Kaffe! Jeg trenger kaffe! Denne kjerringa setter virkelig gråe hår i hodet på en stakkar.
Eller, nå har jeg jo levd sammen med denne kjerringa så lenge at hårene for lengst er gråe. Ja mange er helt hvite. Salig Tante Astrid har helt rett når hun hevdet at det var Kjerringa som gjorde at hårmanken min skiftet farge fra mørk brun til grå da jeg så vidt hadde fylt 30.
Bevis på det? Broderen. Han er ikke gift med kjerringa, ikke noen annen kjerring heller.  Han er snart 60 og har ikke et eneste grått hår. Og nei, det skyldes ikke hårfarge eller dyre frisørbesøk. Ekte mannfolk som oss bruker ikke penger på slikt tull.

For en drøy uke siden holdt kjerringa på å tilte i vinkel. Hun fant ut at jeg hadde lagt noen få ølbrikker inn på biblioteket. Jeg mener, det var jo masse stabler og esker med bøker der fra før. Så hvilken skade gjorde det om jeg satte inn en bananeske eller fem med ølbrikker?
Det er ikke bare kjerringa som er glad i gode bruktkjøp, og jeg har vel kommet over en ølbrikkesamling eller tre som jeg synes er kjekk å ha. Kjerringa kaller meg Skrotnisse! og en del andre ting som ikke egner seg på trykk.  Men det er bare kjerringa og jeg som har litt forskjell på hva det å samle er.
Kjerringa mener at hvis man samler på noe så samler man på eksklusivitet. Fine eksemplarer av det man måtte samle på. Som man oppbevarer på en måte som man kan ha glede av. Sette i album eller ha på utstilling. Litt etter hva man samler på.
Jeg derimot tenker at hvis man samler på noe, enten det nå er ølbrikker eller veteranbiler ja da er samlingen bedre jo større den er. Ta Onkel Skru for eksempel. Han samler på penger. Hadde vært litt kjedelig hvis han hadde droppet pengebingen og nøyd seg med samlinga da han hadde tjent lykke-tiøringen.
Jeg ville heller hatt en pengebinge full av penger enn en enslig mynt i et utstillingsmonter.  Sånne ting skjønner ikke kjerringa.

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Jeg forsøkte å forklare kjerringa det med pengebinge og Onkel Skrue som bader i peger.
Men hun ble bare hissig å lurte på om hun skulle fylle badekaret med ølbrikkene så jeg kunne bade i dem.  Sa og noe om at hun da ville tilsette vann og lage papp-masje av både gubbe og brikker.

Nå driver hun og rydder og styrer rundt i hele huset. Gjesterommet vil hun ha stilig og “delikat” til jul. Slik at gjester kan få en hyggelig natt der. Hun drømmer om hotellfølelse, og mener at rommet da ikke samtidig kan være lagringsrom for støvsuger og litt verktøy.  De “gjestene” er ungene våre. Begge de to ungene som  ikke bor hjemme lenger har hatt det såkalte gjesterommet som sitt rom til forskjellige tider i oppveksten. Jeg kan ikke erindre at “hotellfølelse” var det første som slo meg hver gang jeg åpnet døra til dette ungdomsrommet.

Om jeg har et par ting stablet i krokene på rommet er det fremdeles mulig å sove i senga. Er det ikke det som er det viktige?

Faren ved at kjerringa driver med denne evinnelige ryddingen er at hun kan komme over andre samlinger jeg har satt på steder jeg tror kjerringa ikke skal finne dem. Sånn som kulepennsamlinga, ølglassamlinga eller andre samlinger jeg ikke vil skrive om i et blogginnlegg. Jeg er jo rimelig sikker på at kjerringa kommer til å lese det.

Kaffe, jeg må ha Kaffe. Kjerringa har akkurat tatt en tur ned på klesrommet. Da kan det hende hun snubler  (bokstavelig talt) over et par esker med ølbrikker som jeg reddet unna fra biblioteket og satte der så lenge.