Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har vært ute og slengt med leppa igjen. Jeg er usikker på om hun gang på gang kommer med disse formuleringene for å provosere og dermed få oppmerksomhet rundt det hun egentlig forsøker å formidle, eller om hun rett og slett snakker litt for ofte før hun tenker etter hvordan hun bør ordlegge seg. Trodde det var mye hjelp å få til kommunikasjon i regjeringsapparatet. Kanskje en ide’ for Jonas å tipse Brenna om å bruke de?

– Fattigdom i Norge har i stort egentlig endret farge. 

Det er det Brenna blir sitert på, og som får folk til å reagere.

69 prosent av innvandrerbefolkningen er i jobb, mot 80 prosent i den øvrige befolkningen.
Blant annet er det slik at seks av ti barn i familier med lavinntekt, vokser opp i en innvandrerfamilie.
Samtidig er det nå flere mottakere av sosialhjelp blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, viser ferske tall.
Dette er fakta fra SSB som man ikke behøver å diskutere.

Når Brenna nå om kort tid skal legge frem en ny politikk på integreringsfeltet så er det jo hvordan hun skal løse disse utfordringene jeg er interessert i å høre om. Hvordan skal vi få til en bedre integrering slik at vi får flere ut i arbeid og blir løftet ut av fattigdom? Det er utfordringen jeg vil ministeren skal komme med løsningen på i sin politikk. Det er jo der fokuset må ligge.

Da er det dumt at Brenna starter dette arbeidet med å bygge opp under fordommer om at de som er fattige har seg selv å skylde. De er late og gidder ikke jobbe. I tillegg hører de ikke til her. De har bare kommet for å utnytte godene her i landet. Tonje Brenna høres nesten ut som Sylvi Listhaug på repeat.

Det er farlig hvis vi legger oss til en slik “de” og “oss” tenkning. Jeg vil anta a fattigdom føles like tyngende uansett hvilken farge du har på huden.
4 av 10 barn i familier med lavinntekt har i følge statistikken ikke innvandrerbakgrunnen. Det er omtrent halvparten.  Kanskje litt feil å bruke hudfarge som en bortforklaring på et problem som er mye mer komplekst?

Jeg forventer mer av mennesker som påtar seg rollen som statsråd enn at den videreformidler gamle fordommer.
Fortell oss hvordan vi skal få til en bedre integrering. Fortell oss hvordan vi skal få flere med innvandrerbakgrunn i arbeid og ut av fattigdom. Det er å vise politisk handling, ikke å skyve gamle fordommer foran seg som en dårlig unnskyldning på hvorfor du selv ikke klarer jobben din.

Fattigdomskrisa i Norge trenger en endret fordelingspolitikk. Vi trenger et samfunn med mindre forskjeller. Dette landet har både mat og penger nok. Ingen behøver å være fattige. Ingen behøver å gå sultne til sengs. Ingen trenger å stå i matkø hvis vi får til et samfunn hvor alle yter etter evne og mottar etter behov.

Jeg er spent på den nye integreringspolitikken Brenna varsler. Jeg er spent å å studere de gode løsningene. Det virker litt dumt at den første “lekkasjen” var en formuleringer om at fattigdommen har skiftet farge.
Det er ikke fargen på fattigdommen jeg ønsker å bli opplyst om . Den er grå og trist. Jeg vil høre om hvordan vi skal hviske den vekk.