I dagens første innlegg skrev jeg på innpust og utpust om Å jobbe smartere er kanskje å jobbe litt mindre. inspirert av Doc og Dask sitt innlegg. Nå har tiden kommet til å arbeide meg oppover bloggtopplista. Og nå er turen kommet til Helsefreaken eller Vibbedille da, om du vil. Jeg får liksom følelsen av at hun ikke opplevde “helsefreak” som en rosende beskrivelse.

Og joda, kjerringa fikk med seg at Vibbedille aldri har kost seg med så mye god mat uten å bli dårlig før.
Jeg gleder meg over det. Helsefreak-betegnelsen i innlegget Ukemenyer, drama og rampestreker var en kommentar til Vibbedilles innlegg God mat hver dag hele uka, men er jo basert på de tankene innlegget gir dette litt forvirra kjerringhue.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg tror Vibbedille har klart å kutte ut sukker og hvetemel på en god måte, men det er ikke alle som klarer det.
I tillegg har det der med hvert menneske sin helt spesielle selvkonstruerte diett blitt en motegreie som virkelig irriterer meg. Jeg sier ikke at Vibbedille er slik. Men de finnes.

Folk som pirker i maten og  prediker om tarmgasser og oppblåst mage så fort de setter seg ved matbordet sammen med andre. Som skildrer diareen de hadde i fjor sommer i malende bilder mens vi andre koser oss med desserten og som får hysterisk anfall hvis de finner en ørliten baconbit gjemt under et salatblad i en Cæsar salat. Eller hvis parmesanosten i den samme salaten ikke kommer fra kortreiste, økologiske prumpefrie kuer eller er laget av havremelk.

Hvor langt jeg må gå for å forbrenne en hvetebolle har jeg aldri brydd meg om å finne ut. Ikke en havrevaffel heller.
Jeg har aldri telt kalorier. Verken de jeg har puttet i meg eller de jeg har forbrent.
Jeg sier ikke at jeg ikke burde ha gjort det. Jeg sier bare at det ikke er meg.

Jeg tror mye handler om livskvalitet.
Vibbedille har gjort livsstilsendringer som gjør henne godt. Hun har det bra og trives med de. Det er positivt.

Livskvalitet for meg er å kunne kose seg en gang i blant, også med mat som ikke er så sunt. Ikke hver dag. Ikke hele tiden. Men det å kunne unne seg en hamburgertallerken en gang i blant uten å føle at en har syndet eller er et dårlig menneske.

I dag skal jeg til byen. Unne meg en kaffe-latte. Den første på tre uker. Den kommer til å smake himmelsk. Jeg skal sitte ned og kose meg og nyte hver dråpe!
Kanskje blir jeg mer positivt innstilt til verden rundt meg etter det.