Overskriften er kanskje litt drøy. Jeg mener, det må være et enormt langt innlegg om jeg skulle skrive om absolutt ALT. Men jeg har som vanlig bare stjålet overskriften fra dagens toppblogger, Sophie Eise.

Her er det lite med adrenalinkick. Aner ikke om det kommer av at jeg aldri trener, men har mine mistanker om at forklaringa er mer komplisert enn som så.  Lite med dansing på meg for tiden. Og Skal vi danse var verken i fjor eller i år for meg – og jeg tviler på at jeg blir spurt om å være med til neste år heller. (Får jeg spørsmålet er svaret nei.) Ikke fordi jeg ikke hadde takla presset om å levere hver lørdag, men rett og slett fordi jeg ikke ville hatt kondis til slik trening, ikke ville gjort meg i paljetter, og at de som lager slike konsept neppe er på leiting etter ei kjerring i 50 års alderen på 100 kg pluss.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her er Gamle Gubben Grå og jeg når vi er i 100.  Eller 80 da som er fartsgrensa over Dovrefjell.   Og ja, det er helt klart selvutløseren sin skyld at vi ikke ser bedre ut.  Det har jeg nå lært av Sophie Elise.

Radioen melder om kuldegrader, og jeg kunne i grunn tenkt meg en over-sized ullgenser akkurat nå.  De er fine de i kolleksjonen til Sophie Elise og Dorthe Skappel.

Det er mye misnøye på jobben for tiden. Og som vanlig forventer alle at jeg skal ordne opp.  Siden jeg er 50% friskmeldt fungerer jeg liksom bare i 50%, og ligger litt på hæla med alt jeg skulle burde ha gjort.  Det stresser meg, og stress fører for tiden fort til handlingslammelse nesten panikk. hadde trengt en hel lang kontordag med et hode som fungerer.  Jeg var og god på å håndtere stress, før.  Jeg ble gira og trigga av stress.  Nå blir jeg handlingslamma. Og Sophie Elise, det er mange grunner til at folk ikke alltid gjør ting med en gang.  Ikke det at jeg legger meg ned å gråter, men heller bare utsetter det fordi det er så mye annet jeg kan ta tak i.
For tiden er det litt mye her og. Advokater er involvert i en ting som tapper meg for energi,  rasister og nynazister som truer meg er en annen ting som krever litt energi. Og i tillegg er det en  del flere stressmomenter.  Samtidig skal jeg holde hodet kaldt og takle alt med redusert energi.  Vel, jeg kjenner at jeg lever for å si det slikt.
Gamle Gubben Grå er jo der for meg, men dessverre er det  ofte han som får all frustrasjonen tømt ut over seg når jeg utslitt ankommer heimen.

Jeg forsøker å ikke gå tilbake til gamle synder og leve på baconpølse og cola.  Men på de mest stressede dagene sklir jeg ut….Skal bli flinkere.

Dagen i går var en helt vanlig møtedag. Lite med bobler og fancye kaker.  Men en leder jeg hadde møte med på slutten av dagen fant frem tvist-skåla når det ble vitset om at jeg var på krigsstien.  De som har vært på slike møter vet at en tvist-skål fort kan skape god stemning på slutten av en maraton-møtedag. Det var grei stemning i går, men ikke noe ekstra så skåla hadde antakelig ikke helt sin misjon.

Nå må jeg løpe. Ny maraton-møte dag venter.  Turner inn igjen i heimen om litt over 14 timer.  Da har jeg og rukket en avskjedsmiddag for en avtroppende ordfører.