Vi var en tur og handlet i dag. En eldre mann kommer bort til meg og sier Har ikke du gått og satt deg? 
Jeg ser litt forundret på han. Totalt ukjent mann. Eldre herre. Ikke rusa eller noe slikt. Ser vennligsinnet ut.

Hvor mente du jeg skulle ha satt meg hen? spurte jeg.
Vi var inne i en matbutikk. Trodde han at jeg arbeidet der og ille ha meg til å sette meg i kassa? I likhet med meg er det flere som ikke liker de selvbetjeningskassene.
Men jeg hadde boblejakke på meg. Jeg tror ikke jeg så ut som om jeg var ansatt i denne butikken.
Så jeg sliten ut? Bleik? Som om jeg holdt på å besvime? Jeg følte meg i fin form. Trodde egentlig ikke at jeg så segneferdig ut heller.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Var det ikke du som fikk beskjed om å gå og sette deg? spurte så mannen med et lurt smil.

Da skjønte jeg. han siktet selvsagt til kommunestyremøtet i februar da ordføreren ba meg gå og sette meg.
Jeg smilte og forklarte at jeg ikke alltid var så lydig. Så nei, jeg hadde ikke gått og satt meg.
Han syntes det var bra.
Tror du han (altså ordføreren) hadde snakket slik til en mann, spurte jeg. Nei, det trodde mannen ikke.
Stå på og ikke gi deg! sa mannen da jeg gikk videre. Jeg lovet å gjøre det.

Sånne hendelser setter jeg pris på. Jeg tror at jeg trengs i kommunepolitikken. Det er godt å føle at det er behov for en.