt gode pensjonsordninger og ofte trygge jobber. Kjenner jeg blir irritert. Det der er akkurat som VY. Altfor topptungt.
Ja her var det mange direktører, vet de hvor de er i hierarkiet? hehe
Stor klem
Så bra at du skriver om dette. Offentlig sektor bygges så topptung at ansvar i praksis pulveriseres. Det synes også å være et hovedfokus å sørge for seg selv med røslige lønnspåslag selv om eks. kommunekassa blinker rødt. Grådighetskultur.
I vår kommune er overadministrert, og mange pynter seg med fine titler og høye lønninger selv om kommuneøkonomien er elendig. Der er utrolig mange ledere, men nesten ingen til å utføre de praktiske jobbene ute i kommunen. Et lite paradoks mht. overtall av ledere og få «arbeidere»; Det tok TRE uker fra vi etterlyste bytte av pære i et gatelys i boligfeltet, og til dette ble gjort! Vi fikk vite at beskjeden hadde gått frem og tilbake mellom ledere, seksjonsledere, så tilbake igjen, ble så liggende fordi de lurte på hvem som hadde fagansvaret, før noen endelig fikk beskjed om å utføre arbeidet.
Igjen, flott at du tar opp slike tema.
Så bra at du skriver om dette. Mange, mange fler skulle ha gjort det. Vi skulle også protestert så høylytt at alle disse direktørene hadde mistet sine stillinger. De kunne kanskje ha gjort mer nytte for seg lenger ned i systemet. Både i skole og helse. Det er forkastelig å lese om bruken av disse pengene. Respektløst vil jeg kalle det. Det sitter mange barn og ungdom rundt om på skolene som ikke får den hjelpen de trenger, pga dårlig økonomi. Jeg kan ikke fatte og forstå denne tankegangen, og bruken av penger.