Da Yngste Sønn var ferdig med å fly Zipliner ned Vikersundbakken og vaffel og kaffe var fortært satte vi kursen mot bilen. “Vi skal ikke ta en tur oppom Heggen kirke?” spurte Yngste Sønn og nikket mot kirken som ligger rett ved siden av hoppanlegget. Han nedla rimelig mange arbeidstimer på det kirketaket for et par år siden.
Vel, de som har fulgt denne bloggen en stund vet at denne kjerringa er relativt glad i kirker så vi var ikke vanskelige å be.
Heggen kirke ligger vakkert til med flott utsikt ut over Vikersund og området rundt. Det er en korskirke, opprinnelig fra 1200-tallet men ombygd og utvidet flere ganger senest i 1832 men med flere restaureringer også etter det. Tak, og selvsagt blikkenslagerarbeidet ble inspisert mens Yngste Sønn forklarte. Jeg tror noe av det Sønn liker best å arbeide med er kirker og andre slike gamle bygg.
Det var “Åpen kirke” så vi tok en tur inn i kirken og ble straks møtt av en blid representant fra menigheten som tilbød oss gratis omvisning hvis vi ønsket. Slikt sier man selvsagt ikke nei til. Kirkebesøket blir mer interessant når man får litt bakgrunnsinformasjon.
Hun fortalte om kirken og hvordan den var blitt utvidet gjennom historien i takt med at menigheten vokste. Litt spesielt var det at da man skulle bygge sideskipene brukte man stein fra en annen kirke i sognet Vike kirke som lå 3 km lengre nord. Man hadde ikke økonomi til å bevare begge kirkene.
Kirkebenkene var navnet med hvilke familier, hvilke gårder som hadde hvilke kirkebenker i gammel tid. Jo større gård og finere familier, jo nærmere alteret hadde familien sin plass. At familier har hatt sin faste plass i kirker etter rang og stand har jeg hørt om, men ikke at navnene faktisk står malt på kirkebenkene den dag i dag.
De flotte glassmaleriene er “nye”. De er laget av Emanuel Vigeland, lillebroren til Gustav Vigeland du vet han som har laget Vigelandsparken. Glassmaleriene er fra 1950. Litt rart at de skulle “dukke opp” akkurat I dag. Jeg leste en artikkel om Emanuel Vigeland i Klassekampen i går.
Legg også merke til det flotte malte taket I koret, over alteret. Det ble malt over på 1800-tallet og skrapet frem igjen på 1920-tallet.
I sideskipene hang det malerier av flere av de som hadde vært prester i kirken. Portrettet til den ene Simon Bendeke skilte seg ut. Eller kanskje ikke nødvendigvis portrettet men snarere ramma. Det var ikke fordi han hadde vært spesielt viktig eller noe slikt, annet enn kanskje i egne øyne. Det var rett og slett fordi han hadde bedt om det.
Bak på maleriet står det “Udhugget og Mahlet af Peder Christophersen Organist og Skoeleholder paa Modum Anno 1786 m Septembr».
Av teksten på forsiden ser man at organist og skoleholderen laget denne rammen og muligens maleriet 6 år før sognepresten døde.
«Her under Et Hvile Sted for de Jordiske Levninger av Simon Bendeke Sogne Præst til Modums Meenigheder fød 1718 den 3de Juli og Død 1792 d. 29 April Tilligemed hans tuende Huustruer Elisabet Sophia Ancher Fød 1724 den 12te Augusti og død 1755 den 17de Februarii Chatarina Elisabet Wolff Fød 1729 den 25de Julii og død 1[□]. Men for Siælen den Bæste Hviile hos Gud indtil begges Foreening paa den ærefulde Opstandelsens Dag»
Den observante leser legger merke til at det ikke står noe dødstidspunkt på Chatarina Elisabet. Det er fordi hun fremdeles levde da ektemannen folot dette jordiske liv. I følge guiden vår lå hun ikke begravet I kirken. Hun hadde forlatt Modum etter ektemannens død og guiden ante ikke hvor hun var begravet.
Ikke nok med at denne noe pompøse presten ordnet seg fin ramme,hsn forlangte og at hans hustruer og han skulle begraves under kirkegulvet. Elisabeth Sophia døde jo 37 år før presten, så det passer han på at ble fulgt. Og han fikk og ønsket sitt oppfylt. Men kone nummer to, Chatarina Elisabet fant seg altså annet hvilested. Da kirkegulvet ble restaurert for få år siden fant de rester av to skjelett. Ikke tre
Guiden vår hevdet at sogneprest Simon Bendeke og hans første hustru var de eneste som var begravet I kirken. Yngste Sønn var uenig, men ga seg uten debatt. I norskekirker.no står det at Sogneprest Anders Aal som døde i 1854 er bisatt i midtgangen i kirken. Det var sikkert forgjengeren til Bendeke, og når han kunne begraves i midtgangen var det ikke så rart om Bendeke ville ha sitt hvilested i en av korsangere når hans hustru døde året etter den gamle sognepresten. Fikk han gravlagt kona si der, var det jo bare rett og rimelig at han fikk samme hvilested
Jeg er snart ferdig med Sogneprest Bendeke, men jeg må nevne en ting til. Simon Bendeke fikk nemlig ikke bare laget en ramme til portrettet sitt. Han fikk og laget en marmortavle som skulle ligge over gravstedet til han og konene hans i kirkegulvet. Marmorplaten har teksten
«Herunder hviler velærværdige og vellærde herr Simon Bendeke fordum sognepræst for Modums menigheder fød i Christiania 1718 3 iulii død paa Modum 17 … (ikke utfylt) med sine 2 hustruer Elisabeth Sophia Ancher fød paa Lands præstegaard 1724 12 aug. død paa Sønstebye 1755 27 febr. og Chatharina Elisabeth Wolff fød paa Sandsvær præstegaard 1729 25 iulii død paa Modum 17 …» (ikke utfylt). .
Denne marmortavla ligger nå ute på kirkegården. Jeg leste meg opp på dette i etterkant, ellers hadde jeg tatt meg en større runde på kirkegården og sett om jeg fant den. Men for en type! Marmorplata er jo tydelig laget etter at han giftet seg igjen og før han døde siden dødsdato ikke er fylt inn. Og både den og ramma rundt portrettet levner liten tvil om hvor hustru nummer to versjon skal begraves! Å tenke seg for eksempel at enken etter han kunne finne på å gifte seg igjen etter hans død var nok utenkelig.
Jeg liker litt at hun Chatarina Elisabet “stakk av”. Jeg vil forsøke å finne ut hvor det ble av henne, men det får bli et annet blogginnlegg.
Guiden vår tok oss så med inn i sakristiet. Der viste hun oss denne gamle, godt bevarte messehsglen fra 1764. Jeg spurte pent om å få ta bilde av den. Jeg syntes den var kul med hodeskalle og knokler.
Hun viste oss og en kjrmpestor gammel bibel fra 1633 som var fortært kirken av Hsns Øhren fra Strømsø i Drammen. Bakgrunnen i følge teksten i bibelen var at hsn var født i området og døpt i Heggen kirke.
En liten ting til vil jeg nevne fra Heggen kirke. I muren på nordvest siden av kirken er det murt inn et lite steingods som skal stamme fra den nedlagte Vike kirke som jeg skrev litt om I sted. Til dette steingods hører det med en del sagn og overtro. Men i likhet med prestekona som forsvant sparer jeg det til et annet innlegg. Men du, skulle du komme forbi en åpen kirke på din vei gjennom sommer-Norge, ikke nøl med å ta turen inn. Kirkene våre er noen av våre største kulturskatter.
Glad i å innom kirker jeg også. Både når jeg har vært i utlandet og her hjemme.
Ja, det er noe eget med en kirke.
Takk for omvisning og historien. Jeg elsker også kirker:)
Kirker er fine av mange grunner
Takk Forr en fin omvisning. Er flott med kirker. Måtte innom Nidarosdomen da vi var i Trondheim for noen år siden. Tok en guidet tur under kirken. En opplevelse, ja det var svarte kister der nede.
Jeg har og vært i Nidaros med omvisning. Husker ikke de svarte kistene. Tror vi var på en omvisning tilrettelagt for barn, for ungene var med og de var ikke så store.