Tror dere på dårlig karma? Du vet litt sånn at skjebnen tar igjen og gir deg en på tygga når du ikke har oppført deg helt pent?  Vel, det har i såfall rammet meg i dag.

For satt ikke jeg her tidlig i dag morges og hoverte over Kokkejævel som syntes det var litt tungt å komme i gang en attende mai? Belærende doserte jeg om blasfemi, lover fra 1600-tallet og fullmåne. Det innlegget kan du lese her.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ikke før hadde jeg trykket på “Publiser” knappen før karma kom og dro til meg i bakhodet ikke bare en gang, men opp til flere ganger på rad.  Nå sitter jeg skjelvende bortgjemt på et sjalterom på jobben og klamrer meg til kaffekoppen mens jeg ber om nåde. Gudene skal vite at jeg trenger den kaffen i dag.

For hva skjedde bare få minutter etter at jeg hadde trykket publiser og det forrige innlegget lå ute på nett? Jo den til da relativt ok mandagen begynte å slå seg vrang.

“Jeg får kaste meg på krykkene” sa  jeg til Gamle Gubben Grå som merkelig nok allerede satt påkledd ved spisebordet og spiste frokost. “Da må vel jeg bli med.” svarte Gubben og reiste seg likt med meg. Jeg så uforstående på han. Vel liker jeg å tilbringe tid med Gubben, at vi gjør ting sammen, men nå skulle jeg på jobb og det burde i grunn gå greit uten Gubbens selskap.  “Skal ikke du levere Lille Bille på verksted for EU kontroll?” spurte Gamle Gubben Grå da han så mitt noe spørrende blikk.

Det hadde selvsagt jeg helt glemt.  Og jeg hadde som vanlig bare tiden av veien. Hvis vi nå kjørte nedom sentrum, leverte Lille Bille på verkstedet for at Gamle Gubben Grå så skulle svippe meg opp til sykehuset kom jeg garantert til å komme for sent på jobb. Jeg hater å komme for sent, selv om det bare er for et par minutter. Og det å levere en bil på verksted tar ikke “et par minutter”.  Når man kommer som kjerring inn på et bilverksted er min erfaring at det tar en evighet før noen bak skranken i det hele tatt får øye på deg. Og så er det ikke bare å levere nøkkelen og flakse ut igjen. Nei, det er spørsmål som skal besvares og ting som skal noteres ned i rolig tempo helt til jeg omtrent er sprekkeferdig av rastløshet. Sender jeg Gamle Gubben Grå inn tar det om mulig enda lenger tid. Da må jo han lire av seg noen morsomheter og gjerne drikke en kopp kaffe før han kommer ut igjen.

Men fordi Gamle Gubben Grå er Gamle Gubben Grå og selv etter 30 års samliv fremdeles relativt svak for min kvinnelist, får jeg overtalt han til at jeg kjører til jobben med han som passasjer. Så leverer han Lille Bille på verkstedet, og venter i byen til de er ferdig med EU kontrollen eventuelt går hjem eller finner en buss. Det viktigste er jo at jeg kommer tidsnok på jobb, ikke å gjøre hverdagen enkel for Gamle Gubben Grå, ikke sant?

Vel som tenkt så gjort. Jeg satte meg inn bak rattet, satte bilen i revers, inn med gassen samtidig som jeg dreide rattet godt mot venstre. Å kjøre ut fra sin egen gårdsplass er jo noe man gjør mer ved hjelp av ryggmargsrefleks enn ved bruk av speil, bakvindu og annet ekstrautstyr. Etter få meter sa det pang.  Det var tydelig at Lille Bille støtte på motstand. Jeg tenkte raskt og kastet et blikk i speilet. Firmabilen til Yngste Sønn sto parkert på gårdsplassen og hindret meg i å få snudd Lille Bille. Pleier ikke å være noe problem. Vanligvis drar Yngste Sønn lenge før meg, men i dag lå også han litt bak skjemaet.

Irritert setter jeg bilen i første gir og drar rattet med irriterte bevegelser mot høyre. Gamle Gubben Grå ved min side holder klokelig kjeft. Jeg kjører da raskt fremover og kjører fronten på bilen inn i kanten mot kjøkkenhagen. Fremdeles ikke et ord fra Gamle Gubben Grå. Jeg tror jeg nevnte navnet på noen høyere makter som ikke befinner seg i den kirken som illustrerte mitt forrige innlegg. Hvem var det som hadde hovert om blasfemi?

Så var det å møysommelig rygge bilen rundt hushjørnet og ut innkjørselen. Helst uten å dunke borti firmabilen til Yngste Sønn, bilen til Gamle Gubben Grå, trammen, trappa opp til trammen, en sykkel, sykkelstativ en stykk snøfreser,  hushjørnet, gjerdet til naboen, x antall sypresser eller søppelskuret ytterst i utkjørselen. Det gikk greit, men da jeg fikk bakenden til Lille Bille ut i gata utenfor og virkelig fikk oversikten over gata når sikten ikke var sperra verken av søppelskuret eller tujahekken til naboen, befant Lille Bille seg bare få centimeter foran fronten på den store søppelbilen til HRA, det lokale avfallsselskapet. Jeg skal love dere at hjertet slo et par ekstra slag akkurat da!

Litt mer våken og litt mer skjerpa kjører jeg videre. I krysset ut av boligfeltet og ut i bygdeveien Vågårdsveien, som er en blindvei inn til den lille grenda Vågårdsbygda, har jeg passe hastighet og ser grusbilen fra Myrvang som kommer kjørende så støvskyene står etter den. Jeg trenger nesten ikke bremse ned for å unngå at vi møtes. Har ikke den vikeplikt for meg, jeg kommer fra høyre?

Jeg ser og han lille gutten som løper over brua med raske skritt mot skolebussen som står og venter. De kan være litt vimsete disse små-karene på en 7-8 år og fort bruke hele veibanen. Men jeg holder lav hastighet og legger meg godt ut til siden

Vi kommer oss til sykehuset uten flere uhell, og jeg kan glad og fornøyd overlate Lille Bille til Gamle Gubben Grå. Ankommer avdelingen 07.58 ferdig skiftet til hvit pysj, og kan skjenke meg en kopp rykende varm kaffe før arbeidsdagen tar til. Gudene skal vite at jeg trenger den i dag.

En tanke slår meg etter at innholdet i den første kaffekoppen har begynt å gjøre sin virkning og klarnet hjernen litt. Kokkejævel bor oppe i Alta ikke sant? Og Alta, det er samenes rike. Jeg vet ikke om Kokkejævel er same eller har samiske røtter, men muligheten er jo til stede. Eller Kjærest, kanskje hun har sameblod i årene og har lest det forrige blogginnlegget mitt!  Jeg kjenner jeg grøsser på ryggen. Kan jeg rett og slett ha blitt utsatt for ganding?

Å gande noen, eller sette gand på noen betyr å kaste trolldom eller nærmere bestemt å kaste vondt over folk. Ganding er samefolkets form for trolldomskunst, eller utsending av ånder for å utføre forskjellige tjenester.  En gand er en slags trolldomspil som samiske trollmenn eller kvinner kan sende etter mennesker for å skade dem i følge folketroen. Det ble hevdet at samer og andre kunne sende gander over lange avstander og for eksempel spre sykdom med nordavinden til England eller Frankrike. Det ville altså ikke være noen heksekunst for en god gander å sende en aldri så liten forbannelse fra Alta og til Hønefoss for å skade meg.  Eller det ville jo være en hekse- eller trolldomskunst, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Jeg synes det er litt kult hvis jeg virkelig er gandet. At noen har kastet trolldom over meg. Jeg har alltid likt folketro og har selv av mange fått betegnelsen heks. Så selvsagt har jeg stor respekt for gammel folketro. Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder har jeg hørt.

Men samtidig er det jo litt nifst og. Hvis det sitter en illsint Kokkejævel oppe i Alta og sender trolldomspiler med ulykke og forbannelser over meg. Hva skal til for å bli kvitt en gand? Jeg leser meg nok en gang opp på nødvendig kunnskap. Det virker som det beste er å søke hjelp hos en annen trollmann, eller sjaman.  Er det noen som har telefonnummeret til Durek?