Hverdagen er tilbake. Første kommunestyremøte er til uka. I løpet av helga må jeg få lest sakspapirene.
Jeg ser at Vesterntunet skal opp til behandling. Sykehjemmet som har fått en foreløpig prislapp på 1,2 milliarder. Gudene vet hva den endelige summen vil komme på. Av lokalavisas dekning av behandling av saken i Formannskapet leser jeg at politikerne der i motsetning til i Hovedutvalget kan tenke seg å se på muligheter for å få kostnadsrammen ned. Det er bra! Noen hadde og spurt hva man ville spare på å droppe kaffeen. Det var noen millioner, men ble sterkt frarådet. Hvorfor fikk jeg ikke helt tak i, eller kanskje riktigere å si at jeg ikke skjønner begrunnelsen.
Derimot virker det ut fra avisen sin dekning at flere syntes det var en god idé å droppe parkeringskjelleren. Jeg håper det ikke er flertall for et så idiotisk forslag, selv om jeg tror det vil bidra til langt mer kostnadsreduksjon enn å droppe kaffeen.
Det er bare at jeg ser behovet for parkering og ikke for kaffeen handlegata og lekeplassen. De som mener de ansatte kan gå, sykle eller kjøre kollektivt kan forsøke å finne bussen til for eksempel Åsa etter endt kveldsvakt, (Går neste dag, hvis det ikke er helg. Da går den først på mandag.) kose seg med en sykkeltur hjem til Nes i Ådal etter endt nattevakt en mandag i januar. (Det er 50 km.), eller kose seg med en rusletur ut over mot Tyristrand en mørk novemberkveld. (Det er ikke gangvei på deler av de par milene).
Mulig de som tenker det er smart å droppe parkeringskjelleren er de som har skjønt det store bildet. Nemlig at vi ikke kommer til å ha råd til ansatte på sykehjemmet når vi bruker godt over en milliard på å bygge det. Uten ansatte trenger man jo ikke parkeringskjeller. Det er sjelden beboere på dagen sykehjem fremdeles kjører egen bil.
En annen sak jeg har engasjert meg i skal og opp til behandling. Salget av drn gamle presteboligen. Her er jeg for salg. Kommunen har bevist at den ikke ønsker å ta vare på bygget, og har latt den forfalle lenge nok. Da saken var oppe sist ønsket jeg at man skulle selge til Fortidsminneforeningen og ikke på det åpne markedet. I ettertid har det kommet opp noe juridisk rundt forståelsen av testamentet til han presten som testamenterte huset til kommunen. Her må jeg lese sakspapirene nøye før jeg bestemmer meg. Vedtaket bør bli mest mulig i samsvar ned intensjonen i testamentet. Kommunen trådde visst litt feil når de kvittet seg med hytta han hadde testamentert.
Sånn ved bare å lese overskriftene på sakene er det disse to som engasjerer mest så langt. Jeg får pløye gjennom sakspapirene og se om det er flere saker jeg bør forberede innlegg på.
Godt å være i gang igjen.
